Fengslet for forførelse - om Susanna fra Osterøy

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk på bt.no

Etterord:

Noen måneder etter oppslaget i BT tok en kvinne fra Isle of Man kontakt med meg. Hun hadde kommet over oppslaget i bt.no ved søk etter Thomas Booth på nettet. Hun er etterkommer etter Susanna og Thomas. Hun fortalte at familien hadde vært i Bergen flere ganger og prøvd å finne ut hvor Susanna var fra, men da det i England ikke var noen opplysninger om hennes etternavn eller fødested hadde det vært umulig. Vi har stadig kontakt.

Hennes mail til meg (min oversettelse):

'William Carls datter, Helena Maud (i 1881 census Ellen M) b 1880 gift med George Edward Hogg b 1876 Welbury, Yorkshire. Deres eldste barn, George Robert Hogg, b 1902 var min bestefar - hans sønn XXXX er min far. Min far har besøkt Bergen flere ganger.

Vil det være mulig å få en engelsk oversettelse av artikkelen?

Takk for det fantastiske arbeidet du har gjort - du har fylt ut en rekke hull for familien vår.

Hilsen xxxxx'

Arnfrid Mæland er slektsforsker og spesielt opptatt av kvinneskjebner. Helst skjebner som ikke er omtalt i tradisjonelle historiebøker.

– I «Haus i soga og segn» er Susanna Veset oppført som datter av Einar og Lisbeth på Søre Veset i Haus. Etter hvert som jeg søkte i kirkebøker, folketellinger, fattigprotokoller og rettsprotokoller, viste det seg imidlertid at Susanna ikke var Einar og Lisbeths datter, men derimot deres niese, – kildene forteller om et vanskelig liv i oppvekst og tidlig voksenalder, sier Mæland.

Historien om Susanna kan du lese lenger nede i denne artikkelen, men først kan du få med deg noen tips fra Mæland til slektsgransking på egen hånd.

Tilgjengelig for alle
– I dette tilfellet leste jeg gamle hjemstavnsforhør er som tilgjengelige på nettet. Folk som søkte om fattigstøtte måtte gjennom slike forhør. Hvis noen søkte fattigstøtte i Bergen, men egentlig kom fra et annet område, var det hjemstedet og ikke Bergen som skulle gitt støtte.

Disse forhørene er tilgjengelige gjennom Digitalarkivet (velg aktuell tidsperiode i det midterste feltet).

– De viktigste databasene i Digitalarkivet er kanskje folketellingene. Kirkebøkene gir også mye nyttig informasjon. Det varierer fra område til område hvor mye av kirkebøkene som er gjort søkbare. For Haus, som er aktuelt i Susannas tilfelle, er arbeidet kommet langt. Der kan du finne det meste av konfirmanter og døde fremover fra 1737.

Skal du for eksempel finne ut mer om en oldefar som bodde på gård er det en grei begynnelse å lete etter barna hans i senere folketellinger. Så kan en gå bakover i tid og se hva som står om gården i kirkebøkene. I kirkebøkene kan en blant annen finne alder på barn, se om de har flyttet, giftet seg, konfirmert seg eller er død.

Vær obs på at skrivemåten på navn kan være forskjellig i ulike kilder. Det kan være lurt å søke med sikre bokstaver og * i databasene (Vese*, gir treff på både Veset og Veseth).

Sjekk kildene
– Noen opplysninger må du selv lese ut fra innskannede sider fra kirkebøkene. Jeg sjekker alltid de håndskrevne sidene selv om jeg finner opplysningene digitalt i database. Da er jeg sikker på at det ikke har skjedd feil i prosessen, sier Mæland.

De håndskrevne kirkebøkene finner du innskannet her.

Mæland trekker også frem debattforum i digitalarkivet som et nyttig verktøy i granskningen.

– Her kan du spørre etter hjelp hvis du står fast, enten du er amatør eller proff, sier slektsforskeren.

De fire ulike forumene i digitalarkivet finner du her

Mæland har også funnet frem til en god database under Universitetet i Tromsø. Hvis du leter etter noen som har bodd på gård kan du prøve gårdsmatrikkelen for 1886.

Feil i historiebøkene
– Ellers bruker jeg bygdebøker, men de inneholder dessverre en del feil. Det er særlig et problem for bøker som er skrevet før 1995. Det er også mange som legger ut slektstavler på internett, men her er det spesielt viktig å sjekke opplysningene opp mot primærkilder, som håndskrevne kirkebøker, forteller Mæland.

Bergen byarkiv sitter på mye nyttig informasjon, blant annet lønnsprotokoller.

Flere nyttige lenker til historie- og slektsgranskning finner du her.

Les også: Les og bla i kirkebøkene hjemme

Her følger Mælands funn og historien om Susanna:

Susanna Veset født 1819 i Bergen

Bakgrunn
Den senere tid har jeg prøvd å sette meg inn i enkelte kvinneskjebner på 1700- og 1800-tallet i Bergen og i Hordaland forøvrig. I den forbindelse har jeg lest gjennom noen hjemstavnsforhør fra Bergen fra 1800-tallet. Hjemstavnsforhør er livsløpsbeskrivelser av de som søker fattigunderstøttelse. Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de fattige for «å bringe deres rette hjemstavn på det rene», var bestemmelsen i fattigloven om at fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Hjemsted ble i denne forbindelse definert som den kommunen vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag. Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere, og i så fall hvor. Hjemstavnsforhørene er en god slektshistorisk kilde, men fordi de ofte også inneholder opplysninger om farskap og om sykdom av typen, «indlagt paa Byens Sygehus for Syphilis», er der åtti års klausul for alminnelig bruk.

I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1858 av den 30 år gamle jenten Anna Cecilia Østensdatter kan man lese: «....[1849] Aars Høst ved Vandretid reiste hun til Arnevaag og forblev der i Tjeneste paa Jebsens Væveri, indtil dette opbrændte nogle Uger efter Nytaar 1853 .......» og videre «Da hun i Aaret 1849 laae syg af Cholera her i Byen, var det formeentlig for Fattigvæsenets Regning, men senere paastaaet hun, aldrig at have nydt Fattigunderstøttelse verken for sig eller sit nu 10 Aar gamle Barn.....».
I Kirkebøkene finner vi dåpen til Anna Cecilias 10 år gamle sønn, Peder August Marius, født 14. mars 1848 og døpt 16. april s.å. i Domkirken i Bergen. Foreldre: Anna Cecilia Østensdatter og ungkar og daglønner Thomas Booth. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke sikkert. Siste gang han nevnes i en kilde er i Militær loddtrekningsliste for Bergen. Anna Cecilias liv er imidlertid preget av fattigdom, prostitusjon og sykdom. I yngre år er hun vel og merke i tjeneste i Arna, i Nordland og hos flere Bergensborgere.

Det er trolig Thomas Booth som får Anna Cecilia i tjeneste på veveriet i Ytre Arna. Thomas Booth er en av flere utenlandske fagarbeiderne Peter Jebsen knytter til seg i oppstarten av veveriet. Jebsen drar på studiereise til flere steder i Europa, blant annet til Manchester. Der overtar han brukte maskinvevstoler. Han kommer tilbake til Arna høsten 1846. I følge kildene er Thomas Booth mekaniker og verksmester ved Arne Fabrikker.

Anna Cecilia ser altså ut til å bli værende på veveriet i Arna fra 1849 til 1853. Men fra 1853 til 1860 lever Anna Cecilia et meget omflakkende liv. I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1868 kan man lese: «....Angjældende har efter Comparentens Opgivende hele Tiden opholdt sig her i Byen, først hos Forældrene og siden som Tjener, ligetil hun, saavidt erindres, ved St. Hans Tider 1856 (i første Stevne) drog til Nordland, hvor hun tjente 1 Aar til Høsten 1857, efter Tilbagekomsten fik hun tjeneste hos Skipper Bennetter paa Markeveien i 1 1/2 Aar fra Michaeli 1857 til Paasken 1859; i første Stevne s. A. tog hun atter til Nordland, hvor hun tjente til Høsten 1860, da hun i frugtsommelig Tilstand kom til Byen igjen, og fødte d. 28 Marts 1861, et med Carl Rørdam avlet uægte Barn......». I 1861 får Anna Cecilia datteren Anne Caroline Catrine med Carl Christensen Rørdam, en kar som hun siden gifter seg med. I Hjemstavnsforhøret fra 1858 kommer det frem at Anna Cecilia i 1856 reiser til Lofoten med handelsmann Werner Kr. Schmidt i hans jagt og at hun på det tidspunkt var festet til han. Det Anna Cecilia ikke visste var at den godeste Werner Kr. Schmidt allerede var godt gift med Ingeborg født Dahl fra Trondheim og at han på det tidspunktet hadde seks eller sju barn med sin hustru. «...nogle Uger før Michaelis s. A. [1856] da hun i sidste Stevne reiste til Lofoten, hvor hun tjente hos Handelsmand Schmidt paa Slaatholmen i Vaagens Præstegjeld til sidste Stevne 1857. Hun var fæstet til Schmidt førinden Afreisen herfra, og det var med hans Jagt hun reiste nordover....».

Anna Cecilias datter, Anna Caroline Cathrine, prostituerer seg også i Bergen. Avslutningsvis om Anna Cecilia kan nevnes at hun gifter seg med datterens far, Carl Rørdam, i 1868. Anna Cecilia dør i 1899 ved Arbeidsanstaltens Fattigavdeling i Bergen, 72 år gammel. Dødsårsak: Debilitas Senilis; alderdomssvekkelse.

Susanna Jacobsdatter Søre Veset
I «Haus i soga og segn», ættebok for Haus sogn, kan man lese følgende under Søre Veset, s. 33:

Verksmeister i Arne Fabrikker

116.	Thomas Booth, engelskmann	a. William Karl 1852
	Susanna Einarsdtr. S. Veset 112 b i.v.	b. Robert James 1854

Susanna står altså oppført som datter av Einar Erikson og Lisbeth Knutsdatter Søre Veset i ætteboken. Susannas fødselsår er ikke nevnt, i motsetning til de som i følge ætteboken skal være hennes søsken, som alle er oppført med fødselsår fra 1826 til 1846. Det skal vise seg at Susanna har en langt mer dramatisk bakgrunn enn det ætteboken gir inntrykk av, og at hun faktisk ikke er Einar og Lisbeth Vesets datter, men derimot deres niese.

27. desember 1815 vies garnisonsoldat Jacob Eriksen Søre Veset (1791-1845) og pike Susanne Bergersdatter (Aamundsdatter) Indre Takvam (1779-1819) i Haus kirke. Susannes far heter Aamund Bergersen, og det ser ut for at barna også bruker fars farsnavn, Bergersen og Bergersdatter. Susanna har fra før et uekte barn med Einar Larssen Vikne, Knut, døpt 6. mai 1810. Knut bosetter seg på plasset Flat'n, Nedre Mjelde. Han blir gift i 1847 med Gudrid Helgesdatter fra Evanger, og har etterslekt i Bergen og i USA.

Jacob og Susanne bosetter seg i byen, nærmere bestemt i Rode 18-55, Grønnevold 12 (nå: Grønnevollen 12), en smal gate, mellom Marken og Kaigaten. Jacob og Susanne er ikke med i Folketellingen i Bergen for 1815, som blir tatt opp 31. desember 1815, så de flytter nok inn til byen etter denne dato. På den annen side vet man at nettopp fordi tellingen gjennomføres nyttårsaften så er noen familier 'på landet'. Første registrering av familien på adressen Rode 18-55 er ved datteren Gjerke Margretes dåp 25. juni 1817 i Korskirken. Gjerke Margrete konfirmeres i Haus i mai 1831 og i august 1840 melder hun flytting fra Haus til Nordland. Hun er imidlertid ikke funnet registrert i noen tellinger etter 1840. Jacob har nok sitt virke på Bergenhus, der han først er garnisonsoldat, så vervet korporal og fanejunker.

Jacob og Susannes andre barn, datteren Susanna, som er denne artikkelens hovedperson, blir født i Bergen 13. desember 1819. Da den lille datteren er 5 dager gammel dør hennes mor, Susanne Takvam, i barsel. Dette er nok grunnen til at Susanna blir oppkalt etter moren Susanne, og ikke etter mormoren, som var det vanlige på 1800-tallet. Da skulle hun vært døpt Anna, etter Susannes mor Anna Margrethe Olavsdatter Ytre Takvam. Susanne Aamundsdatter Takvam gravlegges fra Korskirken 22. desember 1819, 32 år gammel, og datteren Susanna døpes i Korskirken 2. januar 1820. En av Susannas fadre er kvinnen som et år senere skal bli hennes stemor, Petrikke Rasmusdatter Damsgård.

Som vanlig er på denne tiden gifter altså Susannas far seg igjen. 14. januar 1821 vies enkemann og vervet korporal Jacob Eriksen Veset, 29 år, og enke etter matros Jon Olsen, Petrikke Rasmusdatter Damsgård, 32 år, i Korskirken. Jacob og Petrikke får barna Erik i 1821, Rasmus Johan i 1824 og Jacob i 1827. Jacob Eriksen Veset dør som fattig i 1845. Hans kone, Petrikke, dør som lem av Enkefattighuset i 1862, 74 år gammel.

Om Susanna virkelig flytter til onkelen Einar Eriksen og Lisbeth Knutsdatter på Søre Veset har ikke vært mulig å dokumentere. Det som imidlertid er helt klart er at Susanna noen ganger skriver seg for Einarsdatter. Det antas derfor at hun er fosterbarn på Veset, ihvertfall i en periode. Konfirmasjonen hennes har det heller ikke vært mulig å finne, verken i Haus eller i Bergen. Som tidligere nevnt blir den to år eldre søsteren, Gjerke Margrete, konfirmert i Haus i 1831 og melder flytting derfra i 1840. Det er med andre ord svært sannsynlig at også Susanna bor i Haus i denne perioden, trolig helt fra Susanna er nyfødt og moren dør i 1819.

Thomas og Susannas barn
28. september 1849 får Susanna sitt første barn, Sara Susanna. Hun døpes 28. oktober s.å. i Domkirken. Foreldre: Ungkar og maskinmester Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 1. leiermål, noe som altså ikke er korrekt for Thomas sitt vedkommende, da han som kjent har sønnen Peder August Marius med Anna Cecilia Østensdatter. Sara Susanna dør 9. desember samme år, bare 2 måneder gammel.

25. januar 1851 fødes Susannas andre barn, Thomas. Foreldre: Maskinmester og gift mann Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Gutten dør bare 6 dager gammel. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 2. leiermål. Thomas Booth står nå oppført som gift mann.

10. (eller 16.) mai 1852 blir William Carl født på gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Foreldre: Thomas Booth og Susanna Veset. Barnets mor har oppholdssted på gården Fotland i Hosanger prestegjeld, der dåpen også finner sted 6. november 1853. Barnet er imidlertid hjemmedøpt av John Andersen Fotland 3. juni 1852.

21. mai 1854 blir Robert James født i Ytre Arna i Haus prestegjeld. Foreldre: Maskinist Thomas Booth og piken Susanna Einarsdatter Veset. Barnets mor har oppholdssted fabrikken Arne. Robert James døpes 8. juli 1855.

SPOR: I denne kirkeboken fra Haus fant Arnfrid Mæland Susannas sønn oppført i forbindelse med dåpen 8. juli 1855. Det er oppført flere opplysninger om bar-nets far og mor, og at det er født utenfor ekteskapet.

18. november 1856 blir Wilhelmine Oline født. Hun døpes i Domkirken 9. august 1857. Foreldre: Mekanikus og gift mann: Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Begges 5. leiermål. Det er også anført at Thomas Booth er ved Lungegaarden, noe som tilsier at han kan ha vært syk på dette tidspunkt. Lungegaarden var sykehus for spedalske, men noen var kun til undersøkelse. Han finnes imidlertid ikke i registeret over innlagte i 1856.

25. oktober 1858 blir så Susanna og Thomas to yngste barn født, tvillingene Susanne og Thomas. De døpes i Korskirken 26. desember s.å. Foreldre: Fabrikkarbeider Thomas Booth og Susanna Jacobsen.

'På vann og brød', høyesterettsdom og fengsel
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, om løsagtighed;
§ 7: «Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det skier med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den ugifte straffes med Bøder.»
§ 8: «Bedriver gift Mandsperson Hor med andens Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.»
§ 22: «Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Thomas Booth og Susanna Veset rammes av alle tre lovparagrafer og settes i fengsel, hhv 11. februar og 1. juli 1857:

'Aar 1856 den 2den Juni blev inden Bergens Politiret afsagt følgende 11Domme

1., No. 29/1856

Politiet mod

Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth. Efter det af de Angjældende Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth førte lange Samliv; hvorunder de have avlet 2 Børn og jevnligen boet paa samme Værelse, maa deres foregivende om, at Sidstnævnte for aarlig Løn tjener den Første som Huusholderske, ansees som Paaskud for at skjule deres ulovlige Forhold. De erkjende ogsaa, at det har været og er deres Hensigt at ægte hinanden, men at de derfra have været hindrede, fordi han, som har været gift i England, ei har kunnet tilveiebringe Beviis for at hans Kone er Død, i hvilken Hensigt han under nærværende Sag har været indvilget lengere Tids Henstand. Da angjældende maa derfor blive at ansee efter Crim. Lovens 18-23 og bestemmes Straffen til Fængsel paa Vand og Brød, for ham i 20 og for hende i 10 Dage. Forhøret er lovligen fremmet.

Thi kjendes for Ret:

Gift Mand Thomas Booth og Pigen Susanne Jacobsdatter Weseth bør for at have levet sammen som Ægtefolk, at hensættes i Fængsel paa Vand og Brød, den Første i 20 -tyve- Dage og den Sidste i 10 -ti- Dage og hver for sig betale Udgifterne ved Straffens Execution, men in solidum Sagens øvrige Omkostninger. At fuldbyrdes o.s.v.-'

DØMT: Her er dommen som sender Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth i fengsel for å ha levd sammen som ektefolk selv om Booth var gift med en annen kvinne.

Når denne dommen er blitt anket helt til Høyesterett viser det at Thomas Booth ikke var fornøyd med resultatet av saken, og at han må ha hatt ressurser til å forfølge den helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen av 31. juli 1856, stadfester imidlertid dommen fra Bergen Politirett, der Thomas idømmes 20 dager på vann og brød for som gift mann å ha levd i konkubinat (konkubine, av lat. concubina, ligge med frille; elskerinne), mens Susanna idømmes 10 dager på vann og brød for som å ha levd i konkubinat med gift mann. Med andre ord så er det nå helt klart at Thomas faktisk er gift. Men med hvem? Det har dessverre ikke vært mulig å finne noe ekteskapsinngåelse verken i Norge eller i England.

Thomas Booth fra Manchester
Thomas Booth kommer til Bergen og Arna, trolig i 1846, i forbindelse med at Peter Jebsen har vært på studiereise til Manchester. I Manchester kjøper Jebsen 36 maskinvevstoler. Det antas derfor at Booth er en av flere fagarbeidere som Jebsen tar med seg tilbake til Arna. I følge kildene er Booth mekaniker.

Det har ikke vært mulig å finne Thomas' fødselsdata i England, men at han kommer fra Manchester er svært sannsynlig, da der var bomullsveverier på 1840-tallet. Det er også svært sannsynlig at faren heter William og moren Sarah, dette grunnet de eldste barnas navn. Der er da flere kandidater, men som sagt, da ikke fødselsdatene er kjente, kan ikke dette dokumenteres.
Thomas Booth får, som kjent, et barn i Bergen før han blir kjent med Susanna, Peder August Marius, som fødes 14. mars 1848. Barnets mor er den prostituerte Anna Cecilia Østensdatter. Dåpen finner sted i Domkirken 16. april s.å. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke. Siste gang han nevnes i en kilde er i 'Militær loddtrekningsliste for Bergen ca. 1850-1875'. Anna Cecilia og Susanna har nok vært kollegaer ved Arne fabrikker rundt 1850.

Til England
En eller annen gang mellom 1861 og 1865 flytter Thomas Booth og familien, som nå består av 'hustruen' Susanna og barna William Carl født 1852, Robert James født 1854, Wilhelmine Oline 'Mennie' født 1856 og tvillingene Susanne og Thomas født 1858, til England. De bosetter seg i Hartlepool sør-vest for Newcastle Upon Tyne.

Det dør en Thomas Booth, født 1808, våren 1866 i Hartlepool, men om han er identisk med Susannas mann kan ikke dokumenteres. Susanna og barna er nevnt i British Census 1871. Da bor barna hjemme med Susanna.

I 1881 bor datteren Susanne, gift Lemon, og hennes sønn, William på 4 år, sammen med moren Susanna, som nå er blitt 64 år, i Nr 17 Durham Street, Middlesbrough, Yorkshire. De er møbelhandlere i Middlesbrough. William er 28 år og gift med Annie fra Northumbria. De har barna Susanna på 3 år og Ellen på 1 år. Robert er blitt 26 år og er gift med Margareth Southwell fra Kent. De har barna Sarah på 5 år, Adelina på 3 år, Thomas på 1 år og Robert James jr. på 6 måneder. William er skipsverftsarbeider og bor i Nr 173 High Street og Robert James er skipsverftsarbeider og bor i Nr 187 High Street, begge South Shields, Newcastle Upon Tyne.

I 1891 bor Susanne Lemon med sin mann, William, 54 år og skipsverftsarbeider, og sønnen William jr., 13 år, i Nr 24 Garden Street, Middlesbrough, Yorkshire.

Tvillingene Susanne og Thomas er ikke funnet igjen etter British Census 1871, så hvordan det gikk med dem vites ikke.

I dag er det mulig å søke i digitaliserte kilder både her i Norge, i Norden forøvrig, i England og i USA. Så hvordan det gikk med familien Booth i England etter er nok helt sikkert mulig å finne ut. Men det får bli et annet prosjekt...

Kilder:
Kirkebøker for Bergen, Haus og Hosanger
Folketelling 1801 for Haus
Folketelling 1815 for Bergen
Hjemstavnsforhør i Bergen
Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875
British Census 1871, 1881 og 1891
Kriminalloven 1842
Fattiglovene 1845 og 1863
"Fattigkassa" - Fattigprosjekt i Vest
Statsarkivet i Bergen - Nettutstilling om innvandring
Lars Ådna: «Haus i soga og segn» – ættarbok II - Haus sokn
Svein Ivar Angell: «Arna bygdebok II»

Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

Sofie ble født på Dahle i januar 1818, og døpt 29. januar 1818, som nummer to i barneflokken til lensmann Anders A. Dahle 1785-1867 og Gjertrud Olsdatter Nordeide 1786-1855, viet 18. juni 1815. Anders A. Dahle ble lensmann i Kyrkjebø etter sin svigerfar Ole Nordeide. Anders var kommandørsersjant og hadde tjenestegjort på Bergenhus under krigen, men kom hjem i 1814, der han overtok gårdsbruket på Dahle i 1816, men flyttet siden til Nordeide, der han overtok gårdsbruket etter svigerfaren i 1835. Se Anders A. Dahles aner også her.

Gjest Baardsen var på Nordeide i 1811.

Anders A. Dahles mor Anne Sofie Leyerdahl var kusine til Petricia Johanne Leyerdahl, datter til Hans Fanning Leyerdahl og Alida Geelmuyden, og gift med sorenskriver Ancher Antoni Nansen, - Fritjof Nansens oldeforeldre. Fritjof Nansen og Sofie Dahle var med andre ord firmenninger. Anne Sophie vokste opp hos Petricia Johanne Leyerdahl og Ancher Nansen på Kyrkjebø, her ved konfirmasjonen i 1779.

18 ½ år gammel ble Sofie gift med den 19 år eldre enkemannen Lasse Nilsen Vamraak 1799-1847 *, viet i 1836, og fikk fem barn med han. Som enke giftet hun seg med Berge Olsen Søreide, viet 18. juni 1848, og fikk også fem barn med han. Sofies ti barn var født fra 1838 til 1861, og ni av dem vokste opp. Sofie var altså 20 år da hun fikk sitt første barn og 43 år da hennes siste barn ble født. Sofie og hennes familie bodde hele tiden på Vamraak. Eldstesønnen Anders overtok gården i 1868. Fra da var Sofie og Berge føderådsfolk på Vamraak. Berge døde 6. mars 1898 og Sofie 1. november 1898. Skiftet: kommer!

Sofies barn med Lasse Nilsen Vamraak:

1. Anders 1838-1929 var gift med Ingeborg Åmundsdatter Østerbø 1840-1929. Overtok gården på Vamraak i 1868. Ni barn. Sønnen Lasse 1875-1913 og konen Synneve Gullaksdatter Søreide 1872-1958 drev Vamraaks hotell i Bergen.

2. Jon 1840-1850.

3. Nils 1842-1898 var gift med Else Olsdatter Myra 1850-1934. Fuglsbø. Tolv barn.

4. Ingebrigt 1845-1930 var gift med Kari Hansdatter Søreide 1848-1908. Sognefest. Syv barn.

5. Lassina 1847-1928 var gift med Ole Hansen Søreide 1843-1909. Søreide. Seks barn. Ved Lassinas dåp ser vi at faren Lasse Vamraak var død. Han døde 17. mai 1847. Skiftet etter Lasse Vamraak viser at det var store verdier i boet, netto 1136 rdl.

Sofies barn med Berge Olsen Søreide:

6. Gjertrud 1850-1941 var gift med Berge Hansen Søreide 1849-1940. Søreide. Ti barn.

7. Anna 1852-1914 var gift med Berge Pedersen Østerbø 1850-1917. Østerbø. Åtte barn.

8. Ole 1854-1946 var gift med Eli Bergesdatter Førsund 1853-1943. Førsund. Ni barn.

9. Johanne 1857-1914 var gift med Gunnar Ottesen Mjølsvik 1862-1931. Mjølsvik. Seks barn.

10. Andreas 1861-1936 var gift med Anna Austrheimsli. Kyrkjebø. Barnløse. Lærer og politiker. Fylkesarkivet om Andreas B. Vamraak

Andreas B. Vamraak og Ludvig Trædal, ca 1910.

* Lasse hadde også sønnen Nils 1821-1862 som var gift med Haldis Nilsdatter Fuglsbø 1822-1906. Fuglsbø. Seks barn.

Anders A. Dahles nedtegninger i hans 'Siæle-Skat' fra 1741, som han fikk han da han var i tjeneste på Bergenhus.

Nordeide, slik det var på Anders og Gjertruds tid.

Nordeide ca 1930. De tre gamle husene ses bak løen i front.

Claus Pedersen Rumohrs etterslektstavle. Seglet tilhører Hr Peder Rumohr i Skjeberg. Han var Claus Rumohrs sønn. Se også bloggen om Anne Sophie Clausdatter Rumohr.

Den norske Rumohr-slektens segl. Datering 1705. Tilhører rådmann Peder Rumohr i Bergen.

Hr Ove Ovesen Wangensteens segl med teksten 'In cruce salus'. Wangensteen var prest i Vang i Valdres fra ca 1682. Hans foreldre ble første gang kjent i en opplysning han gir i en oppgave for 'kopp- og ildstedsskatten' 4. april 1689. Han fører opp sin husstand, og skriver:

'Min Moder een gammell bedaged qvinde er oq i mit Huuss, forleeden høst ankommen, reigser /: omb Gud Vill :/ need til Frideriehstad nu til waaren, hvor hun ellers hafver sin ringe Værelse, som een fattig Enche, ... hendis Naffn er Magnild Sl: Ove Andersøns.'

Ove Andersens foreldre er derimot ennå ukjente. Han tok borgerskap i Fredrikstad i 1628. Året etter giftet han seg, i det han da betalte to daler for hustruens stolested i kirken. Velstående folk kunne mot betaling få fast privat sete eller kirkestol ('stolested') Han drev handel, sagbruksvirksomhet og skipsrederi. Han eiet blant annet to gårder. Hurtig opparbeidet han seg en betydelig sagbruksbedrift ved Glomma. Også Magnhilds foreldre er ukjente, men navnet Hviid er nevnt noen ganger.

Hr Ove Ovesen Wangensteens hustru var Kirsten Lauritsdatter Riis. Riis er en kjent Oslo-slekt.

affi

Vestlandsfjordene på topp blant verdens beste destinasjoner!

I 2004, 2006 og 2009 ble vestlandsfjordene kåret til verdens beste destinasjon av National Geographics Travel Magazine:

I 2004 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 82 (autentisk, uberørt)

"Det er ingen overraskelse at de norske vestlandsfjordene får topp skåre blant verdens beste destinasjoner, takket være en kombinasjon av vakker og uberørt natur og klok forvaltning. Kuppert terreng, kjølig og fuktig klima, vanskelig tilgjengelighet og en kort turistsesong gjør at presset fra turismen er forholdsvis liten. At Norge er et tynt befolket land med verdens beste miljøpolitikk bidrar også til å gi vestlandsfjordene toppplasseringen blant verdens destinasjoner."



I 2006 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 87 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene har spektakulær natur, er godt bevart og er rene. Folket ved fjordene er vennlige og hjelpsomme. Det er rik anledning til utendørs aktiviteter og friluftsliv, gode hoteller og restauranter, men de stenger tidlig ...! "

Den spredte bebyggelsen av gårder langs strender og oppetter liene unik og forunderlig. Men kan jordbruket være bærekraftig, og kan det fortsette slik i fremtiden? Eller vil bygdene bli underlagt presset fra camping- og cruiseskipsturismen, noe som skiltingen enkelte steder kan indikere? "

"Men i Norge vet de at fjordene er unike og de vil å bevare dem for enhver pris. De gjør alt riktig, og det er liten tvil om at de vil lykkes i å bevare det unike fjordlandskapet."



I 2009 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 85 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene, som toppet listen over verdens beste reisemål i 2004 og over verdens beste kulturarv-steder i 2006, får topp karakter også i år. Den fantastiske naturen og det godt bevarte norske kystlandskapet er godt vernet mot skjemmende inngrep, men bærekraftig. Lokalbefolkningen skjøtter kulturlandskapet svært bra og de holder et våkent øye med den voksende cruiseskipsturismen."

Her er et representativt utvalg av ytterligere anonyme kommentarer fra dommerne i panelet. Det er ikke nødvendigvis synet til National Geographic Society:

"Å besøke denne regionen krever en betydelig økonomisk investering fra turistene, noe som holder antall besøkende på et lavt nivå og som gir lav økonomisk gevinst for den lokale turistnæringen. Lokale operatører og hotelleiere har god kunnskap om tradisjonell kultur og i å orientere turister i så henseende. "

"Landskapet er forbløffende og estetisk noe av det vakreste som finnes. Det visuelle er så unikt at det er vanskelig å tenke seg noe vakrere. Den lokale kulturen finnes både langs strendene og inn over land og i fjellet, noe som gir et totalbilde over det godt bevarte norske kystlandskapet. "

"Den korte turistsesongen, det ulendte terrenget, lav befolkningstetthet, og den iboende følsomheten lokalbefolkningen har for miljøet lover godt for vestlandsfjordene og regionen."

"Unik og minnerik opplevelse, spesielt på slutten av våren, når snøen tiner og fossene er store!"


Senteret sammenkalte et uavhengig panel med 437 eksperter på områder fra historisk bevaring og bærekraftig turisme til reisebeskrivelser og arkeologi å vurdere interessante steder i verden. Panelet baserte sine vurderinger ut fra seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet, sosial og kulturell integritet, historiske bygningers tilstand og arkeologiske steder, estetisk appell, kvaliteten på turisme, og fremtidsutsikter. Resultatene har vært presentert i National Geographic Traveler Magazine.

affi

Lance Armstrongs tippoldeforeldre var fra Norge!

Lance Armstrongs tippoldeforeldre Martin Gundersen 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940 emigrerte fra Norge til USA på 1880-tallet.

Lance er født 18 september 1971 i Plano, Dallas, Texas, og døpt Lance Edward Gunderson. Navnet Armstrong har han etter morens 2. ektemann. Lance er nå i sitt femte forhold og venter sitt femte barn i oktober.

Lances foreldre:

Eddie Charles Gunderson og Linda Mooneyham

Linda var gift tre ganger. Linda og Eddie ble skilt da Lance var to år. Eddie hadde da et forhold til en annen kvinne som han også fikk barn med. Lance ble adoptert av Lindas mann Terry Keith Armstrong i 1974.

Eddies foreldre (Lances besteforeldre):

Edwin Moody Gunderson 1927-1992 og Ora Willene Meadows 1927-

Edwin Moodys foreldre (Lances oldeforeldre):

Charlie John (Carl Johan) Gunderson 1890-1972 og Ruby Sinclair 1900-1985

Charlie Johns foreldre (Lances tippoldeforeldre):

Martin Gunderson 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940
Begge to vokste opp i Oslo og var innflyttet fra andre steder på Østlandet. De emigrerte hhv i 1882 og 1884.

affi

Slektsbok for Hr. Peder Rasmussen & Eline Nilsdatter Strandebarm

Slektsboken foreligger i egen blogg. ta kontakt med affi@online.no for nærmere informasjon.

affi

Anne Sophie Clausdatter Rumohr - min formor

Anne Sophie Clausdatter Rumohr ca 1660-1705. Hennes far var Claus Pedersen Rumohr 1632-1708 og hennes mor kan ha vært en Maren Pedersdatter. Slekten er en borgerlig dansk embedsslekt fra Sønderborg i Holstein, og de tilhører trolig ikke den adelige slekten Rumohr, som førte en vinge og bjelker i et delt skjold og en hund i hjelmen, og som først og fremst er knyttet til godset Roest ved Flensburg:
Vår Rumohr-slekt førte tre kornaks i skjoldet og tre kornaks i hjelmen:

Anne Sophies fetter, rådmann i Bergen, Peder Pedersen Rumohrs segl

Anne Sophies bror, prest i Skjeberg, Peder Clausen Rumohrs segl

Byvåpen Rumohr

Det er imidlertid ikke 100 % sikkert at det ikke er snakk om adelsslekten, dette fordi Claus' far, Peder Rumohr, giftet seg borgerlig, med prestedatteren Anna Conradi. * Hennes foreldre var Hr Peder Conradi, prest i Lysabild sogn i Sønderborg, og Anna Johannesdatter Berndes fra Broager. Peder Rumohr kan da ha mistet adelsskapet og retten til å bære adelstittel og slektens adelige våpen. Dette holder jeg forøvrig på å utrede nærmere. Peder Rumohrs familie hadde, etter det jeg har kunnet finne ut, sine embeder knyttet til Rumohrsgaard. Dette godset var i den adelige slekten Rumohrs eie, men i en periode på 1500- og 1600-tallet var det i Hertug Hans den Yngres eie. Se Anne Sophie Rumohrs aner her.

Når Claus Pedersen Rumohr kom til Norge og Bergen er usikkert, men han var toller i byen fra 1663 til 1669. Ca 1667 overtok han mellom annet Rikheim i Lærdal:
I 1681 løste han borgerskap i Bergen: Anne Sophie ble gift med Hr Hans Jonasen Fanning, 1660-1716, som tok navnet Leyerdahl etter embedsstedet. Jeg holder på å utrede Hans Jonasen Fannings herkomst, men allerede hans far, Hr Jonas Rasmussen Fanning, 1619-1687, kom til Norge som prest til Lærdal. Hans hustru var Anne Knutsdatter Bang, datter til Hr Knut Bang, prest i Selje.

Etterslektstavle; fra Claus Pedersen Rumohr og hustru til min oldefar Ola Bergesen Vamraak:
* Petrus Conradi, gift 3 nov 1588, Anne Berndes, (datter af provst Johannes Berndes i Broager). Petrus død 0 mar 1620, begr. 10 mar 1620 i Lysabild. Petrus Conradi blev formentlig student fra Kønigsberg 1572, slotspræst i Sønderborg 1576, sognepræst i Lysabild ca 1584-1620.

Børn:
i Johannes Conradi. Han blev gift med NN. Johannes død 27 mar 1657. Achelis 1315: Johannes Conradi var ved universitetet i Kønigsberg 26 maj 1614, magister Wittenberg 18 maj 1619, 1615 prorektor Kønigsberg latinskole, 1623-1630 hofpræst og provst på Glücksborg, ca 1630 sognepræst i Adelby, sognepræst i Bov 1631-1657. NN: Nævnes som fadder 3 jul 1636 hos Jacob Mathiesen i Sønderborg Nævnes som fadder i Sønderborg 1636 uden navn som magisterens frue i Bov.
ii Petrus Conradi født 1596. Se nedenfor.
iii Anna født <>

i Peder Rumohr, født ca 1617 i Sønderborg.
ii Morten Rumohr, født 0 nov 1618 i Sønderborg, døbt 22 nov 1618 i Sønderborg.
iii Eleonore Sophie Rumohr, født 0 apr 1621 i Sønderborg, døbt 2 apr 1621 i Sønderborg. nævnes som fadder i Sønderborg 17 aug 1645 hos Jacob Mathiesen, nævnes som fadder i Sønderborg 1645-1653.
iv Dorthe Rumohr, født 0 aug 1622 i Sønderborg.
v Ellina Rumohr, født 0 maj 1624 i Sønderborg, døbt 9 maj 1624 i Sønderborg.
vi Sophie Cathrine Rumohr, født 0 okt 1626 i Sønderborg, døbt 29 okt 1626 i Sønderborg,.
vii Alexander Christian Rumohr, født 0 dec 1627 i Sønderborg, døbt 1 jan 1628 i Sønderborg.
viii Johannes Rumohr, født 0 mar 1629 i Sønderborg, døbt 25 mar 1629 i Sønderborg, ref: S03529.
viiii Claus Pedersen Rumohr, født dec 1632 i Sønderborg, døbt 2 dec 1632 i Sønderborg.

Fra kirkeboken for Lysabild, Sønderborg: 'Anna Rumors, Præstens Søster: Ao. 1614-26.
Ao. 1627 d. 30 Jan betalte han Hr. Hans Hubens, F.N. Staldmester de skyldige 100 mk med Renter 6 mk 4 sk og fik sin Faders Haandskrift tilbage, som han for Peter Rumors Skyld havde maattet laane Aaret, efter at han havde udstyret sin Datter Ao.1615.” Ao 1626 havde Præsten Peter Conradi en Søster Anna Rumors i Sønderborg.” '

affi

Facebook - grupper og side

Jeg meldte meg på Facebook i februar. Mannen kaller det 'TIDSTJUV', - og der har han vel et poeng...

Jeg har opprettet gruppene; 'MARIAKIRKEN - Bergens eldste bevarte bygning', der vi bl a følger restaureringsprosessen, Vi som var på dans i Espelandshallen osv., Arnfrids språkspalte, og 'Eli og Ola Førsund - slektsside for etterkommere'. Den siste er kun åpen for etterkommere og deres familier.

Dessuten er jeg en av flere administratorer for siden 'Steinkjelleren Steg for Steg'.

affi

RYDER HESJEDAL - syklist

Som nok de fleste er klar over så har Ryder Hesjedal aner fra Hordaland. Det er to gårder Hesjedal i dagens Vaksdal kommune, en på Osterøy og en i Stamnes. Ryders farsslekt kommer fra Hesjedal i Stamnes, gård 40 bruk 3.
Det var Ryders oldefar, Mons Hesjedal, som emigrerte i 1886.

Mons Knutsen Hesjedal 1859-1934

Ryder er født i 1980 i Victoria, British Columbia, Canada.

Ryders foreldre:

Leonard og Paige Hesjedal

Leonards foreldre (Ryders besteforeldre):

Reuben Hesjedal og Florence Rolston

Reubens foreldre (Ryders oldeforeldre):

Mons Knutsen Hesjedal 1859 Stamnes - 1934 Saskatchewan, CA og Hanna Elisabeth Ingebrigtsdatter Strand 1880 Beiarn, Nordland - 1971 Saskatchewan, CA

Mons og Hanna og deres ni barn. Reuben er en av tvillingene foran.

Mons foreldre (Ryders tippoldeforeldre):

Knut Magnesen Hesjedal 1813-1883 og Ragnhild Monsdatter Vik 1818-1884 - alt i Stamnes

Knuts foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Magne Monsen Hesjedal 1779-1839 og Kari Knutsdatter Vik 1787-1846 - alt i Stamnes

Ragnhilds foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Mons Knutsen Tyssen, Evanger 1795-1886 og Marta Olsdatter Vik, Stamnes 1799-1865

Affi

GRACE SLICK - med aner fra Etne

Juleaften 2009 var det et oppslag i Grannar, lokalavisen for Etne, Ølen og Vindafjord, med utgangspunkt i min egen artikkel om låtskriver og vokalist i bl a 'Jefferson Airplane' Grace Slick. Hun har sine aner på farssiden fra Vinje i Etne. Les hele artikkelen her.

Grannar 24.12.2009:

Woodstockartist med anar frå Etne
For 40 år sidan sto det ei dame med tippoldeforeldre frå Etne på scena under Woodstock-festivalen. Frontfiguren i bandet Jefferson Airplane, døypt Grace Barnett Wing, kan sporast tilbake til Vinje i Stordalen.
Ivar TeIgland
ivar.teigland@grannar.no
Våren 1847 forlét Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde den veldrivne garden Bjørk i Stordalen og reiste til Amerika. Med seg hadde dei borna Marta fødd i 1839 og Osmund fødd i 1842. Ved emigrasjonen brukte dei etternamnet Vinje etter faren til Jon, mens i Amerika endra dei namna sine til John og Sara Wing. Dette blei starten på ei amerikansk slekt som skulle enda opp med Grace Barnett Wing, ei av dei av dei mest betydningsfulle musikarane innanfor psykedelisk rock på 1960-talet, betre kjent under namnet Grace Slick.

Tippoldeforeldra til Grace var av dei fyrste nybyggarane i Kendall County, Illinois, då dei kom til USA, men flytta til Wanamingo, Goodhue County, Minnesota, i 1856, der dei bygde seg garden Aspelund.

Vinje i Etne
— Først tenkte eg at «Wing» måtte stamma frå Vinje i Telemark, men eg blei veldig overraska då eg fann ut at røtene stamma frå Vinje i Etne, seier slektsgranskar Arnfrid Mæland (57). Sjølv bur ho i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne, og er ofte på ferie i opphavsbygda. Ho er utdanna innan pedagogikk og musikk, men slektsgranskinga er ein flittig hobby. Med internett går det lett.

— Etter å ha kartlagt Joni Mitchell si norske slekt tidlegare i år, utan å finna at eg er i slekt med ho, hadde eg òg eit ønske om å leita etter felles anar med Grace Slick. Sidan både farmor og mormor har størsteparten av slekta frå Etne, rekna eg med at dette kunne vera muleg, men heller ikkje denne gongen var det tilfelle. Derimot er Grace i slekt med kusinene mine, Anna Torhild og Astrid Synnøve Førsund. Grace Slick er deira femmenningar på Sildesida, og dei er faktisk Grace sine næraste slektningar i Norge. Dei har felles anar i Sara Wing sine foreldre, Tjerand Erikson Silda og Anne Osmundsdotter Ekreim. Dessutan er Grace sin far, Ivan, deira 5-menningar på Bjørk-sida, fortel Mæland engasjert.

Nær slekt

Også fetrane hennar, Jon og Ragnar Tesdal, er i slekt med den amerikanske musikaren. Anna Torhild og Astrid Synnøve si eine tippoldemor var Ragna Jonsdotter Bjørk, Jon og Ragnar si eine tippoldemor var Siri Jonsdotter Bjørk, medan Grace si eine tipp-tippoldemor var Marta Jonsdotter Bjørk, alle søstrer og døtre av etnebonden Jon Ingebrigtsen Bjørk i ekteskapet med Siri Rasmusdotter Øvernes.

— Jon og Ragnar Tesdal er faktisk femmenningar med faren til Grace Slick på Bjørk-sida, så sjølv om eg ikkje fann eit direkte slektledd til meg sjølv, var det jo litt artig at eg enda opp såpass nært i slekta, kjem det frå slektsgranskaren.

Immigrantane frå Etne fekk i Amerika borna Charles i 1848, Joseph i 1852, Andrew William i 1856 og Samuel i 1860. I 1859 var John Wing tilsynsmann for fattige i Wanamingo. Sara Wing døydde i 1863 og John vart åleine med sju born, men dottera Marta og sonen Osmund, som då var vaksne, hjelpte faren på garden, med husarbeid og med dei små søskena. John døydde òg medan fleire av borna var små, allereie i 1866.

Velståande immigrantar

— Det er eigentleg merkeleg at Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde emigrerte til Amerika, for garden dei hadde på Bjørk var svært velhalden. Men det kan vera religiøse grunnar. Mange haugianarar meinte at dei var forfølgt heime i Noreg, opplyser slektsgranskaren som har røtene sine frå Etne.

Sonen Osmund Wing (1842-1914) fekk etterkvart viktige posisjonar i Wanamingo. I 1875 blei han utnemnd til postmeister og starta First State Bank of Zumbrota. Han var bankdirektør til samanslåinga med Security State Bank i 1909. Osmund var republikanar og han var senator frå 1895 til 1898. Han var gift med Susanne Nelson Nitter Thalle (1850-1887), med røter frå Luster, og dei hadde tre døtre og to søner saman. Sonen John heldt fram med farens forretningar og med garden Aspelund. Familien må ha stått seg svært godt, noko teikninga av garden frå 1874 viser.

LSD i teen

John og Sara sin son Joseph vart fødd i Illinois i 1852. Han var gift med Anne Marie Elstad frå Ullensaker. Dei budde i Wanamingo ei stund, men etterkvart flytte dei til Seattle i Washington. Dei hadde sonen Arthur, fødd i 1878, gift med Grace Josephine Dow. Arthur og Grace hadde sonen Ivan, fødd i 1907, gift med Virginia Barnett. Ivan og Virginia fekk dottera Grace Barnett Wing, fødd i 1939, seinare kjend som Grace Slick. Ho er nok mest kjent som låtskrivar og vokalist i Jefferson Airplane, Jefferson Starship og Starship, og som bildekunstnar. Men Grace Slick er òg kjent for fleire skandalar, blant anna har ho vore arrestert fleire gonger for rus. I 1969 var ho i eit teselskap hos president Nixon si dotter, Tricia, i Det kvite hus. Då prøvde ho å ha LSD i presidenten sin te, men lukkast ikkje.

— Som ein kuriositet kan det nemnast at Grace på morssida har felles anar med nettopp Richard Nixon, men òg med Gerald Ford, George Bush og Lady Diana, fortel den ivrige slektsgranskaren Arnfrid Mæland.

Slekt på garden
Grace var gift to gonger, fyrst med Gerald Slick, der ho har etternamnet frå, og siden med Skip Johnson. Grace har ingen born frå ekteskapa, men ho fekk dottera China Wing Kantner med Jefferson-gitarist Paul Kantner i 1971. Også China er kunstnar og musikar, og som mor si har ho òg slite med rus, men skal nå vere tørrlagd.

— Eg ønskte å finna ut om det i dag er slektningar av Grace på garden Bjørk som Jon og Siri reiste frå i 1847. Det er det. Borghild Nora Prestegård, fødd Sævereide, som nå bur på Bjørk, er firemenning til Grace sin far, Ivan Wing. Deira felles anar er John Wing sine foreldre, Osmund Torkelson Vinje og Marta Jonsdotter Bjørk, opplyser den 57 år gamle slektsgranskaren.

Det er musikkinteressa som driv Mæland i slektsgranskingsarbeidet, og no er ho godt i gang med å finna ut kven som var Marilyn Monroe sin juridiske far.

Billedtekster:

'Garden Bjørk i Stordalen fotografert omlag 1955. Det er ni hus på garden, akkurat som i gammal tid.' foto: BORGHILD SÆVEREIDE PRESTEGÅRD/PRIVAT

'Teikning av garden Aspelund i Wanamingo, Goodhue, Minnesota. Det var immigrantane John og Sara Wing som bygde Aspelund, og sonen Osmund som var fødd i Etne, overtok garden etter dei.'

'Slektsgranskaren Arnfrid Mæland bur i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne.' foto: privat

'Grace Barnett Wing sine tippoldeforeldre emigrerte til Amerika i 1847 frå garden Bjørk i Etne. Her sit tippoldebarnet og vokalisten i Jefferson Airplane, Grace Slick, backstage underWoodstock-festivalen i 1969.' foto: scanpix

Affi

Foto-Video fra Janne Nybøs sleppefest på Dyvekes 16. oktober

På You Tube ligger det nå en video fra sleppefesten for Jannes nye CD Adorable på Dyvekes 16. oktober. Det har vel aldri vært så mye folk samlet på jazzklubben på Dyvekes som denne kvelden. Janne spanderte champagne på publikum og fremførelsen av låtene var utrolig bra. Se YouTube.

Affi

Maleriportrett av Sara Susanne Bing Lind malt av Fritz Jensen funnet!!

Gledelig mail mottatt fra Herbjørg i dag; Portrettmaleriet av Sara Susanne malt av Fritz Jensen ca 1870 er funnet. Det eies i dag av en av Sara Susannes oldebarn. Herbjørg har vært og sett portrettet, og hun forteller at det var fantastisk. Se lenger nede i denne bloggen.

Affi

Arlene Carol Dahl - med aner fra Sogndal

Arlene Carol Dahl har nok aldri vært i Sogndal, men kanskje hun tar en tur når dette blir kjent......

Da jeg ble spurt av to venner om jeg kunne påta meg å finne Sogndalsslekten til Arlene Carol Dahl må jeg innrømme at jeg ikke ante hvem det var. Et par søk på Google avklarte det. Hennes sønn er Lorenzo Lamas. Han spilte Lance i såpeserien 'Falcon Crest' som herjet på norske TV-skjermer på 1980-tallet.

Arlene Carol Dahl og datteren Carol Christine Holmes

Arlene Carol Dahl skal visst ha vært gift hele seks ganger. Lorenzo er hennes sønn med den argentinske skuespilleren Fernando Lamas, hennes andre ektemann. Carol Christine Holmes er hennes datter med Christian Holmes, hennes tredje ektemann. Arlene Carol har også et tredje barn, Rosewell Andreas Schaum, med sin femte ektemann, Rosewell Schaum. Arlene Carol er nå gift med sin sjette ektemann, Marc Rosen.

Da jeg startet å forske i slekten hennes fant jeg raskt ut at det allerede forelå noe forskning omkring hennes norske slekt, men at dette i hovedsak gjaldt morsslekten fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag. I den forbindelse var det et oppslag i 'Aftenposten' i 2002 og i 'Bygdebrevet', lokalt tidsskrift for Melhus, i 1964. I disse oppslagene står det dessuten at hennes far var Bergenser, noe som etterhvert skulle vise seg å være feil. Dessuten kom det en slektsbok om en Dahl-slekt fra Nord-Norge, som Arlene Carol angivelig skulle tilhøre, i 2000. Det viser seg imidlertid at også dette er feil. Det er trist at dette har blitt gjort kjent for familien i USA. De har endog vært og besøkt familien i Nord Norge, som de altså slett ikke er i familie med.

Arlene Carol som baby på mormor Anne Swans arm.

Dahl-slekten kommer derimot fra Øksendal i Sirdal kommune, Vest Agder. Hans og Anne Øksendal og deres barn emigrerte i 1867. De bosatte seg i Lyon Co., Minnesota. De skiftet slektsnavn til Dahl. Deres sønn Jacob Andreas ble født i Norge i 1854 og var således ca 13 år da familien ankom USA i 1867. I 1879 inngikk han ekteskap med Ingeborg Emily 'Emma' Orwoll. Hun var født i 1857 i Adams Co., Wisconsin, av norske foreldre.

Det måtte være Emma som hadde aner til Sogndal.

Emmas foreldre emigrerte i 1851. Med andre ord var de blant pionerene. En aprildag forlot 25 Sogndølinger bygden for å reise til 'det forjettede land' i vest. To av disse var Sylfest Årvoll og Marta Bjelde på hhv 22 og 23 år. De reiste fra Bergen med briggen 'Bjørgvin' 15. mai og ankom New York 5. juli. Ombord var det et mannskap på 8 og 128 passasjerer. Overfarten vet vi ingen ting om, men her kan vi lese litt om skipet og overfartene:

'The brig Bjørgvin was built in 1849, and was owned by Lorentz Nicolaysen and others of Bergen. She had a burden of 106 Commercial lasts. She was flying flag no. X-91. The Bjørgvin did a number of transatlantic crossing with Norwegian emigrants. In 1849 she departed from Bergen about May 12 and arrived at New York on July 6 carrying 110 passengers. In 1850 she arrived New York with 128 passengers, in 1851 with 136 passengers and in 1852 with 149 passengers. The next, and last voyage with emigrants was in 1857. She departed Bergen Apr. 29, and this time headed for Quebec where she arrived on June 6. Unfortunately, Canada (NAC) did not begin archiving passenger lists until 1865 for the port of Quebec, so there are no arrival record for this last voyage. Master on all of the mentioned voyages was Capt. Gunder Peder Olsen. The Bjørgvin was wrecked in 1891, she was then owned by N. M. Bugge.'

Marta og Sylfest Orwoll

Marta og Sylfest bodde først en periode i Dane Co., Wisconsin, der de inngikk ekteskap 20. september 1851 i West Koshkonong Church. Deretter bodde de i Adams Co., Wisconsin, der Emma ble født i 1857. Mellom 1864 og 1870 flyttet familien til Yellow Medicine, Minnesota, der de er registrert i Census 1875. Da har Marta og Sylfest tre jenter og to gutter boende hjemme, men de hadde tilsammen ni barn, født fra 1852 til 1869. Census 1875 viser at Emma er 17 år og nest eldst av de hjemmeboende barnene. De fire eldste, som er fra 11 til 19 år, er født i Wisconsin, mens den yngste på 5 år er født i Minnesota.

Som nevnt i avsnitt 4 inngikk Emma Orwoll og Jacob Dahl ekteskap i 1879. De fikk ni barn fra 1880 til 1898, der sønnen Rudolph Sylvester ble født 11. desember 1892. Emma døde i 1939 og Jacob i 1936. Alle barnene var da voksne. Rudolph Sylvester hadde giftet seg med Idelle Swan. Idelles slekt kom, som nevnt i avsnitt 3, fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag, - slektsnavnet var opprinnelig Svanggrønning. Rudolph Sylvester Dahl arbeidet som bilselger ved Ford Motor Company i Minnesota.

Arlene Carol Dahls foreldre er altså Rudolph Sylvester Dahl 1892 - † 1974 og Idelle Swan 1895 - † 1943.

Rudolph Sylvester Dahls aner fra Sogndal:

mor: Emma Orwoll 16.9.1857 Strongs Prairie Twp, Adams Co, WI - † 4.1939 MN

besteforeldre: Sylfest Lassesen Årvoll 20.7.1829 Sogndal - † 2.11.1906 MN & Marta Kristiansdatter Bjelde 30.10.1828 Sogndal - † 9.6.1905 MN

oldeforeldre 1: Lasse Sylfestsen Årvoll 1789 - † 1864 & Sigrid Olsdatter Ølnes 1794 - † 1890

oldeforeldre 2: Kristian Johannesen Skjeldestad 1772 - † 1835 & Ingeborg Lassesdatter Åberge 1791 - † 1849

tippoldeforeldre 1 a: Sylfest Sylfestsen Dvergedal 1754 - † 1800 & Kristi Lassesdatter Kvam 1752 - † 1840

tippoldeforeldre 1 b: Ole Olsen Åberge 1766 - † & Anne Hansdatter Vikum 1764 - † 1816

tippoldeforeldre 2 a: Johannes Larsen Stenehjem 1737 - † 1815 & Sigrid Olsdatter Åberge 1743 - † 1828

tippoldeforeldre 2 b: Lasse Hansen Ølnes 1750 † 1797 & Magnhild Andersdatter Åberge 1746 - † 1797

Affi