Selv om det er dokumentert at Jan Harald og Øyvind Fosse har felles forfar med femmenningen fra Fosse som ble testet i desember 2013, fortsetter de to fetrene med dette våset!
NRK mai 2014
Journalisten Hjetland refererer til undertegnede, og skriver at testen som ble tatt i 2013 viser at det ikke er noe slektskap mellom Fosse-fetrene og keiseren. Det er ikke korrekt. Det testen derimot viser er at Fosse-fetrene har en felles forfar med femmenningen fra Fosse-slekten som ble testet i desember 2013. Ingen kan pr i dag si noe om et eventuelt slektskap med keiseren. Dette fordi ingen av keiserens mannlige etterkommere i ren mannslinje enda har latt seg teste.
Fjellsiden © Det kan ikke siteres fra bloggen uten å oppgi kilde. Det kan imidlertid lenkes til bloggen.
Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten debatt. Vis alle innlegg
onsdag 28. mai 2014
fredag 21. mars 2014
Farfarens livsløgn avslørt! Del 4.
15. februar 2014 hadde Aftenposten LØRDAG et fire siders oppslag med avsløringene i Hohenzollern-saken. Mandag 17. februar sto oppslaget også i nettutgaven. Dere kan eventuelt lese del 1, del 2 og del 3 først.
Flere i Fosse-familien holder nå på å endre etternavnet "Fosse Hohenzollern" tilbake til Fosse, mens andre tviholder på navnet, og er øyensynlig ikke villig til å erkjenne fakta i saken.
torsdag 26. desember 2013
Farfarens livsløgn avslørt! Del 3.
Du må først lese del 1 og del 2?
Refleksjon
"Jeg stammer fra Harald Hårfagre!"
Mange hevder å nedstamme fra Harald Hårfagre, noe vi ser i mange anetavler på nettet, men det lar seg ikke dokumentere! Det har derfor ingen ting i en anetavle å gjøre! Like lite som private familiehistorier om at mormor eller farmor skulle være et uekte barn av en konge, keiser eller hertug har noe i anetavlene å gjøre. Vi skal se litt på dette:
 |
| Faksimile fra BA |
I 2007 var jeg en av flere slektsforskere som jobbet med Køhler-saken, der en norsk Køhler-gren påstod at deres far og bestefar, Alexander Hugo Køhler egentlig var erkehertug Johann Salvatore von Toscana, alias Johan Orth (1852-). Den gang tenkte vi at dette var det verste vi hadde vært borti når det gjaldt livsløgneres påståtte slektsskap til kongelige eller adelige. Her er Rigmor Walers samleside om saken hos Arkivverket.
 |
| Jon Otnes |
Tidligere hadde vi Bratt-saken der Jon Otnes (1919-2004) påberopte seg å være Norges rettmessige konge. Se tavlen hans her, og nedenfor på samme side den reviderte tavlen slektsforskerne utarbeidet.
Tid om annen dukker det opp familier eller enkeltpersoner som hevder å nedstamme fra for eksempel en Bernadotte, f eks denne. På illustrasjonen under ser vi at det er minst to norske familier, utenom kongehuset, som mener å nedstamme fra Kong Carl XV. Amalie Sofie ble døpt 9 måneder etter at hennes foreldre ble gift i Aker kirke, og dåpen hennes (Sofie Amalie) ser dere her. Det er selvsagt det reneste sludder at Carl XV skulle være hennes far, - en privat familiehistorie har utviklet seg til å bli noe etterkommerne tror er virkelig.
 |
| Faksimile fra Adressa 7.8.2010. |
Også i gammel tid var det de som hevdet å være av kongsætt. Mest kjent er nok Kong Sverre. For å sitere SNL Biografisk leksikon: "Sverre fortalte selv at han 24 år gammel fikk vite av sin mor at han var sønn av Sigurd Munn. Om dette er tilfelle, kan verken bevises eller motbevises, men det er lite sannsynlig. Hvorvidt han selv trodde det, eller bare søkte å legitimere sitt krav på kongemakt, er et sentralt spørsmål i Sverre-forskningen." Forøvrig viser ny forskning at Kong Sverre mest sansynlig var født så tidlig som 1144-1145, og når Sigurd Mund, hans angivelige far, var født 1135-1136, så er det klart at denne koblingen er feil. (Claus Krag 2005)
Men noen må da ha kongelige aner?
Selvsagt har en del nordmenn kongelige aner. Det er bare det at det altså ikke lar seg dokumentere. Det som ikke kan dokumenteres skal heller ikke tas med i anetavlen. Her syndes det mye. Er det stor sansynlighet for at forbindelsen er korrekt, kan man beskrive det i noten tilhørende den kvinnen det gjelder. I eksempelet over ville det da stått i noten vedrørende Johanne Haagine Syvertsdatter Haagensen.Mange har arvet gamle anetavler fra foreldre eller besteforeldre, der det kan forekomme slike konstruksjoner, dvs at koblinger eller forbindelser ikke er dokumenterbare eller er direkte feil. Jeg har også slike arvete tavler liggende.
På en av mine tavler er det en kobling mellom Filippus Fartegnson, nevnt 1411 og 1415 i Bergen, og Losnaætten, noe som ikke er korrekt. Filippus Fartegnsons ætt hadde et nært forhold til Losnaætten ved at sønnen, Samson Filippusson, var ombudsmann for riksråd Erlend Eindrideson av Losnaætt. De eneste som kan si at de har aner tilbake til Losnaætten er forøvrig etterkommerne etter Sigrid Erlendsdatter i ekteskap med Bo Flemming til Nesøya. Erlend Eindridesons andre datter, Ingjerd, var barnløs, men rik, meget rik.
Her tar jeg samtidig med at forfattere og redaktører av bygdebøker og gårdbøker ikke alltid er like etterrettelige. I Gards- og ættesoge for Vik i Sogn (2008) er den samme feilen, blant flere, gjentatt; "Gudrid Fartegnsdotter kom truleg til Tenål. Ho var av Losnaætt ..........." Dette til tross for at Lars Løberg m fl allerede i 1994 påviste at en slik forbindelse til Losnaætten ikke er historisk korrekt. Så man kan lure på om enkelte bygdebokforfattere ikke følger med i nyere forskning innen slekts- og lokalhistorie.
Jeg skal være litt ydmyk; det er klart at fremtidig forskning kan komme til andre konklusjoner enn de vi kjenner og stort sett enes om i dag. Slik har historien vist seg, og slik vil det også bli i fremtiden. Det kan derfor godt være at min etterslekt kan stryke noe av det jeg har i mine tavler i dag, eller gjeninnføre noe av det jeg har arvet etter far og morfar, men selv tatt bort. Hvem vet?
Slektsforskning og DNA
Å bevise slektsskap er ikke enkelt. Dåpsinnførslene i kirkebøkene har til nå vært vår viktigste kilde, men de går ikke lenger tilbake enn til rundt år 1700. Noen få steder er det ført kirkebøker på 1600-tallet. Dessuten vet man aldri om den som er oppført som far virkelig var barnets far.Her vil DNA i slektsforskning gi uante muligheter. Jeg har selv fått undersøkt min families farslinje og morslinje, som viser at vi tilhører haplogruppe R1a1 på farssiden og haplogruppe H på morssiden, forøvrig haplogrupper som mange etnisk norske tilhører. Eldste kjente forfar i ren mannslinje var Mogens Ytre Eide som levde rundt 1563, mens eldste kjente formor i ren kvinnelinje var Brita Pedersdatter som bodde på Ølfernes og var født ca 1739. Jeg håper noen av mine nålevende mannlige slektninger i 2. og 3. ledd vil la seg teste slik at vi også kan få kartlagt mellomgrenene; min morfars mannslinje og kvinnelinje, min mormors brors mannslinje, min farfars kvinnelinje og min farmors brødres mannslinje og kvinnelinje. Om dette blir i min levetid vet jeg ikke, men man kan leve i håpet.
 |
| R1a1 Min families Haplo-grupper H |
Så hvor i landskapet skal Fosse-saken plasseres?
Den bygger på en privat familiehistorie. Historien har nok vært oppdiktet av Anders Elias Fosse selv. Ingen ting tyder på noe annet.Moren, Karen Christophersdatter Sviggum, var født i Hafslo i 1874, og vokste opp med en enslig mor og fire halvsøsken, der alle barnene hadde forskjellige fedre. Karen og minst ett av hennes søsken var døvstumme. Karens familie var svært fattige.
Faren, Elias Andersen Fosse, var født på Øvre Fosse i dagens Meland kommune i 1869, som nummer seks av i alt elleve barn. Alt tyder på at hans barndom har vært trygg og god etter datidens forhold. Han reiste tidlig til Bergen. Han var født døvstum, sikkert ikke enkelt i gamle dager, og var derfor elev ved Bergen Døvstuminstitutt. Der han også ble konfirmert, i Domkirken i 1889, 20 år gammel.
På døveinstituttet traff han Karen fra Sviggum i Hafslo. Hun var også døvstum og ble konfirmert i Domkirken i 1892, 18 år gammel. I 1894 fikk de sin første sønn, Karl Martin. De var da ikke gift, men inngikk ekteskap i Døves kirke i Oslo i 1898. Siden fikk de fire barn: Anna Sofie i 1899, Marta Gjertine i 1902, Anders Elias i 1906 og Karen Elida i 1909.
Elias var skreddersvenn og døde i 1926, 56 år gammel. Karen døde som pasient ved Neevengården i 1928, 53 år gammel.
Anders Elias Fosse kan ha vært en urolig gutt, kanskje livlig fantasi som han ikke alltid klarte å styre, det vites ikke, men han ble i hvertfall anbragt ved Ulvsnesøy Læreanstalt som 13 åring. Der ble han også konfirmert i 1921, 16 år gammel. Anders Elias kom tidlig i konflikt med øvrigheten. Det var mindre forhold han ble innbragt for, men forseelsene gjentok seg gjennom store deler av hans voksenliv.
Anders Elias inngikk ekteskap med Hildur Marie Iversen, født 1907, i 1926. De fikk fem barn. Anders Elias døde i en mordbrann på Gyldenpris i 1983. Hildur Marie døde i 1977.
Kjell Arne Brudvik har laget en utmerket slektsside for Fosse-slekten og noen sidegrener.
Hva med keiseren, da?
Keiser Wilhelm II var en sann Norgesvenn. Dette er det ikke nødvendig å utdype. Man kan lese det selv, bl a i Svein Skotheims utmerkede bok: "Keiser Wilhelm i Norge". Men jeg kan for egen del fortelle at begge mine bestemødre reiste fra Sunnhordland til Bergen, trolig flere ganger, for å se keiseren da han var på besøk.Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen, Cristoffer Harris, gikk gjennom aktuelle kirkebøker langs kysten med det for øye å lete etter såkalte uekte barn født i passende tid etter keiserbesøkene. Han fant ikke ett eneste tilfelle. Det ble heller ikke funnet troverdige historier der en kvinne, gift eller ugift, hadde vært så nær keiseren at det kunne ha blitt barn av det. I de historiene vi kjenner så er enten årstallet feil eller måneden feil i forhold til en eventuell unnfangelse i juli måned. Det er derfor ingen holdepunkter for at keiseren har etterkommere i Norge. Et sted på Mørekysten var det forresten i en periode flere som mente de var etterkommere etter keiseren. De led nemlig av en spesiell blodsykdom, noe som det tidligere ble sagt at også keiseren gjorde. Dette kom nok av at det i bygden var mye innavl, noe som kan gi en genetisk betinget blodsykdom. Forøvrig, det var mer enn nok kvinnehistorier rundt keiseren da han var prins, både med adelige og mindre adelige damer.
"Slektsvirus sprer seg som ild i tørt gress", - og de verste virussprederne i dag er Geni og My Heritage!
onsdag 25. desember 2013
Farfarens livsløgn avslørt! Del 2.
Du må først lese del 1?
Å endre en dåpsinnførsel i kirkeboken er ikke noe Statsarkivene kan gjøre uten videre. Jeg kjenner ikke til om det tidligere har vært gjort, men det må uansett foreligge en 100 % sikker dokumentasjon på at det som står i kirkeboken er feil.
Slektsforskermiljøet var enige om at "kongebrevet" fra Juan Carlos måtte være falskt, men ikke nødvendigvis at det var fabrikkert av familien Fosse selv. Grunnen til at vi var så sikre er at Hohenzollern-slekten lever i beste velgående, -så hvorfor i all verden skulle Kong Juan Carlos sende dem en slik dokumentasjon! Dessuten var det avvik mellom brevets layout og originale brev fra det spanske kongehuset. Nå i desember ble et brev fra preussen.de offentliggjort på debattforumet, med følgende innhold:
"Dear Sir,
thank you very much for your message.
Of course there is no Norwegian branch of the House of Hohenzollern - and of course the whole story is absurd.
There is no letter of H. M. the King of Spain to the Fosse family. I have inquired at the Spanish court and got the confirmation that it is complete fake
With my best regards,
Michaela Blankart"
Familien Fosse opererte også med et navn på en mannsperson som angivelig skulle være kontaktperson, og vi avslørte raskt at denne personen opererte under falskt identitet. Om Familien Fosse her har handlet i god tro, eller ikke, vil ikke jeg ta stilling til. Jeg presenterer kun fakta og analyser.
Annen "dokumentasjon" enn "kongebrevet" forelå ikke på at familien Fosse eventuelt skulle være etterkommere etter keiseren.
Så man måtte finne andre kilder enn kirkebokens dåpsinnførsel, - kanskje det var en merknad et eller annet sted? Både da Anders Elias Fosse ble konfirmert og giftet seg står det at han var en ektefødt gutt født på Fosse i 1906.
Jordmødrene førte fødselsprotokoller over fødsler. Fra 1900 er de standardiserte og inneholder foruten navn på moren, også om hun er gift eller ikke. Jordmødrene hadde ikke avleveringsplikt for protokollene, men mange er likevel bevart enten i Statsarkivene eller i de interkommunale arkivene, IKA. 18.12. fikk undertegnede melding fra Interkommunalt arkiv Hordaland om at jordmorprotokollene fra gjeldende kommune ikke var avlevert. Fra tidligere var det klart at de heller ikke var arkivert ved Statsarkivet i Bergen.
Eneste mulighet for å finne ut om Anders Elias Fosse var en ektefødt gutt fra Fosse ble derfor Y-DNA-analyser. Det skulle ikke bli enkelt å finne en annen mannlig etterkommer etter Anders Elias sin farfar på Fosse, Anders Andersen Sagstad - Fosse, men etter noe detektivarbeid lot det seg heldigvis gjøre. Etterkommerne etter Anders Elias hadde da allerede blitt testet med Y-DNA, og det avgjørende nå var om denne testen ville være identisk.
Det er svært enkelt å ta en slik test. Man bruker en liten pinne til å skrape på innsiden av kinnet med, og materialet blir så sendt til analyse på et laboratorium, enten i Norge eller i utlandet. Så får man frem et resultat, og er dette identisk med den andre testpersonens resultat har de to mennene felles stamfar, såkalt paternal linje, dvs ren mannslinje.
Testmaterialet ble sendt inn 16.12. og resultatet kom tilbake allerede 23.12. Juleaften formiddag dro jeg til statsarkivar Yngve Nedrebø, slik at vi sammen kunne åpne konvolutten og se hva resultatet viste. Det var identisk med Anders Elias Fosse sin sønn og sønnesønns DNA-resultat, og man kan nå fastslå med 100 % sikkerhet at Anders Elias Fosse levde med en livsløgn om at han var keiser Wilhelm II sin uekte sønn i Norge. Hans etterkommere er blitt forledet til å tro at dette var en sannhet.
Ønsker du å lese hele debatten? Dere må være innlogget for å få tilgang til vedlegg i debatten.
Mine refleksjoner kan dere lese i del 3.
Å endre en dåpsinnførsel i kirkeboken er ikke noe Statsarkivene kan gjøre uten videre. Jeg kjenner ikke til om det tidligere har vært gjort, men det må uansett foreligge en 100 % sikker dokumentasjon på at det som står i kirkeboken er feil.
Slektsforskermiljøet var enige om at "kongebrevet" fra Juan Carlos måtte være falskt, men ikke nødvendigvis at det var fabrikkert av familien Fosse selv. Grunnen til at vi var så sikre er at Hohenzollern-slekten lever i beste velgående, -så hvorfor i all verden skulle Kong Juan Carlos sende dem en slik dokumentasjon! Dessuten var det avvik mellom brevets layout og originale brev fra det spanske kongehuset. Nå i desember ble et brev fra preussen.de offentliggjort på debattforumet, med følgende innhold:
"Dear Sir,
thank you very much for your message.
Of course there is no Norwegian branch of the House of Hohenzollern - and of course the whole story is absurd.
There is no letter of H. M. the King of Spain to the Fosse family. I have inquired at the Spanish court and got the confirmation that it is complete fake
With my best regards,
Michaela Blankart"
Familien Fosse opererte også med et navn på en mannsperson som angivelig skulle være kontaktperson, og vi avslørte raskt at denne personen opererte under falskt identitet. Om Familien Fosse her har handlet i god tro, eller ikke, vil ikke jeg ta stilling til. Jeg presenterer kun fakta og analyser.
Annen "dokumentasjon" enn "kongebrevet" forelå ikke på at familien Fosse eventuelt skulle være etterkommere etter keiseren.
Så man måtte finne andre kilder enn kirkebokens dåpsinnførsel, - kanskje det var en merknad et eller annet sted? Både da Anders Elias Fosse ble konfirmert og giftet seg står det at han var en ektefødt gutt født på Fosse i 1906.
Jordmødrene førte fødselsprotokoller over fødsler. Fra 1900 er de standardiserte og inneholder foruten navn på moren, også om hun er gift eller ikke. Jordmødrene hadde ikke avleveringsplikt for protokollene, men mange er likevel bevart enten i Statsarkivene eller i de interkommunale arkivene, IKA. 18.12. fikk undertegnede melding fra Interkommunalt arkiv Hordaland om at jordmorprotokollene fra gjeldende kommune ikke var avlevert. Fra tidligere var det klart at de heller ikke var arkivert ved Statsarkivet i Bergen.
Eneste mulighet for å finne ut om Anders Elias Fosse var en ektefødt gutt fra Fosse ble derfor Y-DNA-analyser. Det skulle ikke bli enkelt å finne en annen mannlig etterkommer etter Anders Elias sin farfar på Fosse, Anders Andersen Sagstad - Fosse, men etter noe detektivarbeid lot det seg heldigvis gjøre. Etterkommerne etter Anders Elias hadde da allerede blitt testet med Y-DNA, og det avgjørende nå var om denne testen ville være identisk.
Det er svært enkelt å ta en slik test. Man bruker en liten pinne til å skrape på innsiden av kinnet med, og materialet blir så sendt til analyse på et laboratorium, enten i Norge eller i utlandet. Så får man frem et resultat, og er dette identisk med den andre testpersonens resultat har de to mennene felles stamfar, såkalt paternal linje, dvs ren mannslinje.
Testmaterialet ble sendt inn 16.12. og resultatet kom tilbake allerede 23.12. Juleaften formiddag dro jeg til statsarkivar Yngve Nedrebø, slik at vi sammen kunne åpne konvolutten og se hva resultatet viste. Det var identisk med Anders Elias Fosse sin sønn og sønnesønns DNA-resultat, og man kan nå fastslå med 100 % sikkerhet at Anders Elias Fosse levde med en livsløgn om at han var keiser Wilhelm II sin uekte sønn i Norge. Hans etterkommere er blitt forledet til å tro at dette var en sannhet.
Ønsker du å lese hele debatten? Dere må være innlogget for å få tilgang til vedlegg i debatten.
Mine refleksjoner kan dere lese i del 3.
Farfarens livsløgn avslørt! Del 1.
Denne høsten har det på Arkivverkets debattforum vært en debatt vedrørende Anders Elias Fosse (1906-1983). Utgangspunktet var at hans etterkommere mente han var en uekte sønn av keiser Wilhelm II. De ønsket derfor at Statsarkivet i Bergen skulle endre dåpsinnførselen i kirkeboken.
23. august 2012 var det oppslag om saken i Sunnmørspostens digitalutgave med overskriften
Harry Andreas Fosse (78) og hans etterkommere på Sunnmøre er glad for at historien nå er bekreftet. De stammer fra keiser Wilhelm II.
Harry Andreas Fosse fra Vigra og hans etterkommere har nå fått bekreftet sin familiehistorie.
– Jeg har hørt at min far snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj. Men min far hadde et bilde av keiseren på veggen, og sa til meg – se som du ligner, sier Harry Andreas Fosse.
Nå har etterkommerne fått bekreftelse på det de trodde:
Spanskekongen Juan Carlos bekreftet i sommer at sunnmøringen er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien, sier Fosse selv. – Vi har ikke krevd penger eller lignende.
Plutselig befinner vigringene seg på et av de mektigste slektskartene i Europa.
– Jeg har nå 70 kongelige og adelige venner på Facebook for øvrig. Det er en morsom historie, sier Øyvind Fosse.
Oldemoren var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar etter fødselen.
– På bilder kan man se at han har hatt mange kvinner på skipsdekket. Min bestefar er mest sannsynlig ikke eneste tilfellet.
Spørsmålet er om flere nordmenn kan være keiserlige, etter spanskekongens bekreftelse av Fosses slektskap."
"SLEKT. – Jeg har hørt at min far snakket om
at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj. Men
min far hadde et bilde av keiseren på veggen, og sa til meg – se som du
ligner, sier Harry Andreas Fosse. Nå har etterkommerne fått bekreftelse på det de trodde.
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien,
Lokal jente. – Det var i 1904 at keiser Wilhelm traff min oldemor i Hardanger.
De fikk en sønn i 1905. Han het Anders Fosse, forteller Øyvind Fosse til Sunnmørsposten.
Han er oldebarn av Keiser Wilhelm og sønn av Harry Andreas Fosse.
Hans oldemor var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet
ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar Severine og Gustav Fosse på gården Øvre Fosse i Halsenøy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Videre var han mye hos Severine sin søster Mari på Øvstebø, sier Øyvind Fosse.
Gjemte bort. – Han var sporløst borte de første fem årene før han kom til Halsenøy, og jeg tror de gjemte han på ulike gårder. Jeg tror heller ikke min far traff keiser Wilhelm gjennom oppveksten, da hadde jeg nok visst det, sier Harry Fosse.
– Etter første verdenskrig var det ikke særlig populært å være tyskætta, så kom det jo en krig til, og slekta hadde nok ikke lyst til å fronte denne hemmeligheten.
Hans far døde i 1982.
Bekreftet. Nå har altså etterkommerne fått bekreftet det de har trodd i mange år.
–Min fetter Jan Harald Fosse startet slektsforskning og fikk blant annet hjelp av en pensjonert
politimann, forteller Øyvind Fosse.
–«Tampen brenner» fikk vi for ti år siden. Både slektsforskning og møte med mennesker som
kunne fortelle og bekrefte, gjorde oss ganske sikre. Det var mye som stemte, både tidspunkt og steder.
Spanskekongen. Dette førte etter hvert til at etterkommerne kontaktet prins Georg Friedrich
von Preussen i Bremen, og som igjen ba dem kontakte kroneprotektoren.
– Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag, må etterkommere verifiseres av spanskekongen Juan Carlos, som er høyeste beskytter av Keiser Wilhelm-slekta/Habsburg-slekta.
Anerkjennelse. 27.mai fikk etterkommerne etter svært mye korrespondanse i saken, oversendt brevet om at de var «sønner og døtre» av Preussen i fire generasjoner.
– Det var ingen protester, og de aksepterte det med en gang, så de må nok ha visst om denne
sønnen, sier Harry Fosse.
– Vi har ikke ønsket noe annet enn å få anerkjennelse for slektskapet. Vi har ikke krevd penger eller lignende.
–Min far (Harry, jour.mrk) tilbød seg å ta DNA-test, men det ville ikke prins Georg Friedrich
von Preussen. På bilder så man slektslikheten, og han mente vel at det ikke var nødvendig. Far
har også en blodtype som er mer vanlig i Mellom-Europa enn i Norge, sier sønnen Øyvind.
Navn og familievåpen. Hva betyr dette nå fremover?
– Det betyr at min bestefar, og tre generasjoner etter, i teorien kan endre navnet til Fosse von Hohenzollern."
Sunnmørsposten 24.august 2012
"Slektskap overrasker.
Har leita i to år etter etterkommere av keiser Wilhelm II.
Keiserkjenner Svein Skotheim ble svært overraska da han fikk høre at keiser Wilhelm II har slekt på Vestlandet.
HISTORIE. Sunnmørsposten fortalte i går at kong Juan Carlos, høyeste beskytter av slekta til Keiser Wilhelm II, har bekrefta at keiseren har et barnebarn på Vigra.
I arbeidet med boka «Keiser Wilhelm i Norge» så reiste forfatter Svein Skotheim kysten rundt i to år i keiserens fotspor. Blant annet for å sjekke ut slike historier om påstått slektskap
med den tyske keiseren.
– Jeg jobbet da med 10 forskjellige historier om etterkommere. Det viste seg imidlertid at
ingen av dem kunne bekreftes, sier han.
Homofili. Slektskapet kunne oftest avvises med bakgrunn i fødselsdatoer, barna ble ikke
unnfanget på tidspunkt hvor keiser Wilhelm var i landet.
– Det er også gjort systematiske undersøkelser av kirkebøker, på jakt etter mulige etterkommere. Det har ikke vært noe som tydet på at keiseren har barn i Norge, sier han.
Skribenten forteller også at tyskerne var lite opptatt av kvinner på turene langs norskekysten.
– Halvparten av vennekretsen som var med var homofile menn.
Hvorvidt keiser Wilhelm selv var homofil er vi usikre på, men dette var ikke noen «dametur»,
sier han.
Derfor er Skotheim veldig overraska og litt skeptisk, til påstanden om at familien Fosse er i
slekt med keiseren.
– Om adelsslekta i Tyskland bekrefter slektskapet så er dette en sensasjon. Jeg vil legge mer
vekt på dette enn bekreftelsen fra spanskekongen, sier han.
Dokumentasjon. Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag så er det altså kong Juan Carlos som er høyeste beskytter av keiserslekta.
Øyvind Fosse, bergenseren som i hvert fall på Facebook har tatt etternavnet Fosse von Hohenzollern, forteller at de også har bekreftelser direkte fra den tyske slekta.
– Vi har hatt omfattende korrespondanse med dem, og har blant annet en e-post hvor Prinz
Georg Friedrich von Preussen bekrefter slektskapet, sier han.
Fosse framholder at all dokumentasjon som de sitter med vil bli gjort tilgjengelig for historikere som ønsker det.
– Så Skotheim eller andre er velkommen til å studere dette, sier han.
Forsvunnet. Årsaken til at hans bestefar ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse. – Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet.
Vi tror han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på
Halsnøy i Hordaland, sier han."
– Jeg har aldri hørt om andre eksempler på slikt slektskap før, men dette er ikke første gangen
at historikerne får seg en overraskelse, sier han.
Ellefsen er imponert over den omfattende slektsgranskningen familien Fosse har gjort over
lang tid.
– Moderne verktøy innen slektsforskning gir utrolig mange muligheter. Her på museet
merker bare økning interessen for dette feltet, sier han."
Bergensavisen 23.august 2012 Webutgave:
Lenke
Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt hele livet - at de er direkte etterkommere av keiser Wilhelm II av Tyskland. Dette fikk de bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år. Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk. Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også. – Vi har visst det hele siden vi var små, at min bestefar var sønn av keiser Wilhelm, men det er ikke før nå at vi faktisk har fått det bekreftet, sier Øyvind Fosse. Han er født og oppvokst i Fredrik Stangs vei ved Brann Stadion.
MØTTES I HARDANGER
Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente fra Sogn. I april året etter ble bestefaren til Øyvind født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham. – Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad. Vi har fått bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten, sier Øyvind Fosse.
Da han ble voksen, flyttet Øyvinds bestefar til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is.
Det til tross for at han var utdannet skredder.
– Min far, Harry Andreas Fosse, ble født på Nordnes, og vokste opp på Laksevåg og Gyldenpris i enkle kår, sier Øyvind. Senere har Harry, som nå er 78 år, flyttet til Vigra på Sunnmøre, og her ble denne saken først omtalt i Sunnmørsposten tidligere torsdag.
ADELIGE KONTAKTER
Øyvind Fosse forteller at fetteren Jan Harald Fosse har drevet omfattende slektsforskning de siste årene, og gjentatte ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, som er overhodet for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og jeg tenker på å gjøre det, sier Fosse.
I tillegg kan de ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
– Det som førte til et gjennombrudd, var at vi fikk kontakt Prinz Georg Friedrich von Preussen som satte oss i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen, som hjalp oss med å kontakte prins Georg. Etter det, gjorde vi det klart at vi ikke var ute etter penger, men bare få vite så mye som mulig om slekten, sier Fosse.
De siste året har en enorm mengde dokumentasjon og kommunikasjon ført til at familien til slutt mottok brevet fra spanskekongen.
– Brevet viser at vi er sønner og døtre av keiser Wilhelm, og det betyr at min far sin generasjon, vår generasjon og våre barn kan ta tittel som Sir, i tillegg til å ta familienavnet von Hohenzollern, sier Fosse.
De har også fått en rekke adelige kontakter via Facebook.
– Jeg har vel rundt 70 adelige venner på Facebook, både storhertuger, prinser, medlemmer av den gamle Bourbone-familien, og russiske adelige. I tillegg er det mange Hohenzollere, fra både Sverige, Tyskland og Sveits. Det er en stor og mektig slekt, sier Fosse.
– Hva vil dere gjøre videre nå da?
– Nå er planen å holde videre kontakt med de som vi hadde i utgangspunktet tok kontakt med, og så ha mer kontakt med prinsen selv. Anerkjennelsen har vi nådd, og vi vet nå mye mer om slekten vår, sier Fosse."
Bergensavisen 24. august 2012 papirutgave:
Jan Harald Fosse (42) er oldebarnet til keiseren. Det fikk han bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år.
Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også.
Han har flere ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, overhodet
for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og det har
jeg gjort. Jeg byttet faktisk i dag, sier Fosse.
– Så hva blir ditt fulle navn?
– Jan Harald Fosse von Hohenzollern, sier han høytidelig, og ler.
I tillegg kan han ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
Konen og de tre barna på 19, elleve og ni har også tatt det kongelige etternavnet.
– Da vi fikk brevet fra selveste Juan Carlos tok vi oss en skikkelig fest på Hotell Norge. Da leide vi hele tredje etasje, kjørte smoking, champagne, gåselever og full pakke, sier den kongelige taxisjåføren.
Det ble booket rom til de adelige slektningene i Tyskland, men av sikkerhetshensyn ble besøket avblåst.
Fosse har vært på veien i 21 år, og akter ikke å stoppe selv om han nå vet at han har blått blod i årene.
– Nå er planen å opprettholde kontakten med Von Hohenzollern familien, og selvfølgelig følge dette opp juridisk.
– Mener du at dere kan bli rike på dette?
– Det vet jeg ikke, men jeg vet at vi har juridisk rettigheter.
Her traff keiser Wilhelm en jente. I april året etter fikk de en sønn, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det er blitt bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten.
Da han ble voksen, dro keiser Wilhelms sønn til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is. Det til tross for at han var utdannet skredder.
Det som førte til et gjennombrudd, var at familien Fosse fikk kontakt med Prinz Georg Friedrich von Preussen.
Han satte dem i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen.
Han hjalp dem med å kontakte prins Georg.
Familien Fosse gjorde det helt klart at de ikke var ute etter tjene noen penger, men at de bare ville ha så mye kunnskap som mulig om slekten.
Brevet viser at familien Fosse er direkte etterkommere av keiser Wilhelm."
I 2012 sto følgende å lese i Webavisen:
"I 2012 bekreftet spanskekongen Juan Carlos at sunnmøringen Harry Andreas Fosse (78) fra Vigra er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. (Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.)
Harry Andreas Fosse hadde hørt at hans far hadde snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj.
Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente (lokal tjenestejente) fra Sogn. I april året etter ble faren til Harry Andreas Fosse født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Etter fødselen ble han adoptert eller satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar, Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det var visstnok ikke bare et sommereventyr jenta fra Sogn skal ha hatt med keiseren. Hun skal ha vært med han flere somrer på skipet hans.
Keiser Wilhelms sønn skal ha hatt navnet Anders Fosse. Årsaken til at han ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse.
- Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet. Vi tro han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på Halsnøy i Hordaland, sier han."
Lenker:
Vikingposten 8. september 2012 har et intervju med Øyvind Fosse. Lenke
"Imperial Order of Truth" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Grand Master for Norway - H.E. (His Excellency) Øyvind Fosse von Hohenzollern" og Kenneth Fosse tittelen "Country Master for Norway - H.E. (His Excellency) Kenneth Wilhelm F. Von Hohenzollern" Lenke
"Rurikovich Dynasty" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Honorary Count of the House Rurokovich" Lenke
"The Official Website of the Rurikovich Monarchy" har Øyvind Fosse. Lenke
Chiara Fosse ("H.R.H. Princess Chiara F. Hohenzollern" gift med "H.R.H. Prince Kenneth-Wilhelm F. Von Hohenzollern") sin hjemmeside Lenke
Burg Hohenzollern - offisiell side
24.12.2013 kom avsløringen: Anders Elias Fosse var ikke en uekte sønn av keiser Wilhelm II, men en ektefødt sønn av Elias og Karen Fosse. Hvordan slektsforskere og Statsarkivet i Bergen kom frem til dette kan dere lese om i del 2.
Del 1. Bakgrunn fra media:
23. august 2012 var det oppslag om saken i Sunnmørspostens digitalutgave med overskriften
"Her er keiser Wilhelms' barnebarn
Keiser Wilhelm II er min bestefar.Harry Andreas Fosse (78) og hans etterkommere på Sunnmøre er glad for at historien nå er bekreftet. De stammer fra keiser Wilhelm II.
Harry Andreas Fosse fra Vigra og hans etterkommere har nå fått bekreftet sin familiehistorie.
– Jeg har hørt at min far snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj. Men min far hadde et bilde av keiseren på veggen, og sa til meg – se som du ligner, sier Harry Andreas Fosse.
 |
| Brevet |
Spanskekongen Juan Carlos bekreftet i sommer at sunnmøringen er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien, sier Fosse selv. – Vi har ikke krevd penger eller lignende.
Inn i mektig slekt
Nå kan han med rette ta navnet Fosse von Hohenzollen, om han ønsker det. De kan også få sitt eget familievåpen og de kan kalle seg «Lord av første klasse» og «Lady». Neste generasjon kan kalle seg «Sir» og «Lady».Plutselig befinner vigringene seg på et av de mektigste slektskartene i Europa.
– Jeg har nå 70 kongelige og adelige venner på Facebook for øvrig. Det er en morsom historie, sier Øyvind Fosse.
– Ikke bare sommereventyr
– Det var i 1904 at keiser Wilhelm traff min oldemor i Hardanger. De fikk en sønn i 1905. Han het Anders Fosse, forteller Øyvind Fosse til Sunnmørsposten.Oldemoren var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar etter fødselen.
Flere keiserlige?
Øyvind Fosse tror at Keiser Wilhelm har vært ganske viril. Nå lurer han på om det kan finnes flere etterkommere i Norge.– På bilder kan man se at han har hatt mange kvinner på skipsdekket. Min bestefar er mest sannsynlig ikke eneste tilfellet.
Spørsmålet er om flere nordmenn kan være keiserlige, etter spanskekongens bekreftelse av Fosses slektskap."
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien,
Lokal jente. – Det var i 1904 at keiser Wilhelm traff min oldemor i Hardanger.
De fikk en sønn i 1905. Han het Anders Fosse, forteller Øyvind Fosse til Sunnmørsposten.
Han er oldebarn av Keiser Wilhelm og sønn av Harry Andreas Fosse.
Hans oldemor var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet
ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar Severine og Gustav Fosse på gården Øvre Fosse i Halsenøy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Videre var han mye hos Severine sin søster Mari på Øvstebø, sier Øyvind Fosse.
Gjemte bort. – Han var sporløst borte de første fem årene før han kom til Halsenøy, og jeg tror de gjemte han på ulike gårder. Jeg tror heller ikke min far traff keiser Wilhelm gjennom oppveksten, da hadde jeg nok visst det, sier Harry Fosse.
– Etter første verdenskrig var det ikke særlig populært å være tyskætta, så kom det jo en krig til, og slekta hadde nok ikke lyst til å fronte denne hemmeligheten.
Hans far døde i 1982.
Bekreftet. Nå har altså etterkommerne fått bekreftet det de har trodd i mange år.
–Min fetter Jan Harald Fosse startet slektsforskning og fikk blant annet hjelp av en pensjonert
politimann, forteller Øyvind Fosse.
–«Tampen brenner» fikk vi for ti år siden. Både slektsforskning og møte med mennesker som
kunne fortelle og bekrefte, gjorde oss ganske sikre. Det var mye som stemte, både tidspunkt og steder.
Spanskekongen. Dette førte etter hvert til at etterkommerne kontaktet prins Georg Friedrich
von Preussen i Bremen, og som igjen ba dem kontakte kroneprotektoren.
– Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag, må etterkommere verifiseres av spanskekongen Juan Carlos, som er høyeste beskytter av Keiser Wilhelm-slekta/Habsburg-slekta.
Anerkjennelse. 27.mai fikk etterkommerne etter svært mye korrespondanse i saken, oversendt brevet om at de var «sønner og døtre» av Preussen i fire generasjoner.
– Det var ingen protester, og de aksepterte det med en gang, så de må nok ha visst om denne
sønnen, sier Harry Fosse.
– Vi har ikke ønsket noe annet enn å få anerkjennelse for slektskapet. Vi har ikke krevd penger eller lignende.
–Min far (Harry, jour.mrk) tilbød seg å ta DNA-test, men det ville ikke prins Georg Friedrich
von Preussen. På bilder så man slektslikheten, og han mente vel at det ikke var nødvendig. Far
har også en blodtype som er mer vanlig i Mellom-Europa enn i Norge, sier sønnen Øyvind.
Navn og familievåpen. Hva betyr dette nå fremover?
– Det betyr at min bestefar, og tre generasjoner etter, i teorien kan endre navnet til Fosse von Hohenzollern."
Faksimiler SMP 23.8.2012
"Slektskap overrasker.
Har leita i to år etter etterkommere av keiser Wilhelm II.
Keiserkjenner Svein Skotheim ble svært overraska da han fikk høre at keiser Wilhelm II har slekt på Vestlandet.
HISTORIE. Sunnmørsposten fortalte i går at kong Juan Carlos, høyeste beskytter av slekta til Keiser Wilhelm II, har bekrefta at keiseren har et barnebarn på Vigra.
I arbeidet med boka «Keiser Wilhelm i Norge» så reiste forfatter Svein Skotheim kysten rundt i to år i keiserens fotspor. Blant annet for å sjekke ut slike historier om påstått slektskap
med den tyske keiseren.
– Jeg jobbet da med 10 forskjellige historier om etterkommere. Det viste seg imidlertid at
ingen av dem kunne bekreftes, sier han.
Homofili. Slektskapet kunne oftest avvises med bakgrunn i fødselsdatoer, barna ble ikke
unnfanget på tidspunkt hvor keiser Wilhelm var i landet.
– Det er også gjort systematiske undersøkelser av kirkebøker, på jakt etter mulige etterkommere. Det har ikke vært noe som tydet på at keiseren har barn i Norge, sier han.
Skribenten forteller også at tyskerne var lite opptatt av kvinner på turene langs norskekysten.
– Halvparten av vennekretsen som var med var homofile menn.
Hvorvidt keiser Wilhelm selv var homofil er vi usikre på, men dette var ikke noen «dametur»,
sier han.
Derfor er Skotheim veldig overraska og litt skeptisk, til påstanden om at familien Fosse er i
slekt med keiseren.
– Om adelsslekta i Tyskland bekrefter slektskapet så er dette en sensasjon. Jeg vil legge mer
vekt på dette enn bekreftelsen fra spanskekongen, sier han.
Dokumentasjon. Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag så er det altså kong Juan Carlos som er høyeste beskytter av keiserslekta.
Øyvind Fosse, bergenseren som i hvert fall på Facebook har tatt etternavnet Fosse von Hohenzollern, forteller at de også har bekreftelser direkte fra den tyske slekta.
– Vi har hatt omfattende korrespondanse med dem, og har blant annet en e-post hvor Prinz
Georg Friedrich von Preussen bekrefter slektskapet, sier han.
Fosse framholder at all dokumentasjon som de sitter med vil bli gjort tilgjengelig for historikere som ønsker det.
– Så Skotheim eller andre er velkommen til å studere dette, sier han.
Forsvunnet. Årsaken til at hans bestefar ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse. – Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet.
Vi tror han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på
Halsnøy i Hordaland, sier han."
"–Gledelig nyhet
ÅLESUND. Museumsbestyrer Ole M. Ellefsen karakteriserer det som en gladnyhet at keiser Wilhelm har barnebarn på Vigra.– Jeg har aldri hørt om andre eksempler på slikt slektskap før, men dette er ikke første gangen
at historikerne får seg en overraskelse, sier han.
Ellefsen er imponert over den omfattende slektsgranskningen familien Fosse har gjort over
lang tid.
– Moderne verktøy innen slektsforskning gir utrolig mange muligheter. Her på museet
merker bare økning interessen for dette feltet, sier han."
Bergensavisen 23.august 2012 Webutgave:
Lenke
"Her er keiser Wilhelms bergenske oldebarn
Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt i lang tid, og det fra spanskekongen.Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt hele livet - at de er direkte etterkommere av keiser Wilhelm II av Tyskland. Dette fikk de bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år. Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk. Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også. – Vi har visst det hele siden vi var små, at min bestefar var sønn av keiser Wilhelm, men det er ikke før nå at vi faktisk har fått det bekreftet, sier Øyvind Fosse. Han er født og oppvokst i Fredrik Stangs vei ved Brann Stadion.
MØTTES I HARDANGER
Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente fra Sogn. I april året etter ble bestefaren til Øyvind født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham. – Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad. Vi har fått bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten, sier Øyvind Fosse.
Da han ble voksen, flyttet Øyvinds bestefar til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is.
Det til tross for at han var utdannet skredder.
– Min far, Harry Andreas Fosse, ble født på Nordnes, og vokste opp på Laksevåg og Gyldenpris i enkle kår, sier Øyvind. Senere har Harry, som nå er 78 år, flyttet til Vigra på Sunnmøre, og her ble denne saken først omtalt i Sunnmørsposten tidligere torsdag.
 |
| Øyvind Fosse |
Øyvind Fosse forteller at fetteren Jan Harald Fosse har drevet omfattende slektsforskning de siste årene, og gjentatte ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, som er overhodet for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og jeg tenker på å gjøre det, sier Fosse.
I tillegg kan de ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
– Det som førte til et gjennombrudd, var at vi fikk kontakt Prinz Georg Friedrich von Preussen som satte oss i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen, som hjalp oss med å kontakte prins Georg. Etter det, gjorde vi det klart at vi ikke var ute etter penger, men bare få vite så mye som mulig om slekten, sier Fosse.
De siste året har en enorm mengde dokumentasjon og kommunikasjon ført til at familien til slutt mottok brevet fra spanskekongen.
– Brevet viser at vi er sønner og døtre av keiser Wilhelm, og det betyr at min far sin generasjon, vår generasjon og våre barn kan ta tittel som Sir, i tillegg til å ta familienavnet von Hohenzollern, sier Fosse.
De har også fått en rekke adelige kontakter via Facebook.
– Jeg har vel rundt 70 adelige venner på Facebook, både storhertuger, prinser, medlemmer av den gamle Bourbone-familien, og russiske adelige. I tillegg er det mange Hohenzollere, fra både Sverige, Tyskland og Sveits. Det er en stor og mektig slekt, sier Fosse.
– Hva vil dere gjøre videre nå da?
– Nå er planen å holde videre kontakt med de som vi hadde i utgangspunktet tok kontakt med, og så ha mer kontakt med prinsen selv. Anerkjennelsen har vi nådd, og vi vet nå mye mer om slekten vår, sier Fosse."
Bergensavisen 24. august 2012 papirutgave:
 |
| Faksimile BA 24.8.2012 |
"Blått blod: Jan Harald Fosse (42) har fått bekreftet at han er kongelig.
BYENS KONGELIGE DROSJESJÅFØR
Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt hele livet – at de er direkte etterkommere av Wilhelm II av Tyskland.Jan Harald Fosse (42) er oldebarnet til keiseren. Det fikk han bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år.
Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også.
Får adelig navn–
Jeg fikk høre at min bestefar var sønn av keiser Wilhelm da jeg var elleve år, men det er ikke før nå at vi faktisk har fått det bekreftet. I begynnelsen trodde jeg ærlig talt ikke på det, sier Fosse, som i lang tid har drevet omfattende slektsforskning.Han har flere ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, overhodet
for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og det har
jeg gjort. Jeg byttet faktisk i dag, sier Fosse.
– Så hva blir ditt fulle navn?
– Jan Harald Fosse von Hohenzollern, sier han høytidelig, og ler.
I tillegg kan han ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
Konen og de tre barna på 19, elleve og ni har også tatt det kongelige etternavnet.
Champisfest på hotell
Han har fire søsken og flere Fosseslektninger på Sunnmøre.– Da vi fikk brevet fra selveste Juan Carlos tok vi oss en skikkelig fest på Hotell Norge. Da leide vi hele tredje etasje, kjørte smoking, champagne, gåselever og full pakke, sier den kongelige taxisjåføren.
Det ble booket rom til de adelige slektningene i Tyskland, men av sikkerhetshensyn ble besøket avblåst.
Fosse har vært på veien i 21 år, og akter ikke å stoppe selv om han nå vet at han har blått blod i årene.
– Nå er planen å opprettholde kontakten med Von Hohenzollern familien, og selvfølgelig følge dette opp juridisk.
– Mener du at dere kan bli rike på dette?
– Det vet jeg ikke, men jeg vet at vi har juridisk rettigheter.
Historien startet i Hardanger
Historien om keiserens norske røtter starter i Hardanger i 1904. Men før det rakk det tyske overhodet å ta turen til Sogn.Her traff keiser Wilhelm en jente. I april året etter fikk de en sønn, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det er blitt bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten.
Da han ble voksen, dro keiser Wilhelms sønn til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is. Det til tross for at han var utdannet skredder.
Ville ikke ha penger
Hans barnebarn har helt fra barndommen hørt at bestefaren deres var sønn av keiser Wilhelm.Det som førte til et gjennombrudd, var at familien Fosse fikk kontakt med Prinz Georg Friedrich von Preussen.
Han satte dem i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen.
Han hjalp dem med å kontakte prins Georg.
Familien Fosse gjorde det helt klart at de ikke var ute etter tjene noen penger, men at de bare ville ha så mye kunnskap som mulig om slekten.
Mye dokumentasjon
Det siste året har en enorm mengde dokumentasjon og kommunikasjon ført til at familien til slutt mottok brevet fra spanskekongen.Brevet viser at familien Fosse er direkte etterkommere av keiser Wilhelm."
I 2012 sto følgende å lese i Webavisen:
"I 2012 bekreftet spanskekongen Juan Carlos at sunnmøringen Harry Andreas Fosse (78) fra Vigra er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. (Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.)
Harry Andreas Fosse hadde hørt at hans far hadde snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj.
Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente (lokal tjenestejente) fra Sogn. I april året etter ble faren til Harry Andreas Fosse født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Etter fødselen ble han adoptert eller satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar, Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det var visstnok ikke bare et sommereventyr jenta fra Sogn skal ha hatt med keiseren. Hun skal ha vært med han flere somrer på skipet hans.
Keiser Wilhelms sønn skal ha hatt navnet Anders Fosse. Årsaken til at han ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse.
- Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet. Vi tro han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på Halsnøy i Hordaland, sier han."
Lenker:
Vikingposten 8. september 2012 har et intervju med Øyvind Fosse. Lenke
"Imperial Order of Truth" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Grand Master for Norway - H.E. (His Excellency) Øyvind Fosse von Hohenzollern" og Kenneth Fosse tittelen "Country Master for Norway - H.E. (His Excellency) Kenneth Wilhelm F. Von Hohenzollern" Lenke
"Rurikovich Dynasty" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Honorary Count of the House Rurokovich" Lenke
"The Official Website of the Rurikovich Monarchy" har Øyvind Fosse. Lenke
Chiara Fosse ("H.R.H. Princess Chiara F. Hohenzollern" gift med "H.R.H. Prince Kenneth-Wilhelm F. Von Hohenzollern") sin hjemmeside Lenke
Burg Hohenzollern - offisiell side
24.12.2013 kom avsløringen: Anders Elias Fosse var ikke en uekte sønn av keiser Wilhelm II, men en ektefødt sønn av Elias og Karen Fosse. Hvordan slektsforskere og Statsarkivet i Bergen kom frem til dette kan dere lese om i del 2.
onsdag 27. juni 2012
Hvite og grå eller fargerike gater?
Tør vi å fargesette husene våre?
Eller, er vi for forsiktige?
Må gamle hus være hvite?
Hvitmaling var vanskelig tilgjengelig og kostbar i eldre tider. Husene hadde oftest farger innenfor spektrene gul - oker - rød - brun - umbra - grå - grønn - blå.
Fargesettingen var gjerne to- eller tredelt, med én farge på panelet og en eller to kontrastfarger på listverk o.l. Hovedfargen var oftest lys og varm, som blek sienna, blek oker, blek umbra, blek brun eller blek gul, med mørkere kontrastfarger som grønt, blått, rødt, grått og brunt. Vindusomrammingen og vinduene kunne være mørke eller lyse. Mest vanlig var mørke vinduer, gjerne malt med umbra eller grønn jord, mens vindusomrammingen oftest hadde en lys farge.
Fra ca. 1875 ble også kjølige panelfarger tatt i bruk, som blek grønn, blek fiolett og blek gråblå. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Siden blir den gråhvite og hvite panelfargen utbredt, og nye kontrastfarger ble brunrød og grågrønn. Sørlandet ble hvitt fortrinnsvis i perioden mellom ca. 1910 og 1920.
Engelskrød var vanlig på bygninger i dragestil. Listverk og detaljer var da som oftest hvite. Vinduer og dører ofte blå eller grønne. Engelskrød var også vanlig på bygningenes baksider. Engelskrød var den billigste fargen å kjøpe.
Ved århundreskiftet, da jugendstilen var dominerende, kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen ensfargede hus. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel ton-i-ton-farger. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med kontrastfarge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet.
Mine undersøkelser viser at på slutten av 1800-tallet i Bergen hadde panelet/murfasaden en blek pastellfarge, vindusomrammingen var 'hvit', mens vinduet var malt i en mørk farge. Samme mørke farge gikk ofte igjen på døren. Det at man var begynt å benytte hvitt til noen detaljer kom av at hvitt nå var blitt tilgjengelig for folk flest, men den var fortsatt dyrere enn andre farger. Noen hus hadde mørk vindusomramming og hvitmalte vindu, altså motsatt, mens enda andre lot panelfargen fortsette i vinudomrammingen, mens vinuet enten var mørkmalt eller hvitt. Prinsippene gjelder for både trehus og murhus/hus med murfasader.
NIKU
(Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har på oppdrag fra
Riksantikvaren funnet frem 81 historisk gode farger, i utgangspunktet
for linoljemaling, men med Jotun fargevelger kan man få fargene i alle
typer maling. Jotun har tatt frem fargeresepter på disse fargene, og de
forefinnes i reseptdatabasen hos fargehandlere som fører Jotun
produkter, bl a hos Odin på Vetrlidsallmenningen. Fargene gjøres lysere
ved å tilsette hvitt. Les mer og se de historiske fargene her http://wwwda.jotun.no/www/no/20020052.nsf/4e128623f4b79832c1256a5d0049ce68/c4986dbe3d0623cdc12570ba00321969/$FILE/Fargekart_linoljemaling_08.pdf
Det er også andre produsenter av historiske farger.
Hvilke farger bør huset, vindusomramminger, vinduer og dører få?
Antikvariske myndigheter anbefaler at huset gis farger som var tilgjengelige og vanlige da huset fikk den form det har i dag. Huset kan opprinnelig være fra 1700-tallet, men påbygget til dagens form på slutten av 1800-tallet. Da bør det altså få farger fra slutten av 1800-tallet.
De anbefaler videre at man, om mulig, finner ut hvilken hovedfarge huset hadde på det tidspunkt det fikk dagens form. Dette kan man finne ut ved å skrape under lister når man restaurerer. Hovedfargen avgjør hvilke farger detaljene bør ha.
Det anbefales å gi detaljene kontrastfarger, altså helst ikke ton-i-ton-farger. Det anbefales å gi huset en annen hovedfarge enn helt hvit, gjerne beige, elfenben eller rosa, eller pastellvarianter av sienna, oker, umbra, brun, gul, grønn, fiolett, grå eller blå. Man kan male vindusomramming og ornamentikk hvit, mens vinduer og dører helst bør få en mørk kontrastfarge.
affi©2012 rev 2014
Eller, er vi for forsiktige?
Må gamle hus være hvite?
Hvitmaling var vanskelig tilgjengelig og kostbar i eldre tider. Husene hadde oftest farger innenfor spektrene gul - oker - rød - brun - umbra - grå - grønn - blå.
Fargesettingen var gjerne to- eller tredelt, med én farge på panelet og en eller to kontrastfarger på listverk o.l. Hovedfargen var oftest lys og varm, som blek sienna, blek oker, blek umbra, blek brun eller blek gul, med mørkere kontrastfarger som grønt, blått, rødt, grått og brunt. Vindusomrammingen og vinduene kunne være mørke eller lyse. Mest vanlig var mørke vinduer, gjerne malt med umbra eller grønn jord, mens vindusomrammingen oftest hadde en lys farge.
Fra ca. 1875 ble også kjølige panelfarger tatt i bruk, som blek grønn, blek fiolett og blek gråblå. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Siden blir den gråhvite og hvite panelfargen utbredt, og nye kontrastfarger ble brunrød og grågrønn. Sørlandet ble hvitt fortrinnsvis i perioden mellom ca. 1910 og 1920.
Engelskrød var vanlig på bygninger i dragestil. Listverk og detaljer var da som oftest hvite. Vinduer og dører ofte blå eller grønne. Engelskrød var også vanlig på bygningenes baksider. Engelskrød var den billigste fargen å kjøpe.
Ved århundreskiftet, da jugendstilen var dominerende, kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen ensfargede hus. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel ton-i-ton-farger. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med kontrastfarge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet.
Mine undersøkelser viser at på slutten av 1800-tallet i Bergen hadde panelet/murfasaden en blek pastellfarge, vindusomrammingen var 'hvit', mens vinduet var malt i en mørk farge. Samme mørke farge gikk ofte igjen på døren. Det at man var begynt å benytte hvitt til noen detaljer kom av at hvitt nå var blitt tilgjengelig for folk flest, men den var fortsatt dyrere enn andre farger. Noen hus hadde mørk vindusomramming og hvitmalte vindu, altså motsatt, mens enda andre lot panelfargen fortsette i vinudomrammingen, mens vinuet enten var mørkmalt eller hvitt. Prinsippene gjelder for både trehus og murhus/hus med murfasader.
 |
| Arbeiderboligen; mørk oker, brun og hvit |
 |
| Brun ton-i-ton |
 |
| Oker, hvit og grønn |
 |
| Blå ton-i-ton |
 |
| Walaker hotel; gul og grønn |
Det er også andre produsenter av historiske farger.
Hvilke farger bør huset, vindusomramminger, vinduer og dører få?
Antikvariske myndigheter anbefaler at huset gis farger som var tilgjengelige og vanlige da huset fikk den form det har i dag. Huset kan opprinnelig være fra 1700-tallet, men påbygget til dagens form på slutten av 1800-tallet. Da bør det altså få farger fra slutten av 1800-tallet.
De anbefaler videre at man, om mulig, finner ut hvilken hovedfarge huset hadde på det tidspunkt det fikk dagens form. Dette kan man finne ut ved å skrape under lister når man restaurerer. Hovedfargen avgjør hvilke farger detaljene bør ha.
Det anbefales å gi detaljene kontrastfarger, altså helst ikke ton-i-ton-farger. Det anbefales å gi huset en annen hovedfarge enn helt hvit, gjerne beige, elfenben eller rosa, eller pastellvarianter av sienna, oker, umbra, brun, gul, grønn, fiolett, grå eller blå. Man kan male vindusomramming og ornamentikk hvit, mens vinduer og dører helst bør få en mørk kontrastfarge.
 |
| Forslag 1 |
 |
| Forslag 2 |
 |
| Bullahuset |
 |
| Bullahuset |
 |
| Bullahuset |
 |
| Stølegaten |
 | |
| Ladegårdsgaten |
 | ||||||
| Ladegårdsgaten |
 |
| Pigmenter til maling (MOLO AS) |
 |
| Oker, blå-fiolett, grå-blå |
 |
| Craig Flannagans prospekt av Øvre Holmegate i Stavanger |
 |
| Øvre Holmegate er fargesatt |
affi©2012 rev 2014
tirsdag 3. august 2010
Vestlandsfjordene på topp blant verdens beste destinasjoner!
I 2004, 2006 og 2009 ble vestlandsfjordene kåret til verdens beste destinasjon av National Geographics Travel Magazine:
I 2004 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 82 (autentisk, uberørt)
"Det er ingen overraskelse at de norske vestlandsfjordene får topp skåre blant verdens beste destinasjoner, takket være en kombinasjon av vakker og uberørt natur og klok forvaltning. Kuppert terreng, kjølig og fuktig klima, vanskelig tilgjengelighet og en kort turistsesong gjør at presset fra turismen er forholdsvis liten. At Norge er et tynt befolket land med verdens beste miljøpolitikk bidrar også til å gi vestlandsfjordene toppplasseringen blant verdens destinasjoner."
I 2006 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 87 (autentisk, uberørt)
"Vestlandsfjordene har spektakulær natur, er godt bevart og er rene. Folket ved fjordene er vennlige og hjelpsomme. Det er rik anledning til utendørs aktiviteter og friluftsliv, gode hoteller og restauranter, men de stenger tidlig ...! "
Den spredte bebyggelsen av gårder langs strender og oppetter liene unik og forunderlig. Men kan jordbruket være bærekraftig, og kan det fortsette slik i fremtiden? Eller vil bygdene bli underlagt presset fra camping- og cruiseskipsturismen, noe som skiltingen enkelte steder kan indikere? "
"Men i Norge vet de at fjordene er unike og de vil å bevare dem for enhver pris. De gjør alt riktig, og det er liten tvil om at de vil lykkes i å bevare det unike fjordlandskapet."
I 2009 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 85 (autentisk, uberørt)
"Vestlandsfjordene, som toppet listen over verdens beste reisemål i 2004 og over verdens beste kulturarv-steder i 2006, får topp karakter også i år. Den fantastiske naturen og det godt bevarte norske kystlandskapet er godt vernet mot skjemmende inngrep, men bærekraftig. Lokalbefolkningen skjøtter kulturlandskapet svært bra og de holder et våkent øye med den voksende cruiseskipsturismen."
Her er et representativt utvalg av ytterligere anonyme kommentarer fra dommerne i panelet. Det er ikke nødvendigvis synet til National Geographic Society:
"Å besøke denne regionen krever en betydelig økonomisk investering fra turistene, noe som holder antall besøkende på et lavt nivå og som gir lav økonomisk gevinst for den lokale turistnæringen. Lokale operatører og hotelleiere har god kunnskap om tradisjonell kultur og i å orientere turister i så henseende. "
"Landskapet er forbløffende og estetisk noe av det vakreste som finnes. Det visuelle er så unikt at det er vanskelig å tenke seg noe vakrere. Den lokale kulturen finnes både langs strendene og inn over land og i fjellet, noe som gir et totalbilde over det godt bevarte norske kystlandskapet. "
"Den korte turistsesongen, det ulendte terrenget, lav befolkningstetthet, og den iboende følsomheten lokalbefolkningen har for miljøet lover godt for vestlandsfjordene og regionen."
"Unik og minnerik opplevelse, spesielt på slutten av våren, når snøen tiner og fossene er store!"
Senteret sammenkalte et uavhengig panel med 437 eksperter på områder fra historisk bevaring og bærekraftig turisme til reisebeskrivelser og arkeologi å vurdere interessante steder i verden. Panelet baserte sine vurderinger ut fra seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet, sosial og kulturell integritet, historiske bygningers tilstand og arkeologiske steder, estetisk appell, kvaliteten på turisme, og fremtidsutsikter. Resultatene har vært presentert i National Geographic Traveler Magazine.
affi
I 2004 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 82 (autentisk, uberørt)
"Det er ingen overraskelse at de norske vestlandsfjordene får topp skåre blant verdens beste destinasjoner, takket være en kombinasjon av vakker og uberørt natur og klok forvaltning. Kuppert terreng, kjølig og fuktig klima, vanskelig tilgjengelighet og en kort turistsesong gjør at presset fra turismen er forholdsvis liten. At Norge er et tynt befolket land med verdens beste miljøpolitikk bidrar også til å gi vestlandsfjordene toppplasseringen blant verdens destinasjoner."
I 2006 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 87 (autentisk, uberørt)
"Vestlandsfjordene har spektakulær natur, er godt bevart og er rene. Folket ved fjordene er vennlige og hjelpsomme. Det er rik anledning til utendørs aktiviteter og friluftsliv, gode hoteller og restauranter, men de stenger tidlig ...! "
Den spredte bebyggelsen av gårder langs strender og oppetter liene unik og forunderlig. Men kan jordbruket være bærekraftig, og kan det fortsette slik i fremtiden? Eller vil bygdene bli underlagt presset fra camping- og cruiseskipsturismen, noe som skiltingen enkelte steder kan indikere? "
"Men i Norge vet de at fjordene er unike og de vil å bevare dem for enhver pris. De gjør alt riktig, og det er liten tvil om at de vil lykkes i å bevare det unike fjordlandskapet."
I 2009 er begrunnelsen omtrent som følger:
Skåre 85 (autentisk, uberørt)
"Vestlandsfjordene, som toppet listen over verdens beste reisemål i 2004 og over verdens beste kulturarv-steder i 2006, får topp karakter også i år. Den fantastiske naturen og det godt bevarte norske kystlandskapet er godt vernet mot skjemmende inngrep, men bærekraftig. Lokalbefolkningen skjøtter kulturlandskapet svært bra og de holder et våkent øye med den voksende cruiseskipsturismen."
Her er et representativt utvalg av ytterligere anonyme kommentarer fra dommerne i panelet. Det er ikke nødvendigvis synet til National Geographic Society:
"Å besøke denne regionen krever en betydelig økonomisk investering fra turistene, noe som holder antall besøkende på et lavt nivå og som gir lav økonomisk gevinst for den lokale turistnæringen. Lokale operatører og hotelleiere har god kunnskap om tradisjonell kultur og i å orientere turister i så henseende. "
"Landskapet er forbløffende og estetisk noe av det vakreste som finnes. Det visuelle er så unikt at det er vanskelig å tenke seg noe vakrere. Den lokale kulturen finnes både langs strendene og inn over land og i fjellet, noe som gir et totalbilde over det godt bevarte norske kystlandskapet. "
"Den korte turistsesongen, det ulendte terrenget, lav befolkningstetthet, og den iboende følsomheten lokalbefolkningen har for miljøet lover godt for vestlandsfjordene og regionen."
"Unik og minnerik opplevelse, spesielt på slutten av våren, når snøen tiner og fossene er store!"
Senteret sammenkalte et uavhengig panel med 437 eksperter på områder fra historisk bevaring og bærekraftig turisme til reisebeskrivelser og arkeologi å vurdere interessante steder i verden. Panelet baserte sine vurderinger ut fra seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet, sosial og kulturell integritet, historiske bygningers tilstand og arkeologiske steder, estetisk appell, kvaliteten på turisme, og fremtidsutsikter. Resultatene har vært presentert i National Geographic Traveler Magazine.
affi
Abonner på:
Innlegg (Atom)