Farfarens livsløgn avslørt! Del 3.

 Du må først lese del 1 og del 2? 

 

Refleksjon

"Jeg stammer fra Harald Hårfagre!"

Mange hevder å nedstamme fra Harald Hårfagre, noe vi ser i mange anetavler på nettet, men det lar seg ikke dokumentere! Det har derfor ingen ting i en anetavle å gjøre!  Like lite som private familiehistorier om at mormor eller farmor skulle være et uekte barn av en konge, keiser eller hertug har noe i anetavlene å gjøre. Vi skal se litt på dette:   

 

Faksimile fra BA

I 2007 var jeg en av flere slektsforskere som jobbet med Køhler-saken, der en norsk Køhler-gren påstod at deres far og bestefar, Alexander Hugo Køhler egentlig var erkehertug Johann Salvatore von Toscana, alias Johan Orth (1852-). Den gang tenkte vi at dette var det verste vi hadde vært borti når det gjaldt livsløgneres påståtte slektsskap til kongelige eller adelige. Her er Rigmor Walers samleside om saken hos Arkivverket.

Jon Otnes

Tidligere hadde vi Bratt-saken der Jon Otnes (1919-2004) påberopte seg å være Norges rettmessige konge. Se tavlen hans her, og nedenfor på samme side den reviderte tavlen slektsforskerne utarbeidet.










Tid om annen dukker det opp familier eller enkeltpersoner som hevder å nedstamme fra for eksempel en Bernadotte, f eks denne. På illustrasjonen under ser vi at det er minst to norske familier, utenom kongehuset, som mener å nedstamme fra Kong Carl XV. Amalie Sofie ble døpt 9 måneder etter at hennes foreldre ble gift i Aker kirke, og dåpen hennes (Sofie Amalie) ser dere her. Det er selvsagt det reneste sludder at Carl XV skulle være hennes far, - en privat familiehistorie har utviklet seg til å bli noe etterkommerne tror er virkelig.

Faksimile fra Adressa 7.8.2010.

På nettet florerer det derfor med falske anetavler. Det er ingen som kan dokumentere at de nedstammer fra Harald Hårfagre. Likevel finnes det tusenvis av nordmenn som påstår de gjør det, og som har anetavler der en slik forbindelse er konstruert. I følge historiker og slektsforsker Tore Vigerust (1955-2010) er det kun de som beviselig nedstammer fra fru Ingrid til Austråt som kan påberope seg å ha kongelige aner. (Dette gjelder etnisk norske) Selvsagt er det mange som er etterkommere etter Harald Hårfagre og andre kongelige, men det lar seg altså ikke dokumentere. Det er poenget!

Også i gammel tid var det de som hevdet å være av kongsætt. Mest kjent er nok Kong Sverre. For å sitere SNL Biografisk leksikon: "Sverre fortalte selv at han 24 år gammel fikk vite av sin mor at han var sønn av Sigurd Munn. Om dette er tilfelle, kan verken bevises eller motbevises, men det er lite sannsynlig. Hvorvidt han selv trodde det, eller bare søkte å legitimere sitt krav på kongemakt, er et sentralt spørsmål i Sverre-forskningen."  Forøvrig viser ny forskning at Kong Sverre mest sansynlig var født så tidlig som 1144-1145, og når Sigurd Mund, hans angivelige far, var født 1135-1136, så er det klart at denne koblingen er feil. (Claus Krag 2005)

Men noen må da ha kongelige aner?

Selvsagt har en del nordmenn kongelige aner. Det er bare det at det altså ikke lar seg dokumentere. Det som ikke kan dokumenteres skal heller ikke tas med i anetavlen. Her syndes det mye. Er det stor sansynlighet for at forbindelsen er korrekt, kan man beskrive det i noten tilhørende den kvinnen det gjelder. I eksempelet over ville det da stått i noten vedrørende Johanne Haagine Syvertsdatter Haagensen.

Mange har arvet gamle anetavler fra foreldre eller besteforeldre, der det kan forekomme slike konstruksjoner, dvs at koblinger eller forbindelser ikke er dokumenterbare eller er direkte feil. Jeg har også slike arvete tavler liggende.

På en av mine tavler er det en kobling mellom Filippus Fartegnson, nevnt 1411 og 1415 i Bergen, og Losnaætten, noe som ikke er korrekt. Filippus Fartegnsons ætt hadde et nært forhold til Losnaætten  ved at sønnen, Samson Filippusson, var ombudsmann for riksråd Erlend Eindrideson av Losnaætt. De eneste som kan si at de har aner tilbake til Losnaætten er forøvrig etterkommerne etter Sigrid Erlendsdatter i ekteskap med Bo Flemming til Nesøya. Erlend Eindridesons andre datter, Ingjerd, var barnløs, men rik, meget rik.

Her tar jeg samtidig med at forfattere og redaktører av bygdebøker og gårdbøker ikke alltid er like etterrettelige. I Gards- og ættesoge for Vik i Sogn (2008) er den samme feilen, blant flere, gjentatt; "Gudrid Fartegnsdotter kom truleg til Tenål. Ho var av Losnaætt ..........."  Dette til tross for at Lars Løberg m fl allerede i 1994 påviste at en slik forbindelse til Losnaætten ikke er historisk korrekt. Så man kan lure på om enkelte bygdebokforfattere ikke følger med i nyere forskning innen slekts- og lokalhistorie.

Jeg skal være litt ydmyk; det er klart at fremtidig forskning kan komme til andre konklusjoner enn de vi kjenner og stort sett enes om i dag. Slik har historien vist seg, og slik vil det også bli i fremtiden. Det kan derfor godt være at min etterslekt kan stryke noe av det jeg har i mine tavler i dag, eller gjeninnføre noe av det jeg har arvet etter far og morfar, men selv tatt bort. Hvem vet?

   

Slektsforskning og DNA

Å bevise slektsskap er ikke enkelt. Dåpsinnførslene i kirkebøkene har til nå vært vår viktigste kilde, men de går ikke lenger tilbake enn til rundt år 1700. Noen få steder er det ført kirkebøker på 1600-tallet. Dessuten vet man aldri om den som er oppført som far virkelig var barnets far.

Her vil DNA i slektsforskning gi uante muligheter. Jeg har selv fått undersøkt min families farslinje og morslinje, som viser at vi tilhører haplogruppe R1a1 på farssiden og haplogruppe H på morssiden, forøvrig haplogrupper som mange etnisk norske tilhører. Eldste kjente forfar i ren mannslinje var Mogens Ytre Eide som levde rundt 1563, mens eldste kjente formor i ren kvinnelinje var Brita Pedersdatter som bodde på Ølfernes og var født ca 1739. Jeg håper noen av mine nålevende mannlige slektninger i 2. og 3. ledd vil la seg teste slik at vi også kan få kartlagt mellomgrenene; min morfars mannslinje og kvinnelinje, min mormors brors mannslinje, min farfars kvinnelinje og min farmors brødres mannslinje og kvinnelinje. Om dette blir i min levetid vet jeg ikke, men man kan leve i håpet.

R1a1                               Min families Haplo-grupper                                            H

Så hvor i landskapet skal Fosse-saken plasseres?

Den bygger på en privat familiehistorie. Historien har nok vært oppdiktet av Anders Elias Fosse selv. Ingen ting tyder på noe annet.

Moren, Karen Christophersdatter Sviggum, var født i Hafslo i 1874, og vokste opp med en enslig mor og fire halvsøsken, der alle barnene hadde forskjellige fedre. Karen og minst ett av hennes søsken var døvstumme. Karens familie var svært fattige.

Faren, Elias Andersen Fosse, var født på Øvre Fosse i dagens Meland kommune i 1869, som nummer seks av i alt elleve barn.  Alt tyder på at hans barndom har vært trygg og god etter datidens forhold. Han reiste tidlig til Bergen. Han var født døvstum, sikkert ikke enkelt i gamle dager, og var derfor elev ved Bergen Døvstuminstitutt. Der han også ble konfirmert, i Domkirken i 1889, 20 år gammel.

På døveinstituttet traff han Karen fra Sviggum i Hafslo. Hun var også døvstum og ble konfirmert i Domkirken i 1892, 18 år gammel. I 1894 fikk de sin første sønn, Karl Martin. De var da ikke gift, men inngikk ekteskap i Døves kirke i Oslo i 1898. Siden fikk de fire barn: Anna Sofie i 1899, Marta Gjertine i 1902, Anders Elias i 1906 og Karen Elida i 1909.

Elias var skreddersvenn og døde i 1926, 56 år gammel. Karen døde som pasient ved Neevengården i 1928, 53 år gammel.

Anders Elias Fosse kan ha vært en urolig gutt, kanskje livlig fantasi som han ikke alltid klarte å styre, det vites ikke, men han ble i hvertfall anbragt ved Ulvsnesøy Læreanstalt som 13 åring. Der ble han også konfirmert i 1921, 16 år gammel. Anders Elias kom tidlig i konflikt med øvrigheten. Det var mindre forhold han ble innbragt for, men forseelsene gjentok seg gjennom store deler av hans voksenliv.

Anders Elias inngikk ekteskap med Hildur Marie Iversen, født 1907, i 1926. De fikk fem barn. Anders Elias døde i en mordbrann på Gyldenpris i 1983. Hildur Marie døde i 1977.

Kjell Arne Brudvik har laget en utmerket slektsside for Fosse-slekten og noen sidegrener.

Hva med keiseren, da?

Keiser Wilhelm II var en sann Norgesvenn. Dette er det ikke nødvendig å utdype. Man kan lese det selv, bl a i Svein Skotheims utmerkede bok: "Keiser Wilhelm i Norge". Men jeg kan for egen del fortelle at begge mine bestemødre reiste fra Sunnhordland til Bergen, trolig flere ganger, for å se keiseren da han var på besøk.

Tidligere arkivar ved Statsarkivet i Bergen, Cristoffer Harris, gikk gjennom aktuelle kirkebøker langs kysten med det for øye å lete etter såkalte uekte barn født i passende tid etter keiserbesøkene. Han fant ikke ett eneste tilfelle. Det ble heller ikke funnet troverdige historier der en kvinne, gift eller ugift,  hadde vært så nær keiseren at det kunne ha blitt barn av det. I de historiene vi kjenner så er enten årstallet feil eller måneden feil i forhold til en eventuell unnfangelse i juli måned. Det er derfor ingen holdepunkter for at keiseren har etterkommere i Norge. Et sted på Mørekysten var det forresten i en periode flere som mente de var etterkommere etter keiseren. De led nemlig av en spesiell blodsykdom, noe som det tidligere ble sagt at også keiseren gjorde. Dette kom nok av at det i bygden var mye innavl, noe som kan gi en genetisk betinget blodsykdom. Forøvrig, det var mer enn nok kvinnehistorier rundt keiseren da han var prins, både med adelige og mindre adelige damer.

"Slektsvirus sprer seg som ild i tørt gress", - og de verste virussprederne i dag er Geni og My Heritage!

 

Farfarens livsløgn avslørt! Del 2.

 Du må først lese del 1?

Å endre en dåpsinnførsel i kirkeboken er ikke noe Statsarkivene kan gjøre uten videre. Jeg kjenner ikke til om det tidligere har vært gjort, men det må uansett foreligge en 100 % sikker dokumentasjon på at det som står i kirkeboken er feil.

Slektsforskermiljøet var enige om at "kongebrevet" fra Juan Carlos måtte være falskt, men ikke nødvendigvis at det var fabrikkert av familien Fosse selv. Grunnen til at vi var så sikre er at Hohenzollern-slekten lever i beste velgående, -så hvorfor i all verden skulle Kong Juan Carlos sende dem en slik dokumentasjon! Dessuten var det avvik mellom brevets layout og originale brev fra det spanske kongehuset. Nå i desember ble et brev fra preussen.de offentliggjort på debattforumet, med følgende innhold:

"Dear Sir,

thank you very much for your message.

Of course there is no Norwegian branch of the House of Hohenzollern - and of course the whole story is absurd.

There is no letter of H. M. the King of Spain to the Fosse family. I have inquired at the Spanish court and got the confirmation that it is complete fake

With my best regards,
Michaela Blankart"

Familien Fosse opererte også med et navn på en mannsperson som angivelig skulle være kontaktperson, og vi avslørte raskt at denne personen opererte under falskt identitet. Om Familien Fosse her har handlet i god tro, eller ikke, vil ikke jeg ta stilling til. Jeg presenterer kun fakta og analyser.

Annen "dokumentasjon" enn "kongebrevet" forelå ikke på at familien Fosse eventuelt skulle være etterkommere etter keiseren.

Så man måtte finne andre kilder enn kirkebokens dåpsinnførsel, - kanskje det var en merknad et eller annet sted? Både da Anders Elias Fosse ble konfirmert og giftet seg står det at han var en ektefødt gutt født på Fosse i 1906.

Jordmødrene førte fødselsprotokoller over fødsler. Fra 1900 er de standardiserte og inneholder foruten navn på moren, også om hun er gift eller ikke. Jordmødrene hadde ikke avleveringsplikt for protokollene, men mange er likevel bevart enten i Statsarkivene eller i de interkommunale arkivene, IKA. 18.12. fikk undertegnede melding fra Interkommunalt arkiv Hordaland om at jordmorprotokollene fra gjeldende kommune ikke var avlevert. Fra tidligere var det klart at de heller ikke var arkivert ved Statsarkivet i Bergen.

Eneste mulighet for å finne ut om Anders Elias Fosse var en ektefødt gutt fra Fosse ble derfor Y-DNA-analyser. Det skulle ikke bli enkelt å finne en annen mannlig etterkommer etter Anders Elias sin farfar på Fosse, Anders Andersen Sagstad - Fosse, men etter noe detektivarbeid lot det seg heldigvis gjøre. Etterkommerne etter Anders Elias hadde da allerede blitt testet med Y-DNA, og det avgjørende nå var om denne testen ville være identisk.

Det er svært enkelt å ta en slik test. Man bruker en liten pinne til å skrape på innsiden av kinnet med, og materialet blir så sendt til analyse på et laboratorium, enten i Norge eller i utlandet. Så får man frem et resultat, og er dette identisk med den andre testpersonens resultat har de to mennene felles stamfar, såkalt paternal linje, dvs ren mannslinje.

Testmaterialet ble sendt inn 16.12. og resultatet kom tilbake allerede 23.12. Juleaften formiddag dro jeg til statsarkivar Yngve Nedrebø, slik at vi sammen kunne åpne konvolutten og se hva resultatet viste. Det var identisk med Anders Elias Fosse sin sønn og sønnesønns DNA-resultat, og man kan nå fastslå med 100 % sikkerhet at Anders Elias Fosse levde med en livsløgn om at han var keiser Wilhelm II sin uekte sønn i Norge. Hans etterkommere er blitt forledet til å tro at dette var en sannhet.

Ønsker du å lese hele debatten? Dere må være innlogget for å få tilgang til vedlegg i debatten.

Mine refleksjoner kan dere lese i del 3.

Farfarens livsløgn avslørt! Del 1.

Denne høsten har det på Arkivverkets debattforum vært en debatt vedrørende Anders Elias Fosse (1906-1983). Utgangspunktet var at hans etterkommere mente han var en uekte sønn av keiser Wilhelm II. De ønsket derfor at Statsarkivet i Bergen skulle endre dåpsinnførselen i kirkeboken.

 

Del 1. Bakgrunn fra media:

23. august 2012 var det oppslag om saken i Sunnmørspostens digitalutgave med overskriften 

"Her er keiser Wilhelms' barnebarn

Keiser Wilhelm II er min bestefar.

Harry Andreas Fosse (78) og hans etterkommere på Sunnmøre er glad for at historien nå er bekreftet. De stammer fra keiser Wilhelm II.

 Harry Andreas Fosse fra Vigra og hans etterkommere har nå fått bekreftet sin familiehistorie.
– Jeg har hørt at min far snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj. Men min far hadde et bilde av keiseren på veggen, og sa til meg – se som du ligner, sier Harry Andreas Fosse.

Brevet

Nå har etterkommerne fått bekreftelse på det de trodde:
Spanskekongen Juan Carlos bekreftet i sommer at sunnmøringen er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien, sier Fosse selv. – Vi har ikke krevd penger eller lignende.

Inn i mektig slekt

Nå kan han med rette ta navnet Fosse von Hohenzollen, om han ønsker det. De kan også få sitt eget familievåpen og de kan kalle seg «Lord av første klasse» og «Lady». Neste generasjon kan kalle seg «Sir» og «Lady».
Plutselig befinner vigringene seg på et av de mektigste slektskartene i Europa.
– Jeg har nå 70 kongelige og adelige venner på Facebook for øvrig. Det er en morsom historie, sier Øyvind Fosse.

– Ikke bare sommereventyr

– Det var i 1904 at keiser Wilhelm traff min oldemor i Hardanger. De fikk en sønn i 1905. Han het Anders Fosse, forteller Øyvind Fosse til Sunnmørsposten.
Oldemoren var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar etter fødselen.

Flere keiserlige?

Øyvind Fosse tror at Keiser Wilhelm har vært ganske viril. Nå lurer han på om det kan finnes flere etterkommere i Norge.
– På bilder kan man se at han har hatt mange kvinner på skipsdekket. Min bestefar er mest sannsynlig ikke eneste tilfellet.
Spørsmålet er om flere nordmenn kan være keiserlige, etter spanskekongens bekreftelse av Fosses slektskap."
  

"SLEKT. – Jeg har hørt at min far snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj. Men min far hadde et bilde av keiseren på veggen, og sa til meg – se som du ligner, sier Harry Andreas Fosse. Nå har etterkommerne fått bekreftelse på det de trodde.
– Jeg ville bare vite om slekta og få en avslutning på historien,

Lokal jente. – Det var i 1904 at keiser Wilhelm traff min oldemor i Hardanger.
De fikk en sønn i 1905. Han het Anders Fosse, forteller Øyvind Fosse til Sunnmørsposten.
Han er oldebarn av Keiser Wilhelm og sønn av Harry Andreas Fosse.
Hans oldemor var en lokal tjenestejente fra Sogn.
– Det var ikke bare et sommereventyr, hun var med han flere somrer på skipet hans. Barnet
ble satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar Severine og Gustav Fosse på gården Øvre Fosse i Halsenøy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Videre var han mye hos Severine sin søster Mari på Øvstebø, sier Øyvind Fosse.

Gjemte bort. – Han var sporløst borte de første fem årene før han kom til Halsenøy, og jeg tror de gjemte han på ulike gårder. Jeg tror heller ikke min far traff keiser Wilhelm gjennom oppveksten, da hadde jeg nok visst det, sier Harry Fosse.
– Etter første verdenskrig var det ikke særlig populært å være tyskætta, så kom det jo en krig til, og slekta hadde nok ikke lyst til å fronte denne hemmeligheten.
Hans far døde i 1982.

Bekreftet. Nå har altså etterkommerne fått bekreftet det de har trodd i mange år.
–Min fetter Jan Harald Fosse startet slektsforskning og fikk blant annet hjelp av en pensjonert
politimann, forteller Øyvind Fosse.
–«Tampen brenner» fikk vi for ti år siden. Både slektsforskning og møte med mennesker som
kunne fortelle og bekrefte, gjorde oss ganske sikre. Det var mye som stemte, både tidspunkt og steder.

Spanskekongen. Dette førte etter hvert til at etterkommerne kontaktet prins Georg Friedrich
von Preussen i Bremen, og som igjen ba dem kontakte kroneprotektoren.
– Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag, må etterkommere verifiseres av spanskekongen Juan Carlos, som er høyeste beskytter av Keiser Wilhelm-slekta/Habsburg-slekta.

Anerkjennelse. 27.mai fikk etterkommerne etter svært mye korrespondanse i saken, oversendt brevet om at de var «sønner og døtre» av Preussen i fire generasjoner.
– Det var ingen protester, og de aksepterte det med en gang, så de må nok ha visst om denne
sønnen, sier Harry Fosse.
– Vi har ikke ønsket noe annet enn å få anerkjennelse for slektskapet. Vi har ikke krevd penger eller lignende.
–Min far (Harry, jour.mrk) tilbød seg å ta DNA-test, men det ville ikke prins Georg Friedrich
von Preussen. På bilder så man slektslikheten, og han mente vel at det ikke var nødvendig. Far
har også en blodtype som er mer vanlig i Mellom-Europa enn i Norge, sier sønnen Øyvind.

Navn og familievåpen. Hva betyr dette nå fremover?
– Det betyr at min bestefar, og tre generasjoner etter, i teorien kan endre navnet til Fosse von Hohenzollern."

 Faksimiler SMP 23.8.2012

Sunnmørsposten 24.august 2012  

"Slektskap overrasker.

Har leita i to år etter etterkommere av keiser Wilhelm II.

Keiserkjenner Svein Skotheim ble svært overraska da han fikk høre at keiser Wilhelm II har slekt på Vestlandet.

HISTORIE. Sunnmørsposten fortalte i går at kong Juan Carlos, høyeste beskytter av slekta til Keiser Wilhelm II, har bekrefta at keiseren har et barnebarn på Vigra.
I arbeidet med boka «Keiser Wilhelm i Norge» så reiste forfatter Svein Skotheim kysten rundt i to år i keiserens fotspor. Blant annet for å sjekke ut slike historier om påstått slektskap
med den tyske keiseren.
– Jeg jobbet da med 10 forskjellige historier om etterkommere. Det viste seg imidlertid at
ingen av dem kunne bekreftes, sier han.

Homofili. Slektskapet kunne oftest avvises med bakgrunn i fødselsdatoer, barna ble ikke
unnfanget på tidspunkt hvor keiser Wilhelm var i landet.
– Det er også gjort systematiske undersøkelser av kirkebøker, på jakt etter mulige etterkommere. Det har ikke vært noe som tydet på at keiseren har barn i Norge, sier han.
Skribenten forteller også at tyskerne var lite opptatt av kvinner på turene langs norskekysten.
– Halvparten av vennekretsen som var med var homofile menn.
Hvorvidt keiser Wilhelm selv var homofil er vi usikre på, men dette var ikke noen «dametur»,
sier han.
Derfor er Skotheim veldig overraska og litt skeptisk, til påstanden om at familien Fosse er i
slekt med keiseren.
– Om adelsslekta i Tyskland bekrefter slektskapet så er dette en sensasjon. Jeg vil legge mer
vekt på dette enn bekreftelsen fra spanskekongen, sier han.

Dokumentasjon. Siden det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag så er det altså kong Juan Carlos som er høyeste beskytter av keiserslekta.
Øyvind Fosse, bergenseren som i hvert fall på Facebook har tatt etternavnet Fosse von Hohenzollern, forteller at de også har bekreftelser direkte fra den tyske slekta.
– Vi har hatt omfattende korrespondanse med dem, og har blant annet en e-post hvor Prinz
Georg Friedrich von Preussen bekrefter slektskapet, sier han.
Fosse framholder at all dokumentasjon som de sitter med vil bli gjort tilgjengelig for historikere som ønsker det.
– Så Skotheim eller andre er velkommen til å studere dette, sier han.

Forsvunnet. Årsaken til at hans bestefar ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse. – Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet.
Vi tror han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på
Halsnøy i Hordaland, sier han."

"–Gledelig nyhet

ÅLESUND. Museumsbestyrer Ole M. Ellefsen karakteriserer det som en gladnyhet at keiser Wilhelm har barnebarn på Vigra.
– Jeg har aldri hørt om andre eksempler på slikt slektskap før, men dette er ikke første gangen
at historikerne får seg en overraskelse, sier han.
Ellefsen er imponert over den omfattende slektsgranskningen familien Fosse har gjort over
lang tid.
– Moderne verktøy innen slektsforskning gir utrolig mange muligheter. Her på museet
merker bare økning interessen for dette feltet, sier han."


Bergensavisen 23.august 2012 Webutgave:
Lenke

"Her er keiser Wilhelms bergenske oldebarn

Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt i lang tid, og det fra spanskekongen.

Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt hele livet - at de er direkte etterkommere av keiser Wilhelm II av Tyskland.    Dette fikk de bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år. Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk. Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også. – Vi har visst det hele siden vi var små, at min bestefar var sønn av keiser Wilhelm, men det er ikke før nå at vi faktisk har fått det bekreftet, sier Øyvind Fosse.   Han er født og oppvokst i Fredrik Stangs vei ved Brann Stadion.

MØTTES I HARDANGER
Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente fra Sogn. I april året etter ble bestefaren til Øyvind født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.    – Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad. Vi har fått bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten, sier Øyvind Fosse.
Da han ble voksen, flyttet Øyvinds bestefar til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is.
Det til tross for at han var utdannet skredder.
– Min far, Harry Andreas Fosse, ble født på Nordnes, og vokste opp på Laksevåg og Gyldenpris i enkle kår, sier Øyvind. Senere har Harry, som nå er 78 år, flyttet til Vigra på Sunnmøre, og her ble denne saken først omtalt i Sunnmørsposten tidligere torsdag.

Øyvind Fosse

ADELIGE KONTAKTER
Øyvind Fosse forteller at fetteren Jan Harald Fosse har drevet omfattende slektsforskning de siste årene, og gjentatte ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, som er overhodet for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og jeg tenker på å gjøre det, sier Fosse.
I tillegg kan de ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
– Det som førte til et gjennombrudd, var at vi fikk kontakt Prinz Georg Friedrich von Preussen som satte oss i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen, som hjalp oss med å kontakte prins Georg. Etter det, gjorde vi det klart at vi ikke var ute etter penger, men bare få vite så mye som mulig om slekten, sier Fosse.
De siste året har en enorm mengde dokumentasjon og kommunikasjon ført til at familien til slutt mottok brevet fra spanskekongen.
– Brevet viser at vi er sønner og døtre av keiser Wilhelm, og det betyr at min far sin generasjon, vår generasjon og våre barn kan ta tittel som Sir, i tillegg til å ta familienavnet von Hohenzollern, sier Fosse.
De har også fått en rekke adelige kontakter via Facebook.
– Jeg har vel rundt 70 adelige venner på Facebook, både storhertuger, prinser, medlemmer av den gamle Bourbone-familien, og russiske adelige. I tillegg er det mange Hohenzollere, fra både Sverige, Tyskland og Sveits. Det er en stor og mektig slekt, sier Fosse.
– Hva vil dere gjøre videre nå da?
– Nå er planen å holde videre kontakt med de som vi hadde i utgangspunktet tok kontakt med, og så ha mer kontakt med prinsen selv. Anerkjennelsen har vi nådd, og vi vet nå mye mer om slekten vår, sier Fosse."

Bergensavisen 24. august 2012 papirutgave:

Faksimile BA 24.8.2012

"Blått blod: Jan Harald Fosse (42) har fått bekreftet at han er kongelig.

 

BYENS KONGELIGE DROSJESJÅFØR

Familien Fosse fra Bergen har fått bekreftet det de har mistenkt hele livet – at de er direkte etterkommere av Wilhelm II av Tyskland.

Jan Harald Fosse (42) er oldebarnet til keiseren. Det fikk han bekreftet i et personlig brev fra spanskekongen Juan Carlos 27. mai i år.
Han er høyeste beskytter av slekten til keiser Wilhelm, ettersom Tyskland i dag er en republikk  Dermed har det spanske kongehuset makt til å utnevne og bekrefte adelige for Tyskland også.

 

 Får adelig navn– 

Jeg fikk høre at min bestefar var sønn av keiser Wilhelm da jeg var elleve år, men det er ikke før nå at vi faktisk har fått det bekreftet. I begynnelsen trodde jeg ærlig talt ikke på det, sier Fosse, som i lang tid har drevet omfattende slektsforskning.
Han har flere ganger prøvd å ta kontakt med prins Georg Friedrich von Preussen, overhodet
for huset Hohenzollern.
– Brevet fra spanskekongen bekrefter at også vi kan ta navnet von Hohenzollern nå, og det har
jeg gjort. Jeg byttet faktisk i dag, sier Fosse.
– Så hva blir ditt fulle navn?
– Jan Harald Fosse von Hohenzollern, sier han høytidelig, og ler.
I tillegg kan han ta tittelen som Sir eller den tyske versjonen Ritter.
Konen og de tre barna på 19, elleve og ni har også tatt det kongelige etternavnet.

 

Champisfest på hotell

Han har fire søsken og flere Fosseslektninger på Sunnmøre.
– Da vi fikk brevet fra selveste Juan Carlos tok vi oss en skikkelig fest på Hotell Norge. Da leide vi hele tredje etasje, kjørte smoking, champagne, gåselever og full pakke, sier den kongelige taxisjåføren.
Det ble booket rom til de adelige slektningene i Tyskland, men av sikkerhetshensyn ble besøket avblåst.
Fosse har vært på veien i 21 år, og akter ikke å stoppe selv om han nå vet at han har blått blod i årene.
– Nå er planen å opprettholde kontakten med Von Hohenzollern familien, og selvfølgelig følge dette opp juridisk.
– Mener du at dere kan bli rike på dette?
– Det vet jeg ikke, men jeg vet at vi har juridisk rettigheter.

 

Historien startet i Hardanger

Historien om keiserens norske røtter starter i Hardanger i 1904. Men før det rakk det tyske overhodet å ta turen til Sogn.
Her traff keiser Wilhelm en jente. I april året etter fikk de en sønn, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Han ble adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det er blitt bekreftet fra flere steder at keiseren dro hit for å se til gutten.
Da han ble voksen, dro keiser Wilhelms sønn til Bergen, og bosatte seg først på Laksevåg, hvor han drev med koks og is. Det til tross for at han var utdannet skredder.

 

Ville ikke ha penger

Hans barnebarn har helt fra barndommen hørt at bestefaren deres var sønn av keiser Wilhelm.
Det som førte til et gjennombrudd, var at familien Fosse fikk kontakt med Prinz Georg Friedrich von Preussen.
Han satte dem i kontakt med Kroneprotektor Storhertug Ludwig Guillaume von Ostpreussen.
Han hjalp dem med å kontakte prins Georg.
Familien Fosse gjorde det helt klart at de ikke var ute etter tjene noen penger, men at de bare ville ha så mye kunnskap som mulig om slekten.

 

Mye dokumentasjon

Det siste året har en enorm mengde dokumentasjon og kommunikasjon ført til at familien til slutt mottok brevet fra spanskekongen.
Brevet viser at familien Fosse er direkte etterkommere av keiser Wilhelm."

I 2012 sto følgende å lese i Webavisen:

"I 2012 bekreftet spanskekongen Juan Carlos at sunnmøringen Harry Andreas Fosse (78) fra Vigra er keiserlig, i den forstand at han er etterkommer av keiser Wilhelm II. (Den spanske kongen er høyeste beskytter av keiser Wilhelm- og Habsburg-slekta, ettersom det tyske keiserhuset ikke eksisterer i dag.)
Harry Andreas Fosse hadde hørt at hans far hadde snakket om at han var sønn av Keiser Wilhelm II, men det var mye hysj, hysj.

Historien starter i Hardanger. I 1904 var keiser Wilhelm på besøk i Hardanger, og traff en jente (lokal tjenestejente) fra Sogn.  I april året etter ble faren til Harry Andreas Fosse født, og det går rykter i området om at keiseren var innom for å se til ham.
Etter fødselen ble han adoptert eller satt bort til et døvstumt, barnløst ektepar, Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad.
Det var visstnok ikke bare et sommereventyr jenta fra Sogn skal ha hatt med keiseren. Hun skal ha vært med han flere somrer på skipet hans.

Keiser Wilhelms sønn skal ha hatt navnet Anders Fosse. Årsaken til at han ikke er blitt funnet av forskere tidligere, er at han ikke er registrert i noen kirkebøker, mener Fosse.

- Han dukket opp etter å ha vært sporløst forsvunnet de første fem årene av livet. Vi tro han da har befunnet seg på forskjellige gårder før han ble satt bort til familien Fosse på Halsnøy i Hordaland, sier han."

Lenker:

Vikingposten 8. september 2012 har et intervju med Øyvind Fosse. Lenke 

"Imperial Order of Truth" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Grand Master for Norway - H.E. (His Excellency) Øyvind Fosse von Hohenzollern" og Kenneth Fosse tittelen "Country Master for Norway - H.E. (His Excellency) Kenneth Wilhelm F. Von Hohenzollern"  Lenke 

"Rurikovich Dynasty" har gitt Øyvind Fosse tittelen "Honorary Count of the House Rurokovich" Lenke

"The Official Website of the Rurikovich Monarchy" har Øyvind Fosse. Lenke

Chiara Fosse ("H.R.H. Princess Chiara F. Hohenzollern" gift med "H.R.H. Prince Kenneth-Wilhelm F. Von Hohenzollern") sin hjemmeside Lenke 

Burg Hohenzollern - offisiell side
 

24.12.2013 kom avsløringen: Anders Elias Fosse var ikke en uekte sønn av keiser Wilhelm II, men en ektefødt sønn av Elias og Karen Fosse. Hvordan slektsforskere og Statsarkivet i Bergen kom frem til dette kan dere lese om i del 2.

Madam - Frue - Mor

Madam som tittel 
Brukt om/til voksen, i alminnelighet gift kvinne, inntil midten av det 19. århundre, utenfor almuen, men hvis menn ikke hadde rang,  og som ble tittulert Frue. (fritt etter "Ordbog over det Danske Sprog")

Borgermesterens frue:“veed hun ingen Franzoise at recommendere mig. .” – “Jo! Velbaarne Frue . .” – “Got; men det vil jeg hun maa viide forud, jeg taaler icke hun kalder mig Madam.” (Holberg)

"..jeg bilder mig ind, at være ligesaa vel Madame, som hun, ja trods saa god, thi der er dog nogen forskiel paa en Kandstøber og en lompen Blye-Tækker." (​Bars)

"Tænker du, at jeg vil heede Mutter . .? Jeg vil i det mindste være Madame." (Heiberg)

I allmuen tittuleres konen Mor, i borgerklassen Madam, mens en rangspersons kone tittuleres Frue. 

Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966

Arnfine Sigvesdatter Dommersnæs 1886-1966

Arnfine ble født på gården Ve i Etne 6. juni 1886 og døpt i Gjerde kirke i Etne 20. juni 1886. Arnfine var yngst av fem barn. Foreldrene var Sigve Haakonsen Dommersnæs og Marta Arnfinnsdatter Svendsbø. Sigve var lærer, klokker og kirkesanger i Etne da Arnfine ble født, men i 1888 flyttet familien til Sveio. Arnfine ble konfirmert i Sveio i 1900. Ved FT 1900 ser vi at Arnfine bor hjemme med sine foreldre og to søstre.

Til Sveio kom der en ung lærer. Som rimelig er ble Arnfine og han etterhvert kjent. Arnfines far var jo også lærer, kirkesanger og klokker. Den unge mannen var Sigurd Vamraak Olsen Førsund. Han var født på gården Førsund i Kyrkjebø i Sogn 20. september 1884 og døpt i Kyrkjebø kirke 28. september 1886. Foreldrene var Ole Bergesen Vamraak og Eli Bergesdatter Førsund. Ole var gårdbruker på Førsund. Sigurd ble konfirmert i Kyrkjebø i 1899. Ved FT 1900 er Sigurd skoleelev og bor på gården Brekke i Kyrkjebø. Sigurd går på Seminaret på Stord og blir uteksaminert som lærer i 1906. 27. september 1909 inngikk de to ekteskap i Sveio kirke.

Arnfine og Sigurd ville ut i 'verden', og de to nygifte reiste til Gudbrandsdalen, der Sigurd hadde fått seg lærerjobb i Skjåk. Skoleåret var ikke på så mange uker den gangen, ca 6 uker høst og 6 uker vår. De har nok ankommet Skjåk i begynnelsen av oktober 1909. Som vanlig var ble Arnfine gravid denne vinteren.

Da sommeren kom, og Arnfine enda ikke hadde nådd termin, la de ut over fjellet langs Jostedalsbreen fra Skjåk til Marifjøra i Sogn. De skulle etter planen først være noen dager på Førsund i Kyrkjebø, og siden dra videre til Bergen og til Sveio. Da de kom til Marifjøra merket nok Arnfine at turen over fjellet hadde medført at fødselen ville komme tidligere enn først antatt. De dro derfor direkte til Bergen med dampskip fra Marifjøra. Båtturen tok omtrent 1 døgn med den såkalte «hurtigruta». Dersom de ikke kom seg med den ruten kan turen ha tatt 2 døgn. I Bergen overnattet de en natt på Vamraaks hotell, men allerede neste dag dro de videre til Sveio. Datoen er nå 28. august 1910.

Her skriver Arnfine selv om turen, som kunne endt dramatisk, i et kort til søsteren i Sveio flere år senere:

'Du tok i mot Solveig morgonen etter at eg var komen heim etter den lange reisa like frå Skjåk. Me gjekk over fjellet på nordsida av Galdhøpiggen like ned til Marifjøra ved Sognefjorden. Me gjekk i tre dagar, 13 mil, og låg på stølar dei to nettene. Me reiste frå Marifjøra til Bergen med båt. Me låg ei natt på Vamråks hotell. Så reiste me derfrå til Førde [Sveio] og så var me heime i 5-tida om kvelden. Solveig blei fødd i 5-6-tida morgonen etter. Du var heilt overgidde.

Arnfine Dommersnæs 1907

Familien Førsund 1914 med Eldbjørg g. Mæland 1913-1995, 

Olav 1912-1944 og Solveig g. Tesdal 1910-2012.

Arnfine og Sigurd var bosatt flere steder i landet; Skjåk, Hem, Stord, Sveio, Stjernarøy, Etne og Haus. De fikk tilsammen 10 barn. En gutt, Sverre f januar 1917 døde som spedbarn. De andre barna vokste opp. Arnfine døde i 1966 og Sigurd i 1970. De ble begge gravlagt fra Arna kirke.

Kirsti Ellefsdatter Skagen 1788-1897

Kirsti Ellefsdatter fra Luster i Sogn er trolig den første avbildete 'superhundreåring' i verden. Kirsti manglet imidlertid 1/2 år på å bli 110 år, slik at hun ikke regnes med blandt de offisielle superhundreåringer. Kirsti var 109 1/2 år da hun døde i 1897.

Kirsti Ellefsdatter 107 år. Foto fra 1895.

"Hun fortjener at "komme i Blaai" og hendes Billede fremvises", skrev et illustrert ukeblad i en omtale i 1895.

Kirsti Ellefsdatter ble født 8. mai 1788 og døpt i Fortun kirke 1. juni 1788. Hun vokste opp på bruket Steig i Fortundalen. Hennes foreldre var Ellef Johannesen og Marte Arnesdatter. Ved FT 1801 ser vi at hun bor med mor, far og en søster på Steig og at hun er 13 år. I 1825 fikk hun sønnen Ellef med Henrik Olsen fra Stein under Skagen. Henrik var født i 1804 som sønn av Ole Halvorsen og Agate Endresdatter. Ellef bosatte seg på gården Slaalien i Lom. I 1831 inngikk Kirsti ekteskapmed Ole Sjursen fra Berge i Fortun. Ole var født i 1802 som sønn av Sjur Finnsen og Sophie Sjursdatter. Med Ole fikk Kirsti datteren Sophie i 1832. Ved FT 1865 finner vi Kirsti, Ole og datteren Sophie på gården Stein i Fortun. Ole Sjursen døde 71 år gammel av slag i 1875 og blegravlagt fra Fortun kirke 20. mars 1875. Kirsti var nå 87 år. Datteren Sophie var gift med Mads Madsen, og de bodde på gården Steig. Det kan se ut for at Sophie og Mads forble barnløse og de døde i hhv 1917 og i 1914.

Etter at Kirsti var blitt enke, i en alder av 90 år, fant hun ut at hun ville dra til sønnen Ellef, som var bosatt i Lom i Gudbrandsdalen.

Hun la ut over Sognefjellet og ble i Lom en 10 års tid, til hun i en alder av 102 år ville tilbake til Sogn og hjembygden Fortun. Hun gikk like godt til fots deler av veien også da. Det sies at hun fikk hestetransport et stykke av veien.

Nå var jo Kirsti blitt en attraksjon i bygden og etterhvert kom det også fotografer for å forevige henne. Kirsti døde i en alder av 109 ½ år 24. november 1897.

Fra aviser, blader og bygdebok:

"Ho vart døypt 1.6.1788 og døydde som husmannsenkje på Skagen 24.11.1897. Kirsti i Stein vart såleis 109 ½ år gammal, og ho må ha vore eitt av dei eldste menneska som har levt, ikkje berre i Luster, men i heile Noreg.

Ho og Ole Sjursen fekk plassen her i Stein frå kring 1832, og Kirsti budde her så lenge ho levde. Med Ole hadde ho ei dotter, men ho hadde òg ein son frå før. Om denne sonen vert det fortalt at han vart fødd medan Kristi var på stølen.

Ingen visste at ho venta barn, og dei andre budeiene fatta ikkje mistanke før ein morgon Kristi kom heim noko steintut for å arbeida. Då gjekk ei av dei inn att i selet og fann guten innpakka ved eldstaden, der Kristi hadde lagt han for at han skulle halda seg varm, men han var kommen så nær elden at eine kjaken vart noko svidd, og han vart alltid kalla "Halvbrenten".

Aftenposten 3. mars 1895

"Hun skal have været Budeie i 30-40 Aar. Hun var 90 Aar, da hun drog over til Gudbrandsdalen for at besøge Sønnen sin, og der blev hun da en Tid lang. 102 Aar gammel tog Længselen hende efter Hjembygden, og saa drog hun afsted. To Mand skulde følge hende med Hest over det 6 Mil lange Fjeld, og de fortæller, at gamle Kirsti gik lange Stubberne og mente, at hun kunde lige saa godt have kommet frem gaaendes.

6 Fjeldmil er drøie, og det kan værke i Lemmerne paa nogen hver, naar en har redet saa langt. Næste Dags Morgen, da de to Karerne skulde sige Farvel for at drage hjemover igjen, ventede de at finde Kirsti i Sengen; men nei, hun stod nede i en Potetsaker og skar Petetesris sammen med sin 70-aarige Datter."

Kirsti Skagens gravminne ved Fortun kirke i Luster.

affi©2010

Fengslet for forførelse - om Susanna fra Osterøy

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk på bt.no

Etterord:

Noen måneder etter oppslaget i BT tok en kvinne fra Isle of Man kontakt med meg. Hun hadde kommet over oppslaget i bt.no ved søk etter Thomas Booth på nettet. Hun er etterkommer etter Susanna og Thomas. Hun fortalte at familien hadde vært i Bergen flere ganger og prøvd å finne ut hvor Susanna var fra, men da det i England ikke var noen opplysninger om hennes etternavn eller fødested hadde det vært umulig. Vi har stadig kontakt.

Hennes mail til meg (min oversettelse):

'William Carls datter, Helena Maud (i 1881 census Ellen M) b 1880 gift med George Edward Hogg b 1876 Welbury, Yorkshire. Deres eldste barn, George Robert Hogg, b 1902 var min bestefar - hans sønn XXXX er min far. Min far har besøkt Bergen flere ganger.

Vil det være mulig å få en engelsk oversettelse av artikkelen?

Takk for det fantastiske arbeidet du har gjort - du har fylt ut en rekke hull for familien vår.

Hilsen xxxxx'

Arnfrid Mæland er slektsforsker og spesielt opptatt av kvinneskjebner. Helst skjebner som ikke er omtalt i tradisjonelle historiebøker.

– I «Haus i soga og segn» er Susanna Veset oppført som datter av Einar og Lisbeth på Søre Veset i Haus. Etter hvert som jeg søkte i kirkebøker, folketellinger, fattigprotokoller og rettsprotokoller, viste det seg imidlertid at Susanna ikke var Einar og Lisbeths datter, men derimot deres niese, – kildene forteller om et vanskelig liv i oppvekst og tidlig voksenalder, sier Mæland.

Historien om Susanna kan du lese lenger nede i denne artikkelen, men først kan du få med deg noen tips fra Mæland til slektsgransking på egen hånd.

Tilgjengelig for alle
– I dette tilfellet leste jeg gamle hjemstavnsforhør er som tilgjengelige på nettet. Folk som søkte om fattigstøtte måtte gjennom slike forhør. Hvis noen søkte fattigstøtte i Bergen, men egentlig kom fra et annet område, var det hjemstedet og ikke Bergen som skulle gitt støtte.

Disse forhørene er tilgjengelige gjennom Digitalarkivet (velg aktuell tidsperiode i det midterste feltet).

– De viktigste databasene i Digitalarkivet er kanskje folketellingene. Kirkebøkene gir også mye nyttig informasjon. Det varierer fra område til område hvor mye av kirkebøkene som er gjort søkbare. For Haus, som er aktuelt i Susannas tilfelle, er arbeidet kommet langt. Der kan du finne det meste av konfirmanter og døde fremover fra 1737.

Skal du for eksempel finne ut mer om en oldefar som bodde på gård er det en grei begynnelse å lete etter barna hans i senere folketellinger. Så kan en gå bakover i tid og se hva som står om gården i kirkebøkene. I kirkebøkene kan en blant annen finne alder på barn, se om de har flyttet, giftet seg, konfirmert seg eller er død.

Vær obs på at skrivemåten på navn kan være forskjellig i ulike kilder. Det kan være lurt å søke med sikre bokstaver og * i databasene (Vese*, gir treff på både Veset og Veseth).

Sjekk kildene
– Noen opplysninger må du selv lese ut fra innskannede sider fra kirkebøkene. Jeg sjekker alltid de håndskrevne sidene selv om jeg finner opplysningene digitalt i database. Da er jeg sikker på at det ikke har skjedd feil i prosessen, sier Mæland.

De håndskrevne kirkebøkene finner du innskannet her.

Mæland trekker også frem debattforum i digitalarkivet som et nyttig verktøy i granskningen.

– Her kan du spørre etter hjelp hvis du står fast, enten du er amatør eller proff, sier slektsforskeren.

De fire ulike forumene i digitalarkivet finner du her

Mæland har også funnet frem til en god database under Universitetet i Tromsø. Hvis du leter etter noen som har bodd på gård kan du prøve gårdsmatrikkelen for 1886.

Feil i historiebøkene
– Ellers bruker jeg bygdebøker, men de inneholder dessverre en del feil. Det er særlig et problem for bøker som er skrevet før 1995. Det er også mange som legger ut slektstavler på internett, men her er det spesielt viktig å sjekke opplysningene opp mot primærkilder, som håndskrevne kirkebøker, forteller Mæland.

Bergen byarkiv sitter på mye nyttig informasjon, blant annet lønnsprotokoller.

Flere nyttige lenker til historie- og slektsgranskning finner du her.

Les også: Les og bla i kirkebøkene hjemme

Her følger Mælands funn og historien om Susanna:

Susanna Veset født 1819 i Bergen

Bakgrunn
Den senere tid har jeg prøvd å sette meg inn i enkelte kvinneskjebner på 1700- og 1800-tallet i Bergen og i Hordaland forøvrig. I den forbindelse har jeg lest gjennom noen hjemstavnsforhør fra Bergen fra 1800-tallet. Hjemstavnsforhør er livsløpsbeskrivelser av de som søker fattigunderstøttelse. Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de fattige for «å bringe deres rette hjemstavn på det rene», var bestemmelsen i fattigloven om at fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Hjemsted ble i denne forbindelse definert som den kommunen vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag. Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere, og i så fall hvor. Hjemstavnsforhørene er en god slektshistorisk kilde, men fordi de ofte også inneholder opplysninger om farskap og om sykdom av typen, «indlagt paa Byens Sygehus for Syphilis», er der åtti års klausul for alminnelig bruk.

I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1858 av den 30 år gamle jenten Anna Cecilia Østensdatter kan man lese: «....[1849] Aars Høst ved Vandretid reiste hun til Arnevaag og forblev der i Tjeneste paa Jebsens Væveri, indtil dette opbrændte nogle Uger efter Nytaar 1853 .......» og videre «Da hun i Aaret 1849 laae syg af Cholera her i Byen, var det formeentlig for Fattigvæsenets Regning, men senere paastaaet hun, aldrig at have nydt Fattigunderstøttelse verken for sig eller sit nu 10 Aar gamle Barn.....».
I Kirkebøkene finner vi dåpen til Anna Cecilias 10 år gamle sønn, Peder August Marius, født 14. mars 1848 og døpt 16. april s.å. i Domkirken i Bergen. Foreldre: Anna Cecilia Østensdatter og ungkar og daglønner Thomas Booth. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke sikkert. Siste gang han nevnes i en kilde er i Militær loddtrekningsliste for Bergen. Anna Cecilias liv er imidlertid preget av fattigdom, prostitusjon og sykdom. I yngre år er hun vel og merke i tjeneste i Arna, i Nordland og hos flere Bergensborgere.

Det er trolig Thomas Booth som får Anna Cecilia i tjeneste på veveriet i Ytre Arna. Thomas Booth er en av flere utenlandske fagarbeiderne Peter Jebsen knytter til seg i oppstarten av veveriet. Jebsen drar på studiereise til flere steder i Europa, blant annet til Manchester. Der overtar han brukte maskinvevstoler. Han kommer tilbake til Arna høsten 1846. I følge kildene er Thomas Booth mekaniker og verksmester ved Arne Fabrikker.

Anna Cecilia ser altså ut til å bli værende på veveriet i Arna fra 1849 til 1853. Men fra 1853 til 1860 lever Anna Cecilia et meget omflakkende liv. I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1868 kan man lese: «....Angjældende har efter Comparentens Opgivende hele Tiden opholdt sig her i Byen, først hos Forældrene og siden som Tjener, ligetil hun, saavidt erindres, ved St. Hans Tider 1856 (i første Stevne) drog til Nordland, hvor hun tjente 1 Aar til Høsten 1857, efter Tilbagekomsten fik hun tjeneste hos Skipper Bennetter paa Markeveien i 1 1/2 Aar fra Michaeli 1857 til Paasken 1859; i første Stevne s. A. tog hun atter til Nordland, hvor hun tjente til Høsten 1860, da hun i frugtsommelig Tilstand kom til Byen igjen, og fødte d. 28 Marts 1861, et med Carl Rørdam avlet uægte Barn......». I 1861 får Anna Cecilia datteren Anne Caroline Catrine med Carl Christensen Rørdam, en kar som hun siden gifter seg med. I Hjemstavnsforhøret fra 1858 kommer det frem at Anna Cecilia i 1856 reiser til Lofoten med handelsmann Werner Kr. Schmidt i hans jagt og at hun på det tidspunkt var festet til han. Det Anna Cecilia ikke visste var at den godeste Werner Kr. Schmidt allerede var godt gift med Ingeborg født Dahl fra Trondheim og at han på det tidspunktet hadde seks eller sju barn med sin hustru. «...nogle Uger før Michaelis s. A. [1856] da hun i sidste Stevne reiste til Lofoten, hvor hun tjente hos Handelsmand Schmidt paa Slaatholmen i Vaagens Præstegjeld til sidste Stevne 1857. Hun var fæstet til Schmidt førinden Afreisen herfra, og det var med hans Jagt hun reiste nordover....».

Anna Cecilias datter, Anna Caroline Cathrine, prostituerer seg også i Bergen. Avslutningsvis om Anna Cecilia kan nevnes at hun gifter seg med datterens far, Carl Rørdam, i 1868. Anna Cecilia dør i 1899 ved Arbeidsanstaltens Fattigavdeling i Bergen, 72 år gammel. Dødsårsak: Debilitas Senilis; alderdomssvekkelse.

Susanna Jacobsdatter Søre Veset
I «Haus i soga og segn», ættebok for Haus sogn, kan man lese følgende under Søre Veset, s. 33:

Verksmeister i Arne Fabrikker

116.	Thomas Booth, engelskmann	a. William Karl 1852
	Susanna Einarsdtr. S. Veset 112 b i.v.	b. Robert James 1854

Susanna står altså oppført som datter av Einar Erikson og Lisbeth Knutsdatter Søre Veset i ætteboken. Susannas fødselsår er ikke nevnt, i motsetning til de som i følge ætteboken skal være hennes søsken, som alle er oppført med fødselsår fra 1826 til 1846. Det skal vise seg at Susanna har en langt mer dramatisk bakgrunn enn det ætteboken gir inntrykk av, og at hun faktisk ikke er Einar og Lisbeth Vesets datter, men derimot deres niese.

27. desember 1815 vies garnisonsoldat Jacob Eriksen Søre Veset (1791-1845) og pike Susanne Bergersdatter (Aamundsdatter) Indre Takvam (1779-1819) i Haus kirke. Susannes far heter Aamund Bergersen, og det ser ut for at barna også bruker fars farsnavn, Bergersen og Bergersdatter. Susanna har fra før et uekte barn med Einar Larssen Vikne, Knut, døpt 6. mai 1810. Knut bosetter seg på plasset Flat'n, Nedre Mjelde. Han blir gift i 1847 med Gudrid Helgesdatter fra Evanger, og har etterslekt i Bergen og i USA.

Jacob og Susanne bosetter seg i byen, nærmere bestemt i Rode 18-55, Grønnevold 12 (nå: Grønnevollen 12), en smal gate, mellom Marken og Kaigaten. Jacob og Susanne er ikke med i Folketellingen i Bergen for 1815, som blir tatt opp 31. desember 1815, så de flytter nok inn til byen etter denne dato. På den annen side vet man at nettopp fordi tellingen gjennomføres nyttårsaften så er noen familier 'på landet'. Første registrering av familien på adressen Rode 18-55 er ved datteren Gjerke Margretes dåp 25. juni 1817 i Korskirken. Gjerke Margrete konfirmeres i Haus i mai 1831 og i august 1840 melder hun flytting fra Haus til Nordland. Hun er imidlertid ikke funnet registrert i noen tellinger etter 1840. Jacob har nok sitt virke på Bergenhus, der han først er garnisonsoldat, så vervet korporal og fanejunker.

Jacob og Susannes andre barn, datteren Susanna, som er denne artikkelens hovedperson, blir født i Bergen 13. desember 1819. Da den lille datteren er 5 dager gammel dør hennes mor, Susanne Takvam, i barsel. Dette er nok grunnen til at Susanna blir oppkalt etter moren Susanne, og ikke etter mormoren, som var det vanlige på 1800-tallet. Da skulle hun vært døpt Anna, etter Susannes mor Anna Margrethe Olavsdatter Ytre Takvam. Susanne Aamundsdatter Takvam gravlegges fra Korskirken 22. desember 1819, 32 år gammel, og datteren Susanna døpes i Korskirken 2. januar 1820. En av Susannas fadre er kvinnen som et år senere skal bli hennes stemor, Petrikke Rasmusdatter Damsgård.

Som vanlig er på denne tiden gifter altså Susannas far seg igjen. 14. januar 1821 vies enkemann og vervet korporal Jacob Eriksen Veset, 29 år, og enke etter matros Jon Olsen, Petrikke Rasmusdatter Damsgård, 32 år, i Korskirken. Jacob og Petrikke får barna Erik i 1821, Rasmus Johan i 1824 og Jacob i 1827. Jacob Eriksen Veset dør som fattig i 1845. Hans kone, Petrikke, dør som lem av Enkefattighuset i 1862, 74 år gammel.

Om Susanna virkelig flytter til onkelen Einar Eriksen og Lisbeth Knutsdatter på Søre Veset har ikke vært mulig å dokumentere. Det som imidlertid er helt klart er at Susanna noen ganger skriver seg for Einarsdatter. Det antas derfor at hun er fosterbarn på Veset, ihvertfall i en periode. Konfirmasjonen hennes har det heller ikke vært mulig å finne, verken i Haus eller i Bergen. Som tidligere nevnt blir den to år eldre søsteren, Gjerke Margrete, konfirmert i Haus i 1831 og melder flytting derfra i 1840. Det er med andre ord svært sannsynlig at også Susanna bor i Haus i denne perioden, trolig helt fra Susanna er nyfødt og moren dør i 1819.

Thomas og Susannas barn
28. september 1849 får Susanna sitt første barn, Sara Susanna. Hun døpes 28. oktober s.å. i Domkirken. Foreldre: Ungkar og maskinmester Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 1. leiermål, noe som altså ikke er korrekt for Thomas sitt vedkommende, da han som kjent har sønnen Peder August Marius med Anna Cecilia Østensdatter. Sara Susanna dør 9. desember samme år, bare 2 måneder gammel.

25. januar 1851 fødes Susannas andre barn, Thomas. Foreldre: Maskinmester og gift mann Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Gutten dør bare 6 dager gammel. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 2. leiermål. Thomas Booth står nå oppført som gift mann.

10. (eller 16.) mai 1852 blir William Carl født på gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Foreldre: Thomas Booth og Susanna Veset. Barnets mor har oppholdssted på gården Fotland i Hosanger prestegjeld, der dåpen også finner sted 6. november 1853. Barnet er imidlertid hjemmedøpt av John Andersen Fotland 3. juni 1852.

21. mai 1854 blir Robert James født i Ytre Arna i Haus prestegjeld. Foreldre: Maskinist Thomas Booth og piken Susanna Einarsdatter Veset. Barnets mor har oppholdssted fabrikken Arne. Robert James døpes 8. juli 1855.

SPOR: I denne kirkeboken fra Haus fant Arnfrid Mæland Susannas sønn oppført i forbindelse med dåpen 8. juli 1855. Det er oppført flere opplysninger om bar-nets far og mor, og at det er født utenfor ekteskapet.

18. november 1856 blir Wilhelmine Oline født. Hun døpes i Domkirken 9. august 1857. Foreldre: Mekanikus og gift mann: Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Begges 5. leiermål. Det er også anført at Thomas Booth er ved Lungegaarden, noe som tilsier at han kan ha vært syk på dette tidspunkt. Lungegaarden var sykehus for spedalske, men noen var kun til undersøkelse. Han finnes imidlertid ikke i registeret over innlagte i 1856.

25. oktober 1858 blir så Susanna og Thomas to yngste barn født, tvillingene Susanne og Thomas. De døpes i Korskirken 26. desember s.å. Foreldre: Fabrikkarbeider Thomas Booth og Susanna Jacobsen.

'På vann og brød', høyesterettsdom og fengsel
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, om løsagtighed;
§ 7: «Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det skier med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den ugifte straffes med Bøder.»
§ 8: «Bedriver gift Mandsperson Hor med andens Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.»
§ 22: «Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Thomas Booth og Susanna Veset rammes av alle tre lovparagrafer og settes i fengsel, hhv 11. februar og 1. juli 1857:

'Aar 1856 den 2den Juni blev inden Bergens Politiret afsagt følgende 11Domme

1., No. 29/1856

Politiet mod

Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth. Efter det af de Angjældende Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth førte lange Samliv; hvorunder de have avlet 2 Børn og jevnligen boet paa samme Værelse, maa deres foregivende om, at Sidstnævnte for aarlig Løn tjener den Første som Huusholderske, ansees som Paaskud for at skjule deres ulovlige Forhold. De erkjende ogsaa, at det har været og er deres Hensigt at ægte hinanden, men at de derfra have været hindrede, fordi han, som har været gift i England, ei har kunnet tilveiebringe Beviis for at hans Kone er Død, i hvilken Hensigt han under nærværende Sag har været indvilget lengere Tids Henstand. Da angjældende maa derfor blive at ansee efter Crim. Lovens 18-23 og bestemmes Straffen til Fængsel paa Vand og Brød, for ham i 20 og for hende i 10 Dage. Forhøret er lovligen fremmet.

Thi kjendes for Ret:

Gift Mand Thomas Booth og Pigen Susanne Jacobsdatter Weseth bør for at have levet sammen som Ægtefolk, at hensættes i Fængsel paa Vand og Brød, den Første i 20 -tyve- Dage og den Sidste i 10 -ti- Dage og hver for sig betale Udgifterne ved Straffens Execution, men in solidum Sagens øvrige Omkostninger. At fuldbyrdes o.s.v.-'

DØMT: Her er dommen som sender Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth i fengsel for å ha levd sammen som ektefolk selv om Booth var gift med en annen kvinne.

Når denne dommen er blitt anket helt til Høyesterett viser det at Thomas Booth ikke var fornøyd med resultatet av saken, og at han må ha hatt ressurser til å forfølge den helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen av 31. juli 1856, stadfester imidlertid dommen fra Bergen Politirett, der Thomas idømmes 20 dager på vann og brød for som gift mann å ha levd i konkubinat (konkubine, av lat. concubina, ligge med frille; elskerinne), mens Susanna idømmes 10 dager på vann og brød for som å ha levd i konkubinat med gift mann. Med andre ord så er det nå helt klart at Thomas faktisk er gift. Men med hvem? Det har dessverre ikke vært mulig å finne noe ekteskapsinngåelse verken i Norge eller i England.

Thomas Booth fra Manchester
Thomas Booth kommer til Bergen og Arna, trolig i 1846, i forbindelse med at Peter Jebsen har vært på studiereise til Manchester. I Manchester kjøper Jebsen 36 maskinvevstoler. Det antas derfor at Booth er en av flere fagarbeidere som Jebsen tar med seg tilbake til Arna. I følge kildene er Booth mekaniker.

Det har ikke vært mulig å finne Thomas' fødselsdata i England, men at han kommer fra Manchester er svært sannsynlig, da der var bomullsveverier på 1840-tallet. Det er også svært sannsynlig at faren heter William og moren Sarah, dette grunnet de eldste barnas navn. Der er da flere kandidater, men som sagt, da ikke fødselsdatene er kjente, kan ikke dette dokumenteres.
Thomas Booth får, som kjent, et barn i Bergen før han blir kjent med Susanna, Peder August Marius, som fødes 14. mars 1848. Barnets mor er den prostituerte Anna Cecilia Østensdatter. Dåpen finner sted i Domkirken 16. april s.å. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke. Siste gang han nevnes i en kilde er i 'Militær loddtrekningsliste for Bergen ca. 1850-1875'. Anna Cecilia og Susanna har nok vært kollegaer ved Arne fabrikker rundt 1850.

Til England
En eller annen gang mellom 1861 og 1865 flytter Thomas Booth og familien, som nå består av 'hustruen' Susanna og barna William Carl født 1852, Robert James født 1854, Wilhelmine Oline 'Mennie' født 1856 og tvillingene Susanne og Thomas født 1858, til England. De bosetter seg i Hartlepool sør-vest for Newcastle Upon Tyne.

Det dør en Thomas Booth, født 1808, våren 1866 i Hartlepool, men om han er identisk med Susannas mann kan ikke dokumenteres. Susanna og barna er nevnt i British Census 1871. Da bor barna hjemme med Susanna.

I 1881 bor datteren Susanne, gift Lemon, og hennes sønn, William på 4 år, sammen med moren Susanna, som nå er blitt 64 år, i Nr 17 Durham Street, Middlesbrough, Yorkshire. De er møbelhandlere i Middlesbrough. William er 28 år og gift med Annie fra Northumbria. De har barna Susanna på 3 år og Ellen på 1 år. Robert er blitt 26 år og er gift med Margareth Southwell fra Kent. De har barna Sarah på 5 år, Adelina på 3 år, Thomas på 1 år og Robert James jr. på 6 måneder. William er skipsverftsarbeider og bor i Nr 173 High Street og Robert James er skipsverftsarbeider og bor i Nr 187 High Street, begge South Shields, Newcastle Upon Tyne.

I 1891 bor Susanne Lemon med sin mann, William, 54 år og skipsverftsarbeider, og sønnen William jr., 13 år, i Nr 24 Garden Street, Middlesbrough, Yorkshire.

Tvillingene Susanne og Thomas er ikke funnet igjen etter British Census 1871, så hvordan det gikk med dem vites ikke.

I dag er det mulig å søke i digitaliserte kilder både her i Norge, i Norden forøvrig, i England og i USA. Så hvordan det gikk med familien Booth i England etter er nok helt sikkert mulig å finne ut. Men det får bli et annet prosjekt...

Kilder:
Kirkebøker for Bergen, Haus og Hosanger
Folketelling 1801 for Haus
Folketelling 1815 for Bergen
Hjemstavnsforhør i Bergen
Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875
British Census 1871, 1881 og 1891
Kriminalloven 1842
Fattiglovene 1845 og 1863
"Fattigkassa" - Fattigprosjekt i Vest
Statsarkivet i Bergen - Nettutstilling om innvandring
Lars Ådna: «Haus i soga og segn» – ættarbok II - Haus sokn
Svein Ivar Angell: «Arna bygdebok II»