Fjellsiden ©: Hvite og grå eller fargerike gater?

onsdag 27. juni 2012

Hvite og grå eller fargerike gater?

Tør vi å fargesette husene våre?
Eller, er vi for forsiktige?

Må gamle hus være hvite?
Hvitmaling var vanskelig tilgjengelig og kostbar i eldre tider. Husene hadde oftest farger innenfor spektrene gul - oker - rød - brun - umbra - grå - grønn - blå.

Fargesettingen var gjerne to- eller tredelt, med én farge på panelet og en eller to kontrastfarger på listverk o.l. Hovedfargen var oftest lys og varm, som blek sienna, blek oker, blek umbra, blek brun eller blek gul, med mørkere kontrastfarger som grønt, blått, rødt, grått og brunt. Vindusomrammingen og vinduene kunne være mørke eller lyse. Mest vanlig var mørke vinduer, gjerne malt med umbra eller grønn jord, mens vindusomrammingen oftest hadde en lys farge.

Fra ca. 1875 ble også kjølige panelfarger tatt i bruk, som blek grønn, blek fiolett og blek gråblå. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Siden blir den gråhvite og hvite panelfargen utbredt, og nye kontrastfarger ble brunrød og grågrønn. Sørlandet ble hvitt fortrinnsvis i perioden mellom ca. 1910 og 1920.

Engelskrød var vanlig på bygninger i dragestil. Listverk og detaljer var da som oftest hvite. Vinduer og dører ofte blå eller grønne. Engelskrød var også vanlig på bygningenes baksider. Engelskrød var den billigste fargen å kjøpe.

Ved århundreskiftet, da jugendstilen var dominerende, kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen ensfargede hus. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel ton-i-ton-farger. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med kontrastfarge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet.

Mine undersøkelser viser at på slutten av 1800-tallet i Bergen hadde panelet/murfasaden en blek pastellfarge, vindusomrammingen var 'hvit', mens vinduet var malt i en mørk farge. Samme mørke farge gikk ofte igjen på døren. Det at man var begynt å benytte hvitt til noen detaljer kom av at hvitt nå var blitt tilgjengelig for folk flest, men den var fortsatt dyrere enn andre farger. Noen hus hadde mørk vindusomramming og hvitmalte vindu, altså motsatt, mens enda andre lot panelfargen fortsette i vinudomrammingen, mens vinuet enten var mørkmalt eller hvitt. Prinsippene gjelder for både trehus og murhus/hus med murfasader.

Arbeiderboligen; mørk oker, brun og hvit

Brun ton-i-ton

Oker, hvit og grønn

Blå ton-i-ton

Walaker hotel; gul og grønn

NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har på oppdrag fra Riksantikvaren funnet frem 81 historisk gode farger, i utgangspunktet for linoljemaling, men med Jotun fargevelger kan man få fargene i alle typer maling. Jotun har tatt frem fargeresepter på disse fargene, og de forefinnes i reseptdatabasen hos fargehandlere som fører Jotun produkter, bl a hos Odin på Vetrlidsallmenningen. Fargene gjøres lysere ved å tilsette hvitt. Les mer og se de historiske fargene her http://wwwda.jotun.no/www/no/20020052.nsf/4e128623f4b79832c1256a5d0049ce68/c4986dbe3d0623cdc12570ba00321969/$FILE/Fargekart_linoljemaling_08.pdf

Det er også andre produsenter av historiske farger.

Hvilke farger bør huset, vindusomramminger, vinduer og dører få?

Antikvariske myndigheter anbefaler at huset gis farger som var tilgjengelige og vanlige da huset fikk den form det har i dag. Huset kan opprinnelig være fra 1700-tallet, men påbygget til dagens form på slutten av 1800-tallet. Da bør det altså få farger fra slutten av 1800-tallet.

De anbefaler videre at man, om mulig, finner ut hvilken hovedfarge huset hadde på det tidspunkt det fikk dagens form. Dette kan man finne ut ved å skrape under lister når man restaurerer. Hovedfargen avgjør hvilke farger detaljene bør ha.

Det anbefales å gi detaljene kontrastfarger, altså helst ikke ton-i-ton-farger. Det anbefales å gi huset en annen hovedfarge enn helt hvit, gjerne beige, elfenben eller rosa, eller pastellvarianter av sienna, oker, umbra, brun, gul, grønn, fiolett, grå eller blå. Man kan male vindusomramming og ornamentikk hvit, mens vinduer og dører helst bør få en mørk kontrastfarge.