'My Heart Belongs to Daddy'

Farfarens livsløgn! Del 5.

Selv om det er dokumentert at Jan Harald og Øyvind Fosse har felles forfar med femmenningen fra Fosse som ble testet i desember 2013, fortsetter de to fetrene med dette våset!


 NRK mai 2014

Journalisten Hjetland refererer til undertegnede, og skriver at testen som ble tatt i 2013 viser at det ikke er noe slektskap mellom Fosse-fetrene og keiseren. Det er ikke korrekt. Det testen derimot viser er at Fosse-fetrene har en felles forfar med femmenningen fra Fosse-slekten som ble testet i desember 2013. Ingen kan pr i dag si noe om et eventuelt slektskap med keiseren. Dette fordi ingen av keiserens mannlige etterkommere i ren mannslinje enda har latt seg teste.

Farfarens livsløgn avslørt! Del 4.

15. februar 2014 hadde Aftenposten LØRDAG et fire siders oppslag med avsløringene i Hohenzollern-saken. Mandag 17. februar sto oppslaget også i nettutgaven. Dere kan eventuelt lese del 1, del 2 og del 3 først.

Flere i Fosse-familien holder nå på å endre etternavnet "Fosse Hohenzollern" tilbake til Fosse, mens andre tviholder på navnet, og er øyensynlig ikke villig til å erkjenne fakta i saken.

Farfarens livsløgn avslørt! Del 3.

 Du må først lese del 1 og del 2? 

 

Refleksjon

"Jeg stammer fra Harald Hårfagre!"

Mange hevder å nedstamme fra Harald Hårfagre, noe vi ser i mange anetavler på nettet, men det lar seg ikke dokumentere! Det har derfor ingen ting i en anetavle å gjøre!  Like lite som private familiehistorier om at mormor eller farmor skulle være et uekte barn av en konge, keiser eller hertug har noe i anetavlene å gjøre. Vi skal se litt på dette:   

 

Faksimile fra BA

I 2007 var jeg en av flere slektsforskere som jobbet med Køhler-saken, der en norsk Køhler-gren påstod at deres far og bestefar, Alexander Hugo Køhler egentlig var erkehertug Johann Salvatore von Toscana, alias Johan Orth (1852-). Den gang tenkte vi at dette var det verste vi hadde vært borti når det gjaldt livsløgneres påståtte slektsskap til kongelige eller adelige. Her er Rigmor Walers samleside om saken hos Arkivverket.

Jon Otnes

Tidligere hadde vi Bratt-saken der Jon Otnes (1919-2004) påberopte seg å være Norges rettmessige konge. Se tavlen hans her, og nedenfor på samme side den reviderte tavlen slektsforskerne utarbeidet.










Tid om annen dukker det opp familier eller enkeltpersoner som hevder å nedstamme fra for eksempel en Bernadotte, f eks denne. På illustrasjonen under ser vi at det er minst to norske familier, utenom kongehuset, som mener å nedstamme fra Kong Carl XV. Amalie Sofie ble døpt 9 måneder etter at hennes foreldre ble gift i Aker kirke, og dåpen hennes (Sofie Amalie) ser dere her. Det er selvsagt det reneste sludder at Carl XV skulle være hennes far, - en privat familiehistorie har utviklet seg til å bli noe etterkommerne tror er virkelig.

Faksimile fra Adressa 7.8.2010.

På nettet florerer det derfor med falske anetavler. Det er ingen som kan dokumentere at de nedstammer fra Harald Hårfagre. Likevel finnes det tusenvis av nordmenn som påstår de gjør det, og som har anetavler der en slik forbindelse er konstruert. I følge historiker og slektsforsker Tore Vigerust (1955-2010) er det kun de som beviselig nedstammer fra fru Ingrid til Austråt som kan påberope seg å ha kongelige aner. (Dette gjelder etnisk norske) Selvsagt er det mange som er etterkommere etter Harald Hårfagre og andre kongelige, men det lar seg altså ikke dokumentere. Det er poenget!

Også i gammel tid var det de som hevdet å være av kongsætt. Mest kjent er nok Kong Sverre. For å sitere SNL Biografisk leksikon: "Sverre fortalte selv at han 24 år gammel fikk vite av sin mor at han var sønn av Sigurd Munn. Om dette er tilfelle, kan verken bevises eller motbevises, men det er lite sannsynlig. Hvorvidt han selv trodde det, eller bare søkte å legitimere sitt krav på kongemakt, er et sentralt spørsmål i Sverre-forskningen."  Forøvrig viser ny forskning at Kong Sverre mest sansynlig var født så tidlig som 1144-1145, og når Sigurd Mund, hans angivelige far, var født 1135-1136, så er det klart at denne koblingen er feil. (Claus Krag 2005)

Men noen må da ha kongelige aner?

Selvsagt har en del nordmenn kongelige aner. Det er bare det at det altså ikke lar seg dokumentere. Det som ikke kan dokumenteres skal heller ikke tas med i anetavlen. Her syndes det mye. Er det stor sansynlighet for at forbindelsen er korrekt, kan man beskrive det i noten tilhørende den kvinnen det gjelder. I eksempelet over ville det da stått i noten vedrørende Johanne Haagine Syvertsdatter Haagensen.

Mange har arvet gamle anetavler fra foreldre eller besteforeldre, der det kan forekomme slike konstruksjoner, dvs at koblinger eller forbindelser ikke er dokumenterbare eller er direkte feil. Jeg har også slike arvete tavler liggende.

På en av mine tavler er det en kobling mellom Filippus Fartegnson, nevnt 1411 og 1415 i Bergen, og Losnaætten, noe som ikke er korrekt. Filippus Fartegnsons ætt hadde et nært forhold til Losnaætten  ved at sønnen, Samson Filippusson, var ombudsmann for riksråd Erlend Eindrideson av Losnaætt. De eneste som kan si at de har aner tilbake til Losnaætten er forøvrig etterkommerne etter Sigrid Erlendsdatter i ekteskap med Bo Flemming til Nesøya. Erlend Eindridesons andre datter, Ingjerd, var barnløs, men rik, meget rik.

Her tar jeg samtidig med at forfattere og redaktører av bygdebøker og gårdbøker ikke alltid er like etterrettelige. I Gards- og ættesoge for Vik i Sogn (2008) er den samme feilen, blant flere, gjentatt; "Gudrid Fartegnsdotter kom truleg til Tenål. Ho var av Losnaætt ..........."  Dette til tross for at Lars Løberg m fl allerede i 1994 påviste at en slik forbindelse til Losnaætten ikke er historisk korrekt. Så man kan lure på om enkelte bygdebokforfattere ikke følger med i nyere forskning innen slekts- og lokalhistorie.

Jeg skal være litt ydmyk; det er klart at fremtidig forskning kan komme til andre konklusjoner enn de vi kjenner og stort sett enes om i dag. Slik har historien vist seg, og slik vil det også bli i fremtiden. Det kan derfor godt være at min etterslekt kan stryke noe av det jeg har i mine tavler i dag, eller gjeninnføre noe av det jeg har arvet etter far og morfar, men selv tatt bort. Hvem vet?

   

Slektsforskning og DNA

Å bevise slektsskap er ikke enkelt. Dåpsinnførslene i kirkebøkene har til nå vært vår viktigste kilde, men de går ikke lenger tilbake enn til rundt år 1700. Noen få steder er det ført kirkebøker på 1600-tallet. Dessuten vet man aldri om den som er oppført som far virkelig var barnets far.

Her vil DNA i slektsforskning gi uante muligheter. Jeg har selv fått undersøkt min families farslinje og morslinje, som viser at vi tilhører haplogruppe R1a1 på farssiden og haplogruppe H på morssiden, forøvrig haplogrupper som mange etnisk norske tilhører. Eldste kjente forfar i ren mannslinje var Mogens Ytre Eide som levde rundt 1563, mens eldste kjente formor i ren kvinnelinje var Brita Pedersdatter som bodde på Ølfernes og var født ca 1739. Jeg håper noen av mine nålevende mannlige slektninger i 2. og 3. ledd vil la seg teste slik at vi også kan få kartlagt mellomgrenene; min morfars mannslinje og kvinnelinje, min mormors brors mannslinje, min farfars kvinnelinje og min farmors brødres mannslinje og kvinnelinje. Om dette blir i min levetid vet jeg ikke, men man kan leve i håpet.

R1a1                               Min families Haplo-grupper                                            H

Så hvor i landskapet skal Fosse-saken plasseres?

Den bygger på en privat familiehistorie. Historien har nok vært oppdiktet av Anders Elias Fosse selv. Ingen ting tyder på noe annet.

Moren, Karen Christophersdatter Sviggum, var født i Hafslo i 1874, og vokste opp med en enslig mor og fire halvsøsken, der alle barnene hadde forskjellige fedre. Karen og minst ett av hennes søsken var døvstumme. Karens familie var svært fattige.

Faren, Elias Andersen Fosse, var født på Øvre Fosse i dagens Meland kommune i 1869, som nummer seks av i alt elleve barn.  Alt tyder på at hans barndom har vært trygg og god etter datidens forhold. Han reiste tidlig til Bergen. Han var født døvstum, sikkert ikke enkelt i gamle dager, og var derfor elev ved Bergen Døvstuminstitutt. Der han også ble konfirmert, i Domkirken i 1889, 20 år gammel.

På døveinstituttet traff han Karen fra Sviggum i Hafslo. Hun var også døvstum og ble konfirmert i Domkirken i 1892, 18 år gammel. I 1894 fikk de sin første sønn, Karl Martin. De var da ikke gift, men inngikk ekteskap i Døves kirke i Oslo i 1898. Siden fikk de fire barn: Anna Sofie i 1899, Marta Gjertine i 1902, Anders Elias i 1906 og Karen Elida i 1909.

Elias var skreddersvenn og døde i 1926, 56 år gammel. Karen døde som pasient ved Neevengården i 1928, 53 år gammel.

Anders Elias Fosse kan ha vært en urolig gutt, kanskje livlig fantasi som han ikke alltid klarte å styre, det vites ikke, men han ble i hvertfall anbragt ved Ulvsnesøy Læreanstalt som 13 åring. Der ble han også konfirmert i 1921, 16 år gammel. Anders Elias kom tidlig i konflikt med øvrigheten. Det var mindre forhold han ble innbragt for, men forseelsene gjentok seg gjennom store deler av hans voksenliv.

Anders Elias inngikk ekteskap med Hildur Marie Iversen, født 1907, i 1926. De fikk fem barn. Anders Elias døde i en mordbrann på Gyldenpris i 1983. Hildur Marie døde i 1977.

Kjell Arne Brudvik har laget en utmerket slektsside for Fosse-slekten og noen sidegrener.

Hva med keiseren, da?

Keiser Wilhelm II var en sann Norgesvenn. Dette er det ikke nødvendig å utdype. Man kan lese det selv, bl a i Svein Skotheims utmerkede bok: "Keiser Wilhelm i Norge". Men jeg kan for egen del fortelle at begge mine bestemødre reiste fra Sunnhordland til Bergen, trolig flere ganger, for å se keiseren da han var på besøk.

Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen, Cristoffer Harris, gikk gjennom aktuelle kirkebøker langs kysten med det for øye å lete etter såkalte uekte barn født i passende tid etter keiserbesøkene. Han fant ikke ett eneste tilfelle. Det ble heller ikke funnet troverdige historier der en kvinne, gift eller ugift,  hadde vært så nær keiseren at det kunne ha blitt barn av det. I de historiene vi kjenner så er enten årstallet feil eller måneden feil i forhold til en eventuell unnfangelse i juli måned. Det er derfor ingen holdepunkter for at keiseren har etterkommere i Norge. Et sted på Mørekysten var det forresten i en periode flere som mente de var etterkommere etter keiseren. De led nemlig av en spesiell blodsykdom, noe som det tidligere ble sagt at også keiseren gjorde. Dette kom nok av at det i bygden var mye innavl, noe som kan gi en genetisk betinget blodsykdom. Forøvrig, det var mer enn nok kvinnehistorier rundt keiseren da han var prins, både med adelige og mindre adelige damer.

"Slektsvirus sprer seg som ild i tørt gress", - og de verste virussprederne i dag er Geni og My Heritage!

 

FRIDTJOF NANSENS SKITUR I 1884

 FRIDTJOF NANSEN: "Skitur fra Voss til Kristiania og tilbage" Aftenposten 1884

 Bokens forside med Nansens skisse "Nansen og hunden i bratt bakke" fra 1884.

Har jobbet intenst med å få på plass alle formalitetene vedrørende FRIDTJOF NANSEN: "Skitur fra Voss til Kristiania og tilbage" Aftenposten 1884. Det viste seg at eboken måtte ha eget ISBN-nr, men nå er alt i orden, og også den utgaven er nå avlevert til Nasjonalbiblioteket.
Bøkene bestilles hos Blurb:
Papirutgave
Boken sendes med posten. Ca 2 ukers leveringstid.
Ebok
Eboken er kun tilgjengelig i apple-formater, dvs iPhone, iPad og Mac.
Fra i dag, 18. oktober, er et eksemplar av den innbundne utgaven lagt ut hos Madam Prom. Der kan dere bla i boken, men dere må bestille den selv hos Blurb.

Samtidig har jeg fått tillatelse til å trykke opp noen av Nansens skisser og akvareller fra tiden hans i Bergen, 1882-1888. Disse kan dere bestille hos Madam Prom i Steinkjellergaten 9.

Eksempel på en av 22 år gamle Nansens akvareller fra 1884.

Kongelige aner?

I tidligere tider var det viktig å kunne vise til kongelige aner i slektstrærne. Mange har derfor blitt skuffet når ny forskning har plukket slektstrærne fra hverandre fordi de har inneholdt feil og manglet nødvendig dokumentasjon. En anerekke har forskerne likevel ment kunne føres bakover til konger, nemlig den som går via Fru Inger til Østråt. Flere enn 100000 nordmenn kan trolig føre sine aner tilbake til Fru Inger, og dermed ha kongelige aner. Så om du i slektstreet ditt finner navn som Juel, Galtung, Bildt, Orning med flere kan det være verdt å få undersøkt om du ætter fra Fru Inger. Alle ledd i anerekken fra Fru Inger til Østråt til Kong Håkon V Magnusson skal nå være dokumentert.

Galtung

'My Heart Belongs to Daddy': Marilyn Monoes 'farsslekt' kom fra Stavanger!

'My Heart Belongs to Daddy': Marilyn Monoes 'farsslekt' kom fra Stavanger!: "Marilyn Monroes 'farsslekt' kom fra Stavanger!"

Frithjof Nansen; "På ski over fjellet" vinteren 1884 - originaltranskripsjon

Tegning: Erik Werenskiold

Dette prosjektet startet da jeg ble nysgjerrig på om Frithjof Nansen noen gang besøkte stedet i Sogn der hans farfar, Hans Leyerdahl Nansen f 1764, ble født og vokste opp; Kyrkjebø. Nansens farfar og min 3-tippoldemor, Anna Sofie Leyerdahl f 1763, var nærmest som søsken å regne, dette fordi Anna Sofie bodde deler av oppveksten hos familien Nansen på Kyrkjebø. Undersøkelsene mine har ikke resultert i funn som tyder på at han noen gang besøkte Kyrkjebø. Prosjektet videre ble dermed konsentrert om hans tidligste reisebeskrivelser.

Hans og Anna Sofie blir konfirmert sammen i Kirkebø kyrkje i mars 1779. Vi ser at Anna Sofie står oppført med gårdnavn Kirkebø, gården hun bodde på. Hans og Anna Sofie var ikke søsken, men i nær slekt, dvs Anna Sofies far, Hr Ove Leyerdahl, og Hans' morfar, Hans Leyerdahl, var søsken.

Hittil er det Nansens egen bearbeiding fra 1916 av reisebeskrivelsene fra 1884 som har vært publisert, første gang i boken "Friluftsliv" i 1916. Det viser seg imidlertid at de originale reisebeskrivelsene fra 1884 inneholder meget interessante detaljer, spesielt for oss Vestlendinger. Jeg tenker særlig på hans refleksjoner omkring skredfaren i Nærøydalen og ved Nærøyfjorden.

Ta kontakt om du vil kontaktes når beskrivelsene er ferdig transkribert.

affi

Lance Armstrongs tippoldeforeldre var fra Norge!

Lance Armstrongs tippoldeforeldre Martin Gundersen 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940 emigrerte fra Norge til USA på 1880-tallet.

Lance er født 18 september 1971 i Plano, Dallas, Texas, og døpt Lance Edward Gunderson. Navnet Armstrong har han etter morens 2. ektemann. Lance er nå i sitt femte forhold og venter sitt femte barn i oktober.

Lances foreldre:

Eddie Charles Gunderson og Linda Mooneyham

Linda var gift tre ganger. Linda og Eddie ble skilt da Lance var to år. Eddie hadde da et forhold til en annen kvinne som han også fikk barn med. Lance ble adoptert av Lindas mann Terry Keith Armstrong i 1974.

Eddies foreldre (Lances besteforeldre):

Edwin Moody Gunderson 1927-1992 og Ora Willene Meadows 1927-

Edwin Moodys foreldre (Lances oldeforeldre):

Charlie John (Carl Johan) Gunderson 1890-1972 og Ruby Sinclair 1900-1985

Charlie Johns foreldre (Lances tippoldeforeldre):

Martin Gunderson 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940
Begge to vokste opp i Oslo og var innflyttet fra andre steder på Østlandet. De emigrerte hhv i 1882 og 1884.

affi

RYDER HESJEDAL - syklist

Som nok de fleste er klar over så har Ryder Hesjedal aner fra Hordaland. Det er to gårder Hesjedal i dagens Vaksdal kommune, en på Osterøy og en i Stamnes. Ryders farsslekt kommer fra Hesjedal i Stamnes, gård 40 bruk 3.
Det var Ryders oldefar, Mons Hesjedal, som emigrerte i 1886.

Mons Knutsen Hesjedal 1859-1934

Ryder er født i 1980 i Victoria, British Columbia, Canada.

Ryders foreldre:

Leonard og Paige Hesjedal

Leonards foreldre (Ryders besteforeldre):

Reuben Hesjedal og Florence Rolston

Reubens foreldre (Ryders oldeforeldre):

Mons Knutsen Hesjedal 1859 Stamnes - 1934 Saskatchewan, CA og Hanna Elisabeth Ingebrigtsdatter Strand 1880 Beiarn, Nordland - 1971 Saskatchewan, CA

Mons og Hanna og deres ni barn. Reuben er en av tvillingene foran.

Mons foreldre (Ryders tippoldeforeldre):

Knut Magnesen Hesjedal 1813-1883 og Ragnhild Monsdatter Vik 1818-1884 - alt i Stamnes

Knuts foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Magne Monsen Hesjedal 1779-1839 og Kari Knutsdatter Vik 1787-1846 - alt i Stamnes

Ragnhilds foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Mons Knutsen Tyssen, Evanger 1795-1886 og Marta Olsdatter Vik, Stamnes 1799-1865

Affi

GRACE SLICK - med aner fra Etne

Juleaften 2009 var det et oppslag i Grannar, lokalavisen for Etne, Ølen og Vindafjord, med utgangspunkt i min egen artikkel om låtskriver og vokalist i bl a 'Jefferson Airplane' Grace Slick. Hun har sine aner på farssiden fra Vinje i Etne. Les hele artikkelen her.

Grannar 24.12.2009:

Woodstockartist med anar frå Etne
For 40 år sidan sto det ei dame med tippoldeforeldre frå Etne på scena under Woodstock-festivalen. Frontfiguren i bandet Jefferson Airplane, døypt Grace Barnett Wing, kan sporast tilbake til Vinje i Stordalen.
Ivar TeIgland
ivar.teigland@grannar.no
Våren 1847 forlét Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde den veldrivne garden Bjørk i Stordalen og reiste til Amerika. Med seg hadde dei borna Marta fødd i 1839 og Osmund fødd i 1842. Ved emigrasjonen brukte dei etternamnet Vinje etter faren til Jon, mens i Amerika endra dei namna sine til John og Sara Wing. Dette blei starten på ei amerikansk slekt som skulle enda opp med Grace Barnett Wing, ei av dei av dei mest betydningsfulle musikarane innanfor psykedelisk rock på 1960-talet, betre kjent under namnet Grace Slick.

Tippoldeforeldra til Grace var av dei fyrste nybyggarane i Kendall County, Illinois, då dei kom til USA, men flytta til Wanamingo, Goodhue County, Minnesota, i 1856, der dei bygde seg garden Aspelund.

Vinje i Etne
— Først tenkte eg at «Wing» måtte stamma frå Vinje i Telemark, men eg blei veldig overraska då eg fann ut at røtene stamma frå Vinje i Etne, seier slektsgranskar Arnfrid Mæland (57). Sjølv bur ho i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne, og er ofte på ferie i opphavsbygda. Ho er utdanna innan pedagogikk og musikk, men slektsgranskinga er ein flittig hobby. Med internett går det lett.

— Etter å ha kartlagt Joni Mitchell si norske slekt tidlegare i år, utan å finna at eg er i slekt med ho, hadde eg òg eit ønske om å leita etter felles anar med Grace Slick. Sidan både farmor og mormor har størsteparten av slekta frå Etne, rekna eg med at dette kunne vera muleg, men heller ikkje denne gongen var det tilfelle. Derimot er Grace i slekt med kusinene mine, Anna Torhild og Astrid Synnøve Førsund. Grace Slick er deira femmenningar på Sildesida, og dei er faktisk Grace sine næraste slektningar i Norge. Dei har felles anar i Sara Wing sine foreldre, Tjerand Erikson Silda og Anne Osmundsdotter Ekreim. Dessutan er Grace sin far, Ivan, deira 5-menningar på Bjørk-sida, fortel Mæland engasjert.

Nær slekt

Også fetrane hennar, Jon og Ragnar Tesdal, er i slekt med den amerikanske musikaren. Anna Torhild og Astrid Synnøve si eine tippoldemor var Ragna Jonsdotter Bjørk, Jon og Ragnar si eine tippoldemor var Siri Jonsdotter Bjørk, medan Grace si eine tipp-tippoldemor var Marta Jonsdotter Bjørk, alle søstrer og døtre av etnebonden Jon Ingebrigtsen Bjørk i ekteskapet med Siri Rasmusdotter Øvernes.

— Jon og Ragnar Tesdal er faktisk femmenningar med faren til Grace Slick på Bjørk-sida, så sjølv om eg ikkje fann eit direkte slektledd til meg sjølv, var det jo litt artig at eg enda opp såpass nært i slekta, kjem det frå slektsgranskaren.

Immigrantane frå Etne fekk i Amerika borna Charles i 1848, Joseph i 1852, Andrew William i 1856 og Samuel i 1860. I 1859 var John Wing tilsynsmann for fattige i Wanamingo. Sara Wing døydde i 1863 og John vart åleine med sju born, men dottera Marta og sonen Osmund, som då var vaksne, hjelpte faren på garden, med husarbeid og med dei små søskena. John døydde òg medan fleire av borna var små, allereie i 1866.

Velståande immigrantar

— Det er eigentleg merkeleg at Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde emigrerte til Amerika, for garden dei hadde på Bjørk var svært velhalden. Men det kan vera religiøse grunnar. Mange haugianarar meinte at dei var forfølgt heime i Noreg, opplyser slektsgranskaren som har røtene sine frå Etne.

Sonen Osmund Wing (1842-1914) fekk etterkvart viktige posisjonar i Wanamingo. I 1875 blei han utnemnd til postmeister og starta First State Bank of Zumbrota. Han var bankdirektør til samanslåinga med Security State Bank i 1909. Osmund var republikanar og han var senator frå 1895 til 1898. Han var gift med Susanne Nelson Nitter Thalle (1850-1887), med røter frå Luster, og dei hadde tre døtre og to søner saman. Sonen John heldt fram med farens forretningar og med garden Aspelund. Familien må ha stått seg svært godt, noko teikninga av garden frå 1874 viser.

LSD i teen

John og Sara sin son Joseph vart fødd i Illinois i 1852. Han var gift med Anne Marie Elstad frå Ullensaker. Dei budde i Wanamingo ei stund, men etterkvart flytte dei til Seattle i Washington. Dei hadde sonen Arthur, fødd i 1878, gift med Grace Josephine Dow. Arthur og Grace hadde sonen Ivan, fødd i 1907, gift med Virginia Barnett. Ivan og Virginia fekk dottera Grace Barnett Wing, fødd i 1939, seinare kjend som Grace Slick. Ho er nok mest kjent som låtskrivar og vokalist i Jefferson Airplane, Jefferson Starship og Starship, og som bildekunstnar. Men Grace Slick er òg kjent for fleire skandalar, blant anna har ho vore arrestert fleire gonger for rus. I 1969 var ho i eit teselskap hos president Nixon si dotter, Tricia, i Det kvite hus. Då prøvde ho å ha LSD i presidenten sin te, men lukkast ikkje.

— Som ein kuriositet kan det nemnast at Grace på morssida har felles anar med nettopp Richard Nixon, men òg med Gerald Ford, George Bush og Lady Diana, fortel den ivrige slektsgranskaren Arnfrid Mæland.

Slekt på garden
Grace var gift to gonger, fyrst med Gerald Slick, der ho har etternamnet frå, og siden med Skip Johnson. Grace har ingen born frå ekteskapa, men ho fekk dottera China Wing Kantner med Jefferson-gitarist Paul Kantner i 1971. Også China er kunstnar og musikar, og som mor si har ho òg slite med rus, men skal nå vere tørrlagd.

— Eg ønskte å finna ut om det i dag er slektningar av Grace på garden Bjørk som Jon og Siri reiste frå i 1847. Det er det. Borghild Nora Prestegård, fødd Sævereide, som nå bur på Bjørk, er firemenning til Grace sin far, Ivan Wing. Deira felles anar er John Wing sine foreldre, Osmund Torkelson Vinje og Marta Jonsdotter Bjørk, opplyser den 57 år gamle slektsgranskaren.

Det er musikkinteressa som driv Mæland i slektsgranskingsarbeidet, og no er ho godt i gang med å finna ut kven som var Marilyn Monroe sin juridiske far.

Billedtekster:

'Garden Bjørk i Stordalen fotografert omlag 1955. Det er ni hus på garden, akkurat som i gammal tid.' foto: BORGHILD SÆVEREIDE PRESTEGÅRD/PRIVAT

'Teikning av garden Aspelund i Wanamingo, Goodhue, Minnesota. Det var immigrantane John og Sara Wing som bygde Aspelund, og sonen Osmund som var fødd i Etne, overtok garden etter dei.'

'Slektsgranskaren Arnfrid Mæland bur i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne.' foto: privat

'Grace Barnett Wing sine tippoldeforeldre emigrerte til Amerika i 1847 frå garden Bjørk i Etne. Her sit tippoldebarnet og vokalisten i Jefferson Airplane, Grace Slick, backstage underWoodstock-festivalen i 1969.' foto: scanpix

Affi

Arlene Carol Dahl - med aner fra Sogndal

Arlene Carol Dahl har nok aldri vært i Sogndal, men kanskje hun tar en tur når dette blir kjent......

Da jeg ble spurt av to venner om jeg kunne påta meg å finne Sogndalsslekten til Arlene Carol Dahl må jeg innrømme at jeg ikke ante hvem det var. Et par søk på Google avklarte det. Hennes sønn er Lorenzo Lamas. Han spilte Lance i såpeserien 'Falcon Crest' som herjet på norske TV-skjermer på 1980-tallet.

Arlene Carol Dahl og datteren Carol Christine Holmes

Arlene Carol Dahl skal visst ha vært gift hele seks ganger. Lorenzo er hennes sønn med den argentinske skuespilleren Fernando Lamas, hennes andre ektemann. Carol Christine Holmes er hennes datter med Christian Holmes, hennes tredje ektemann. Arlene Carol har også et tredje barn, Rosewell Andreas Schaum, med sin femte ektemann, Rosewell Schaum. Arlene Carol er nå gift med sin sjette ektemann, Marc Rosen.

Da jeg startet å forske i slekten hennes fant jeg raskt ut at det allerede forelå noe forskning omkring hennes norske slekt, men at dette i hovedsak gjaldt morsslekten fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag. I den forbindelse var det et oppslag i 'Aftenposten' i 2002 og i 'Bygdebrevet', lokalt tidsskrift for Melhus, i 1964. I disse oppslagene står det dessuten at hennes far var Bergenser, noe som etterhvert skulle vise seg å være feil. Dessuten kom det en slektsbok om en Dahl-slekt fra Nord-Norge, som Arlene Carol angivelig skulle tilhøre, i 2000. Det viser seg imidlertid at også dette er feil. Det er trist at dette har blitt gjort kjent for familien i USA. De har endog vært og besøkt familien i Nord Norge, som de altså slett ikke er i familie med.

Arlene Carol som baby på mormor Anne Swans arm.

Dahl-slekten kommer derimot fra Øksendal i Sirdal kommune, Vest Agder. Hans og Anne Øksendal og deres barn emigrerte i 1867. De bosatte seg i Lyon Co., Minnesota. De skiftet slektsnavn til Dahl. Deres sønn Jacob Andreas ble født i Norge i 1854 og var således ca 13 år da familien ankom USA i 1867. I 1879 inngikk han ekteskap med Ingeborg Emily 'Emma' Orwoll. Hun var født i 1857 i Adams Co., Wisconsin, av norske foreldre.

Det måtte være Emma som hadde aner til Sogndal.

Emmas foreldre emigrerte i 1851. Med andre ord var de blant pionerene. En aprildag forlot 25 Sogndølinger bygden for å reise til 'det forjettede land' i vest. To av disse var Sylfest Årvoll og Marta Bjelde på hhv 22 og 23 år. De reiste fra Bergen med briggen 'Bjørgvin' 15. mai og ankom New York 5. juli. Ombord var det et mannskap på 8 og 128 passasjerer. Overfarten vet vi ingen ting om, men her kan vi lese litt om skipet og overfartene:

'The brig Bjørgvin was built in 1849, and was owned by Lorentz Nicolaysen and others of Bergen. She had a burden of 106 Commercial lasts. She was flying flag no. X-91. The Bjørgvin did a number of transatlantic crossing with Norwegian emigrants. In 1849 she departed from Bergen about May 12 and arrived at New York on July 6 carrying 110 passengers. In 1850 she arrived New York with 128 passengers, in 1851 with 136 passengers and in 1852 with 149 passengers. The next, and last voyage with emigrants was in 1857. She departed Bergen Apr. 29, and this time headed for Quebec where she arrived on June 6. Unfortunately, Canada (NAC) did not begin archiving passenger lists until 1865 for the port of Quebec, so there are no arrival record for this last voyage. Master on all of the mentioned voyages was Capt. Gunder Peder Olsen. The Bjørgvin was wrecked in 1891, she was then owned by N. M. Bugge.'

Marta og Sylfest Orwoll

Marta og Sylfest bodde først en periode i Dane Co., Wisconsin, der de inngikk ekteskap 20. september 1851 i West Koshkonong Church. Deretter bodde de i Adams Co., Wisconsin, der Emma ble født i 1857. Mellom 1864 og 1870 flyttet familien til Yellow Medicine, Minnesota, der de er registrert i Census 1875. Da har Marta og Sylfest tre jenter og to gutter boende hjemme, men de hadde tilsammen ni barn, født fra 1852 til 1869. Census 1875 viser at Emma er 17 år og nest eldst av de hjemmeboende barnene. De fire eldste, som er fra 11 til 19 år, er født i Wisconsin, mens den yngste på 5 år er født i Minnesota.

Som nevnt i avsnitt 4 inngikk Emma Orwoll og Jacob Dahl ekteskap i 1879. De fikk ni barn fra 1880 til 1898, der sønnen Rudolph Sylvester ble født 11. desember 1892. Emma døde i 1939 og Jacob i 1936. Alle barnene var da voksne. Rudolph Sylvester hadde giftet seg med Idelle Swan. Idelles slekt kom, som nevnt i avsnitt 3, fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag, - slektsnavnet var opprinnelig Svanggrønning. Rudolph Sylvester Dahl arbeidet som bilselger ved Ford Motor Company i Minnesota.

Arlene Carol Dahls foreldre er altså Rudolph Sylvester Dahl 1892 - † 1974 og Idelle Swan 1895 - † 1943.

Rudolph Sylvester Dahls aner fra Sogndal:

mor: Emma Orwoll 16.9.1857 Strongs Prairie Twp, Adams Co, WI - † 4.1939 MN

besteforeldre: Sylfest Lassesen Årvoll 20.7.1829 Sogndal - † 2.11.1906 MN & Marta Kristiansdatter Bjelde 30.10.1828 Sogndal - † 9.6.1905 MN

oldeforeldre 1: Lasse Sylfestsen Årvoll 1789 - † 1864 & Sigrid Olsdatter Ølnes 1794 - † 1890

oldeforeldre 2: Kristian Johannesen Skjeldestad 1772 - † 1835 & Ingeborg Lassesdatter Åberge 1791 - † 1849

tippoldeforeldre 1 a: Sylfest Sylfestsen Dvergedal 1754 - † 1800 & Kristi Lassesdatter Kvam 1752 - † 1840

tippoldeforeldre 1 b: Ole Olsen Åberge 1766 - † & Anne Hansdatter Vikum 1764 - † 1816

tippoldeforeldre 2 a: Johannes Larsen Stenehjem 1737 - † 1815 & Sigrid Olsdatter Åberge 1743 - † 1828

tippoldeforeldre 2 b: Lasse Hansen Ølnes 1750 † 1797 & Magnhild Andersdatter Åberge 1746 - † 1797

Affi

40 år siden Woodstock - ­Woodstock­artist med aner fra Etne

Grace Slick er født i Illinois i 1939. Hun ble døpt Grace Barnett Wing, som datter av Ivan Wing og Virginia Barnett.

Grace Slick er mest kjent som låtskriver og vokalist i Jefferson Airplane, Jefferson Starship og Starship. Men hun er også kjent for flere skandaler, bl a har hun vært arrestert flere ganger for rus. I 1969 var hun i et te-party hos Nixons datter, Tricia, i Det hvite hus. Da prøvde hun å ha LSD i presidentens te, men lyktes ikke. Som en kuriositet kan nevnes at Grace på morssiden har felles aner med Richard Nixon, Gerald Ford, George Bush og Lady Diana. Grace er også en habil billedkunstner.

Grace har vært gift to ganger, først med Gerald Slick, herav etternavnet, og siden med Skip Johnson. Grace har ingen barn fra ekteskapene, men fikk datteren China Wing Kantner med Jefferson-gitarist Paul Kantner i 1971. Også China er musiker, og som sin mor har hun slitt med rus, men skal nå være tørrlagt.

Sjekk ut Grace Slick på YouTube og på Wikipedia. Her er datteren Chinas offisielle nettside 'The China Kantner Homepage'.

Familien som emigrerer i 1847

I 1847 reiste Jon og Siri fra Bjørk (1. bilde) i Etne til Amerika. Med seg hadde de to barn, Marta f 1839 og Osmund f 1842. I Amerika kalte de seg John og Sara Wing. De var av de første nybyggerne i Kendall County, Illinois, men flyttet i 1856 til Wanamingo Township, Goodhue County, Minnesota. I 1859 er John tilsynsmann for de fattige i Wanamingo. I Amerika får John og Sara ytterligere fire barn; Charles i 1848, Joseph i 1852, Andrew William i 1856, død 1862, og Samuel i 1860. Både John og Sara døde mens flere av barna var små, hhv i 1866 og 1863.

Har du aner fra Vinje, Bjørk, Silda eller Ekreim i Etne kan det være at du har felles aner med Grace. Jeg ønsket å finne ut om det i dag er slektninger av Grace på gården Bjørk, som John og Sara reiste fra i 1847. Det er det. Borghild Nora Prestegård, f Sævereide, som nå bor på Bjørk, er 4-menning til Grace sin far, Ivan Wing. Deres felles aner er Åsmund Torkelsen Vinje og Marta Jonsdatter Bjørk.

John og Saras sønn Osmund fikk etterhvert en viktig posisjon i Wanamingo. I 1875 ble han utnevnt til postmester, han startet First State Bank of Zumbrota og var bankens president helt til sammenslåingen med Security State Bank i 1909. Osmund var republikaner og senator fra 1895 til 1898. Han var gift med Susanne Nelson Thalle, med røtter fra Luster, og de hadde tre døtre og to sønner, hvorav sønnen John fortsatte farens forretninger og driftene av gården Aspelund (2. bilde, som er hentet fra 'The David Rumsey Historical Map Collection'). Familien må ha stått seg svært godt, noe tegningen viser.

Sjekk ut Osmund Wing, også bare kalt bare O.J. Wing, og sønnen John Wing, på 'History of Goodhue County, Minnesota'.

Etter å ha kartlagt Joni Mitchells norske slekt, uten å finne at jeg er i slekt med henne, hadde jeg et ønske om å lete etter felles aner med Grace. Siden både min farmor og min mormor har størsteparten av slekten fra Etne, regnet jeg med at dette kunne være mulig, men heller ikke denne gangen var det tilfelle. Derimot er Grace i slekt med mine kusiner, Anna Torhild og Astrid Synnøve Førsund, og med mine fetre, Jon og Ragnar Tesdal. De førstnevnte ved at Grace er deres 5-menninger på Silda-siden, forøvrig Grace sine nærmeste slektninger i Norge. De har felles aner i Tjerand Eriksen Silda og Anne Åsmundsdatter Ekreim. Dessuten er Grace sin far, Ivan, deres 5-menninger på Bjørk-siden. Jon og Ragnar er likeså Ivans 5-menninger på Bjørk-siden. Anna Torhild og Astrids ene tippoldemor var Ragna Jonsdatter Bjørk, Jon og Ragnars ene tippoldemor var Siri Jonsdatter Bjørk, mens Grace ene tipp-tippoldemor var Marta Jonsdatter Bjørk, alle søstre, og døtre av Etne-bonden Jon Ingebrigtsen Bjørk i hans 2. ekteskap med Siri Rasmusdatter Øvernes.

Grace Slicks norske aner

Foreldre

Ivan Wilford Wing, født i Seattle, King, Washington, 25 januar 1907 - død i Menlo Park, San Mateo, California, 23 august 1987, gift med Virginia Barnett, født i Lewiston, Nez Perce, Idaho, 21 september 1909 - død i Santa Clara County, California, 6 februar 1983.

Besteforeldre på farssiden

Arthur Wing, født i Goodhue County, Minnesota, 1878 - død i Seattle, King, Washington, gift med Grace Josephine Dow, født i Red Wing, Goodhue, Minnesota, 21 februar 1879 - død i Seattle, King, Washington, 2 august 1935.

Oldeforeldre på farfars side

Joseph Wing, født i Lisbon, Grundy, Illinois, 28 mars 1852 - død i Seattle, King, Washington, 1916, gift med Anna Marie Elstad, født i Ullensaker, Norge, 29 august 1858.

Tippoldeforeldre (Josephs foreldre):

John Osmundsen Bjørk, født i Etne ca 1817 - død i Goodhue, Minnesota 1866. Brukte navnet Vinje etter sin far ved emigrasjonen i 1847 og John Wing etter immigrasjonen i Amerika. Gift i 1839 i Etne med Siri Tjerandsdatter Silde, født i Etne 1815 - død i Goodhue, Minnesota 1863. Brukte navnet Sara Wing etter immigrasjonen i Amerika i 1847. De var først bosatte i Grundy, Illinois, og siden i Goodhue, Minnesota, der begge døde, som vi ser.

Affi

Genealogi - Joni Mitchell

På forsommeren i år brukte jeg noe tid på å finne Joni Mitchells norske aner. Bakgrunnen var et eksklusivt intervju i Dagbladet i januar 2008, der Joni uttaler at hun har norske aner på farssiden. Blant annet sier hun at farfaren var av samisk ætt.

Det tok meg noen uker å kartlegge slekten hennes, og nøyaktig en måned etter at jeg startet på arbeidet ble resultatet presentert i to oppslag i BT; 'Utfra Moelvi munner Mitchells musikk' og 'Ble fortalt at hun var same'. (I papirutgaven fra 22.7.2009 står det en god del mer.)

Joni Mitchells manager ønsket at jeg skrev en artikkel om forskningen min til Joni Mitchells nettside. Nå kan artikkelen 'Joni Mitchell: With ancestors from the Voss Fjord part of Norway' leses på Jonis nettside.

Sjekk ut Joni Mitchell på YouTube og på Wikipedia.

Norwegian ancestors of Roberta Joan Anderson - Joni Mitchell

Affi