Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

Sofie ble født på Dahle i januar 1818, og døpt 29. januar 1818, som nummer to i barneflokken til lensmann Anders A. Dahle 1785-1867 og Gjertrud Olsdatter Nordeide 1786-1855, viet 18. juni 1815. Anders A. Dahle ble lensmann i Kyrkjebø etter sin svigerfar Ole Nordeide. Anders var kommandørsersjant og hadde tjenestegjort på Bergenhus under krigen, men kom hjem i 1814, der han overtok gårdsbruket på Dahle i 1816, men flyttet siden til Nordeide, der han overtok gårdsbruket etter svigerfaren i 1835. Se Anders A. Dahles aner også her.

Gjest Baardsen var på Nordeide i 1811.

Anders A. Dahles mor Anne Sofie Leyerdahl var kusine til Petricia Johanne Leyerdahl, datter til Hans Fanning Leyerdahl og Alida Geelmuyden, og gift med sorenskriver Ancher Antoni Nansen, - Fritjof Nansens oldeforeldre. Fritjof Nansen og Sofie Dahle var med andre ord firmenninger. Anne Sophie vokste opp hos Petricia Johanne Leyerdahl og Ancher Nansen på Kyrkjebø, her ved konfirmasjonen i 1779.

18 ½ år gammel ble Sofie gift med den 19 år eldre enkemannen Lasse Nilsen Vamraak 1799-1847 *, viet i 1836, og fikk fem barn med han. Som enke giftet hun seg med Berge Olsen Søreide, viet 18. juni 1848, og fikk også fem barn med han. Sofies ti barn var født fra 1838 til 1861, og ni av dem vokste opp. Sofie var altså 20 år da hun fikk sitt første barn og 43 år da hennes siste barn ble født. Sofie og hennes familie bodde hele tiden på Vamraak. Eldstesønnen Anders overtok gården i 1868. Fra da var Sofie og Berge føderådsfolk på Vamraak. Berge døde 6. mars 1898 og Sofie 1. november 1898. Skiftet: kommer!

Sofies barn med Lasse Nilsen Vamraak:

1. Anders 1838-1929 var gift med Ingeborg Åmundsdatter Østerbø 1840-1929. Overtok gården på Vamraak i 1868. Ni barn. Sønnen Lasse 1875-1913 og konen Synneve Gullaksdatter Søreide 1872-1958 drev Vamraaks hotell i Bergen.

2. Jon 1840-1850.

3. Nils 1842-1898 var gift med Else Olsdatter Myra 1850-1934. Fuglsbø. Tolv barn.

4. Ingebrigt 1845-1930 var gift med Kari Hansdatter Søreide 1848-1908. Sognefest. Syv barn.

5. Lassina 1847-1928 var gift med Ole Hansen Søreide 1843-1909. Søreide. Seks barn. Ved Lassinas dåp ser vi at faren Lasse Vamraak var død. Han døde 17. mai 1847. Skiftet etter Lasse Vamraak viser at det var store verdier i boet, netto 1136 rdl.

Sofies barn med Berge Olsen Søreide:

6. Gjertrud 1850-1941 var gift med Berge Hansen Søreide 1849-1940. Søreide. Ti barn.

7. Anna 1852-1914 var gift med Berge Pedersen Østerbø 1850-1917. Østerbø. Åtte barn.

8. Ole 1854-1946 var gift med Eli Bergesdatter Førsund 1853-1943. Førsund. Ni barn.

9. Johanne 1857-1914 var gift med Gunnar Ottesen Mjølsvik 1862-1931. Mjølsvik. Seks barn.

10. Andreas 1861-1936 var gift med Anna Austrheimsli. Kyrkjebø. Barnløse. Lærer og politiker. Fylkesarkivet om Andreas B. Vamraak

Andreas B. Vamraak og Ludvig Trædal, ca 1910.

* Lasse hadde også sønnen Nils 1821-1862 som var gift med Haldis Nilsdatter Fuglsbø 1822-1906. Fuglsbø. Seks barn.

Anders A. Dahles nedtegninger i hans 'Siæle-Skat' fra 1741, som han fikk han da han var i tjeneste på Bergenhus.

Nordeide, slik det var på Anders og Gjertruds tid.

Nordeide ca 1930. De tre gamle husene ses bak løen i front.

Claus Pedersen Rumohrs etterslektstavle. Seglet tilhører Hr Peder Rumohr i Skjeberg. Han var Claus Rumohrs sønn. Se også bloggen om Anne Sophie Clausdatter Rumohr.

Den norske Rumohr-slektens segl. Datering 1705. Tilhører rådmann Peder Rumohr i Bergen.

Hr Ove Ovesen Wangensteens segl med teksten 'In cruce salus'. Wangensteen var prest i Vang i Valdres fra ca 1682. Hans foreldre ble første gang kjent i en opplysning han gir i en oppgave for 'kopp- og ildstedsskatten' 4. april 1689. Han fører opp sin husstand, og skriver:

'Min Moder een gammell bedaged qvinde er oq i mit Huuss, forleeden høst ankommen, reigser /: omb Gud Vill :/ need til Frideriehstad nu til waaren, hvor hun ellers hafver sin ringe Værelse, som een fattig Enche, ... hendis Naffn er Magnild Sl: Ove Andersøns.'

Ove Andersens foreldre er derimot ennå ukjente. Han tok borgerskap i Fredrikstad i 1628. Året etter giftet han seg, i det han da betalte to daler for hustruens stolested i kirken. Velstående folk kunne mot betaling få fast privat sete eller kirkestol ('stolested') Han drev handel, sagbruksvirksomhet og skipsrederi. Han eiet blant annet to gårder. Hurtig opparbeidet han seg en betydelig sagbruksbedrift ved Glomma. Også Magnhilds foreldre er ukjente, men navnet Hviid er nevnt noen ganger.

Hr Ove Ovesen Wangensteens hustru var Kirsten Lauritsdatter Riis. Riis er en kjent Oslo-slekt.

affi