Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966

Arnfine Sigvesdatter Dommersnæs 1886-1966

Arnfine ble født på gården Ve i Etne 6. juni 1886 og døpt i Gjerde kirke i Etne 20. juni 1886. Arnfine var yngst av fem barn. Foreldrene var Sigve Haakonsen Dommersnæs og Marta Arnfinnsdatter Svendsbø. Sigve var lærer, klokker og kirkesanger i Etne da Arnfine ble født, men i 1888 flyttet familien til Sveio. Arnfine ble konfirmert i Sveio i 1900. Ved FT 1900 ser vi at Arnfine bor hjemme med sine foreldre og to søstre.

Til Sveio kom der en ung lærer. Som rimelig er ble Arnfine og han etterhvert kjent. Arnfines far var jo også lærer, kirkesanger og klokker. Den unge mannen var Sigurd Vamraak Olsen Førsund. Han var født på gården Førsund i Kyrkjebø i Sogn 20. september 1884 og døpt i Kyrkjebø kirke 28. september 1886. Foreldrene var Ole Bergesen Vamraak og Eli Bergesdatter Førsund. Ole var gårdbruker på Førsund. Sigurd ble konfirmert i Kyrkjebø i 1899. Ved FT 1900 er Sigurd skoleelev og bor på gården Brekke i Kyrkjebø. Sigurd går på Seminaret på Stord og blir uteksaminert som lærer i 1906. 27. september 1909 inngikk de to ekteskap i Sveio kirke.

Arnfine og Sigurd ville ut i 'verden', og de to nygifte reiste til Gudbrandsdalen, der Sigurd hadde fått seg lærerjobb i Skjåk. Skoleåret var ikke på så mange uker den gangen, ca 6 uker høst og 6 uker vår. De har nok ankommet Skjåk i begynnelsen av oktober 1909. Som vanlig var ble Arnfine gravid denne vinteren.

Da sommeren kom, og Arnfine enda ikke hadde nådd termin, la de ut over fjellet langs Jostedalsbreen fra Skjåk til Marifjøra i Sogn. De skulle etter planen først være noen dager på Førsund i Kyrkjebø, og siden dra videre til Bergen og til Sveio. Da de kom til Marifjøra merket nok Arnfine at turen over fjellet hadde medført at fødselen ville komme tidligere enn først antatt. De dro derfor direkte til Bergen med dampskip fra Marifjøra. Båtturen tok omtrent 1 døgn med den såkalte «hurtigruta». Dersom de ikke kom seg med den ruten kan turen ha tatt 2 døgn. I Bergen overnattet de en natt på Vamraaks hotell, men allerede neste dag dro de videre til Sveio. Datoen er nå 28. august 1910.

Her skriver Arnfine selv om turen, som kunne endt dramatisk, i et kort til søsteren i Sveio flere år senere:

'Du tok i mot Solveig morgonen etter at eg var komen heim etter den lange reisa like frå Skjåk. Me gjekk over fjellet på nordsida av Galdhøpiggen like ned til Marifjøra ved Sognefjorden. Me gjekk i tre dagar, 13 mil, og låg på stølar dei to nettene. Me reiste frå Marifjøra til Bergen med båt. Me låg ei natt på Vamråks hotell. Så reiste me derfrå til Førde [Sveio] og så var me heime i 5-tida om kvelden. Solveig blei fødd i 5-6-tida morgonen etter. Du var heilt overgidde.

Arnfine Dommersnæs 1907

Familien Førsund 1914 med Eldbjørg g. Mæland 1913-1995, 

Olav 1912-1944 og Solveig g. Tesdal 1910-2012.

Arnfine og Sigurd var bosatt flere steder i landet; Skjåk, Hem, Stord, Sveio, Stjernarøy, Etne og Haus. De fikk tilsammen 10 barn. En gutt, Sverre f januar 1917 døde som spedbarn. De andre barna vokste opp. Arnfine døde i 1966 og Sigurd i 1970. De ble begge gravlagt fra Arna kirke.

Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

Sofie ble født på Dahle i januar 1818, og døpt 29. januar 1818, som nummer to i barneflokken til lensmann Anders A. Dahle 1785-1867 og Gjertrud Olsdatter Nordeide 1786-1855, viet 18. juni 1815. Anders A. Dahle ble lensmann i Kyrkjebø etter sin svigerfar Ole Nordeide. Anders var kommandørsersjant og hadde tjenestegjort på Bergenhus under krigen, men kom hjem i 1814, der han overtok gårdsbruket på Dahle i 1816, men flyttet siden til Nordeide, der han overtok gårdsbruket etter svigerfaren i 1835. Se Anders A. Dahles aner også her.

Gjest Baardsen var på Nordeide i 1811.

Anders A. Dahles mor Anne Sofie Leyerdahl var kusine til Petricia Johanne Leyerdahl, datter til Hans Fanning Leyerdahl og Alida Geelmuyden, og gift med sorenskriver Ancher Antoni Nansen, - Fritjof Nansens oldeforeldre. Fritjof Nansen og Sofie Dahle var med andre ord firmenninger. Anne Sophie vokste opp hos Petricia Johanne Leyerdahl og Ancher Nansen på Kyrkjebø, her ved konfirmasjonen i 1779.

18 ½ år gammel ble Sofie gift med den 19 år eldre enkemannen Lasse Nilsen Vamraak 1799-1847 *, viet i 1836, og fikk fem barn med han. Som enke giftet hun seg med Berge Olsen Søreide, viet 18. juni 1848, og fikk også fem barn med han. Sofies ti barn var født fra 1838 til 1861, og ni av dem vokste opp. Sofie var altså 20 år da hun fikk sitt første barn og 43 år da hennes siste barn ble født. Sofie og hennes familie bodde hele tiden på Vamraak. Eldstesønnen Anders overtok gården i 1868. Fra da var Sofie og Berge føderådsfolk på Vamraak. Berge døde 6. mars 1898 og Sofie 1. november 1898. Skiftet: kommer!

Sofies barn med Lasse Nilsen Vamraak:

1. Anders 1838-1929 var gift med Ingeborg Åmundsdatter Østerbø 1840-1929. Overtok gården på Vamraak i 1868. Ni barn. Sønnen Lasse 1875-1913 og konen Synneve Gullaksdatter Søreide 1872-1958 drev Vamraaks hotell i Bergen.

2. Jon 1840-1850.

3. Nils 1842-1898 var gift med Else Olsdatter Myra 1850-1934. Fuglsbø. Tolv barn.

4. Ingebrigt 1845-1930 var gift med Kari Hansdatter Søreide 1848-1908. Sognefest. Syv barn.

5. Lassina 1847-1928 var gift med Ole Hansen Søreide 1843-1909. Søreide. Seks barn. Ved Lassinas dåp ser vi at faren Lasse Vamraak var død. Han døde 17. mai 1847. Skiftet etter Lasse Vamraak viser at det var store verdier i boet, netto 1136 rdl.

Sofies barn med Berge Olsen Søreide:

6. Gjertrud 1850-1941 var gift med Berge Hansen Søreide 1849-1940. Søreide. Ti barn.

7. Anna 1852-1914 var gift med Berge Pedersen Østerbø 1850-1917. Østerbø. Åtte barn.

8. Ole 1854-1946 var gift med Eli Bergesdatter Førsund 1853-1943. Førsund. Ni barn.

9. Johanne 1857-1914 var gift med Gunnar Ottesen Mjølsvik 1862-1931. Mjølsvik. Seks barn.

10. Andreas 1861-1936 var gift med Anna Austrheimsli. Kyrkjebø. Barnløse. Lærer og politiker. Fylkesarkivet om Andreas B. Vamraak

Andreas B. Vamraak og Ludvig Trædal, ca 1910.

* Lasse hadde også sønnen Nils 1821-1862 som var gift med Haldis Nilsdatter Fuglsbø 1822-1906. Fuglsbø. Seks barn.

Anders A. Dahles nedtegninger i hans 'Siæle-Skat' fra 1741, som han fikk han da han var i tjeneste på Bergenhus.

Nordeide, slik det var på Anders og Gjertruds tid.

Nordeide ca 1930. De tre gamle husene ses bak løen i front.

Claus Pedersen Rumohrs etterslektstavle. Seglet tilhører Hr Peder Rumohr i Skjeberg. Han var Claus Rumohrs sønn. Se også bloggen om Anne Sophie Clausdatter Rumohr.

Den norske Rumohr-slektens segl. Datering 1705. Tilhører rådmann Peder Rumohr i Bergen.

Hr Ove Ovesen Wangensteens segl med teksten 'In cruce salus'. Wangensteen var prest i Vang i Valdres fra ca 1682. Hans foreldre ble første gang kjent i en opplysning han gir i en oppgave for 'kopp- og ildstedsskatten' 4. april 1689. Han fører opp sin husstand, og skriver:

'Min Moder een gammell bedaged qvinde er oq i mit Huuss, forleeden høst ankommen, reigser /: omb Gud Vill :/ need til Frideriehstad nu til waaren, hvor hun ellers hafver sin ringe Værelse, som een fattig Enche, ... hendis Naffn er Magnild Sl: Ove Andersøns.'

Ove Andersens foreldre er derimot ennå ukjente. Han tok borgerskap i Fredrikstad i 1628. Året etter giftet han seg, i det han da betalte to daler for hustruens stolested i kirken. Velstående folk kunne mot betaling få fast privat sete eller kirkestol ('stolested') Han drev handel, sagbruksvirksomhet og skipsrederi. Han eiet blant annet to gårder. Hurtig opparbeidet han seg en betydelig sagbruksbedrift ved Glomma. Også Magnhilds foreldre er ukjente, men navnet Hviid er nevnt noen ganger.

Hr Ove Ovesen Wangensteens hustru var Kirsten Lauritsdatter Riis. Riis er en kjent Oslo-slekt.

affi

Anne Sophie Clausdatter Rumohr - min formor

Anne Sophie Clausdatter Rumohr ca 1660-1705. Hennes far var Claus Pedersen Rumohr 1632-1708 og hennes mor kan ha vært en Maren Pedersdatter. Slekten er en borgerlig dansk embedsslekt fra Sønderborg i Holstein, og de tilhører trolig ikke den adelige slekten Rumohr, som førte en vinge og bjelker i et delt skjold og en hund i hjelmen, og som først og fremst er knyttet til godset Roest ved Flensburg:
Vår Rumohr-slekt førte tre kornaks i skjoldet og tre kornaks i hjelmen:

Anne Sophies fetter, rådmann i Bergen, Peder Pedersen Rumohrs segl

Anne Sophies bror, prest i Skjeberg, Peder Clausen Rumohrs segl

Byvåpen Rumohr

Det er imidlertid ikke 100 % sikkert at det ikke er snakk om adelsslekten, dette fordi Claus' far, Peder Rumohr, giftet seg borgerlig, med prestedatteren Anna Conradi. * Hennes foreldre var Hr Peder Conradi, prest i Lysabild sogn i Sønderborg, og Anna Johannesdatter Berndes fra Broager. Peder Rumohr kan da ha mistet adelsskapet og retten til å bære adelstittel og slektens adelige våpen. Dette holder jeg forøvrig på å utrede nærmere. Peder Rumohrs familie hadde, etter det jeg har kunnet finne ut, sine embeder knyttet til Rumohrsgaard. Dette godset var i den adelige slekten Rumohrs eie, men i en periode på 1500- og 1600-tallet var det i Hertug Hans den Yngres eie. Se Anne Sophie Rumohrs aner her.

Når Claus Pedersen Rumohr kom til Norge og Bergen er usikkert, men han var toller i byen fra 1663 til 1669. Ca 1667 overtok han mellom annet Rikheim i Lærdal:
I 1681 løste han borgerskap i Bergen: Anne Sophie ble gift med Hr Hans Jonasen Fanning, 1660-1716, som tok navnet Leyerdahl etter embedsstedet. Jeg holder på å utrede Hans Jonasen Fannings herkomst, men allerede hans far, Hr Jonas Rasmussen Fanning, 1619-1687, kom til Norge som prest til Lærdal. Hans hustru var Anne Knutsdatter Bang, datter til Hr Knut Bang, prest i Selje.

Etterslektstavle; fra Claus Pedersen Rumohr og hustru til min oldefar Ola Bergesen Vamraak:
* Petrus Conradi, gift 3 nov 1588, Anne Berndes, (datter af provst Johannes Berndes i Broager). Petrus død 0 mar 1620, begr. 10 mar 1620 i Lysabild. Petrus Conradi blev formentlig student fra Kønigsberg 1572, slotspræst i Sønderborg 1576, sognepræst i Lysabild ca 1584-1620.

Børn:
i Johannes Conradi. Han blev gift med NN. Johannes død 27 mar 1657. Achelis 1315: Johannes Conradi var ved universitetet i Kønigsberg 26 maj 1614, magister Wittenberg 18 maj 1619, 1615 prorektor Kønigsberg latinskole, 1623-1630 hofpræst og provst på Glücksborg, ca 1630 sognepræst i Adelby, sognepræst i Bov 1631-1657. NN: Nævnes som fadder 3 jul 1636 hos Jacob Mathiesen i Sønderborg Nævnes som fadder i Sønderborg 1636 uden navn som magisterens frue i Bov.
ii Petrus Conradi født 1596. Se nedenfor.
iii Anna født <>

i Peder Rumohr, født ca 1617 i Sønderborg.
ii Morten Rumohr, født 0 nov 1618 i Sønderborg, døbt 22 nov 1618 i Sønderborg.
iii Eleonore Sophie Rumohr, født 0 apr 1621 i Sønderborg, døbt 2 apr 1621 i Sønderborg. nævnes som fadder i Sønderborg 17 aug 1645 hos Jacob Mathiesen, nævnes som fadder i Sønderborg 1645-1653.
iv Dorthe Rumohr, født 0 aug 1622 i Sønderborg.
v Ellina Rumohr, født 0 maj 1624 i Sønderborg, døbt 9 maj 1624 i Sønderborg.
vi Sophie Cathrine Rumohr, født 0 okt 1626 i Sønderborg, døbt 29 okt 1626 i Sønderborg,.
vii Alexander Christian Rumohr, født 0 dec 1627 i Sønderborg, døbt 1 jan 1628 i Sønderborg.
viii Johannes Rumohr, født 0 mar 1629 i Sønderborg, døbt 25 mar 1629 i Sønderborg, ref: S03529.
viiii Claus Pedersen Rumohr, født dec 1632 i Sønderborg, døbt 2 dec 1632 i Sønderborg.

Fra kirkeboken for Lysabild, Sønderborg: 'Anna Rumors, Præstens Søster: Ao. 1614-26.
Ao. 1627 d. 30 Jan betalte han Hr. Hans Hubens, F.N. Staldmester de skyldige 100 mk med Renter 6 mk 4 sk og fik sin Faders Haandskrift tilbage, som han for Peter Rumors Skyld havde maattet laane Aaret, efter at han havde udstyret sin Datter Ao.1615.” Ao 1626 havde Præsten Peter Conradi en Søster Anna Rumors i Sønderborg.” '

affi