Midt- og Nord-Norge august 2012

Hvite og grå eller fargerike gater?

Tør vi å fargesette husene våre?
Eller, er vi for forsiktige?
 


Må gamle hus være hvite?
Hvitmaling var vanskelig tilgjengelig og kostbar i eldre tider. Husene hadde oftest farger innenfor  spektrene gul - oker - rød - brun - umbra - grå - grønn - blå.

Fargesettingen var gjerne to- eller tredelt, med én farge på panelet og en eller to kontrastfarger på listverk o.l. Hovedfargen var oftest lys og varm, som blek sienna, blek oker, blek umbra, blek brun eller blek gul, med mørkere kontrastfarger som grønt, blått, rødt, grått og brunt. Vindusomrammingen og vinduene kunne være mørke eller lyse. Mest vanlig var mørke vinduer, gjerne malt med umbra eller grønn jord, mens  vindusomrammingen oftest hadde en lys farge.

Fra ca. 1875 ble også kjølige panelfarger tatt i bruk, som blek grønn, blek fiolett og blek gråblå. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Siden blir den gråhvite og hvite panelfargen utbredt, og nye kontrastfarger ble brunrød og grågrønn. Sørlandet ble hvitt fortrinnsvis i perioden mellom ca. 1910 og 1920.

Engelskrød var vanlig på bygninger i dragestil. Listverk og detaljer var da som oftest hvite. Vinduer og dører ofte blå eller grønne. Engelskrød var også vanlig på bygningenes baksider. Engelskrød var den billigste fargen å kjøpe.

Ved århundreskiftet, da jugendstilen var dominerende, kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen ensfargede hus. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel ton-i-ton-farger. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med kontrastfarge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet.

Mine undersøkelser viser at på slutten av 1800-tallet i Bergen hadde panelet/murfasaden en blek pastellfarge, vindusomrammingen var 'hvit', mens vinduet var malt i en mørk farge. Samme mørke farge gikk ofte igjen på døren. Det at man var begynt å benytte hvitt til noen detaljer kom av at hvitt nå var blitt tilgjengelig for folk flest, men den var fortsatt dyrere enn andre farger. Noen hus hadde mørk vindusomramming og hvitmalte  vindu, altså motsatt, mens enda andre lot panelfargen fortsette i vinudomrammingen, mens vinuet enten var mørkmalt eller hvitt. Prinsippene gjelder for både trehus og murhus/hus med murfasader.

Arbeiderboligen; mørk oker, brun og hvit

Brun ton-i-ton

Oker, hvit og grønn

Blå ton-i-ton

Walaker hotel; gul og grønn

NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har på oppdrag fra Riksantikvaren funnet frem 81 historisk gode farger, i utgangspunktet for linoljemaling, men med Jotun fargevelger kan man få fargene i alle typer maling. Jotun har tatt frem fargeresepter på disse fargene, og de forefinnes i reseptdatabasen hos fargehandlere som fører Jotun produkter, bl a hos Odin på Vetrlidsallmenningen. Fargene gjøres lysere ved å tilsette hvitt. Les mer og se de historiske fargene her http://wwwda.jotun.no/www/no/20020052.nsf/4e128623f4b79832c1256a5d0049ce68/c4986dbe3d0623cdc12570ba00321969/$FILE/Fargekart_linoljemaling_08.pdf

Det er også andre produsenter av historiske farger.


Hvilke farger bør huset, vindusomramminger, vinduer og dører få?

Antikvariske myndigheter anbefaler at huset gis farger som var tilgjengelige og vanlige da huset fikk den form det har i dag. Huset kan opprinnelig være fra 1700-tallet, men påbygget til dagens form på slutten av 1800-tallet. Da bør det altså få farger fra slutten av 1800-tallet. 

De anbefaler videre at man, om mulig, finner ut hvilken hovedfarge huset hadde på det tidspunkt det fikk dagens form. Dette kan man finne ut ved å skrape under lister når man restaurerer. Hovedfargen avgjør hvilke farger detaljene bør ha. 

Det anbefales å gi detaljene kontrastfarger, altså helst ikke ton-i-ton-farger. Det anbefales å gi huset en annen hovedfarge enn helt hvit, gjerne beige, elfenben eller rosa, eller pastellvarianter av sienna, oker, umbra, brun, gul, grønn, fiolett, grå eller blå. Man kan male vindusomramming og ornamentikk hvit, mens vinduer og dører helst bør få en mørk kontrastfarge.

Forslag 1

Forslag 2

Bullahuset

Bullahuset

Bullahuset

Stølegaten

Ladegårdsgaten

Ladegårdsgaten

Pigmenter til maling (MOLO AS)

Oker, blå-fiolett, grå-blå

Craig Flannagans prospekt av Øvre Holmegate i Stavanger

Øvre Holmegate er fargesatt

affi©2012 rev 2014

Stoler i nyrokokkostil restaureres

Jeg hadde opprinnelig fire nyrokokkostoler. En har jeg kvittet meg med, og jeg har nå tre, der en er arvet etter farmor, mens to er kjøpt hos en brukthandler. 

Først fjerner jeg møbeltrekket, men tar vare på det som mal for det nye trekket. På undersiden av setet, under gjordbåndene, fester jeg filt med en stiftepistol. Jeg kunne selvsagt satt igang og stoppet setet på nytt, men det har jeg hverken kunnskap eller kapasitet til. Dessuten virker stoppingen god, men det drysser noe treull ut ved bruk.

 Deretter søvsuger jeg stolen grundig og rengjør treverket.

 

Bomull, her fra et putevar, blir så sydd på med store sting.

Møbelstoffet er enkelt, vinrødt med lysgult mønster (ikke hvitt som fotoet kan gi inntrykk av).

 Møbelstoffet klippes til etter mal av det gamle trekket. Jeg starter med å stifte bak.

Til slutt skal jeg lime på en enkel agraman i samme gulfarge som stoffets mønster.

Skapet på plass i butikklokalet

Skapet er ferdig restaurert og kommet på plass i butikklokalet i Steinkjellergaten 9. Også dameskrivepulten blir en del av inventaret der. Den har jeg pusset med LIBERON.

Bokskap, trinn 2, overflatebehandling

Jeg valgte spritbeis til overflaten. To strøk med kullsort beis og polering til slutt. Skapet er dermed slik det var, men oppfrisket. Alle arr og merker er intakte. Nå gjenstår det bare å montere dørene på og pusse nøkkelskiltet. Skapet bør være på plass i nr 9 i løpet av et par dager :)

Ukens restaureringsprosjekt

Bokskapet er trolig fra 1890-1900. Det er kommet fra min farmors tvillingsøster, tante Martha. Hun var en merkelig kvinne. Hun var utdannet pianistinne, var gift med en redaktør, men de var barnløse. De bodde på Øvre Korskirkeallmenning. Da hun ble enke i 1951 kom hun med pikk og pakk hjem til oss, og installerte seg i kjellerstuen, samtidig som hun beholdt boligen i byn. Hun var av og til et mareritt å ha i hus for oss barnene, men det var da også ganske morsomt, spesielt da hun skulle lære oss dannelse. Gøy var det også å være hos henne i byn, handle hos Rosenlund og være med henne på besøk til 'de dannede'. Etter noen år hos oss flyttet hun til en onkel av meg, og ble boende der til hun havnet på sykehjem. Hun ble 97 år. Da det skulle skiftes viste det seg at hun hadde testamentert eiendommen i byn til Flatøy Musikk, der hun underviste, ved siden av at hun spilte på kinoen. Dette til tross for at hun hadde bodd gratis hos to av sine nevøer. Akk ja!

Etter tante Marta fikk vi, foruten bokskapet, et meget gammelt piano og en dameskrivepult. Jeg har bokskapet og skrivepulten, mens en niese av meg har pianoet. Hjemme hos oss ble bokskapet brukt uten glassdørene, men heldigvis var de blitt tatt vare på, så da vi skiftet etter mor og far i 1995, fant vi dem på loftet i mitt barndomshjem.

Bokskapet blir rengjort med trerens og stålull:

Innvendig har bokskapet tegnestifter, noe som tyder på at hun hadde gardiner av et eller annet slag på innsiden av dørene:

Bokskapet er ferdig renset:
Nå skal vi beise det, og det vil bli et flott vintageskap!

Dragestolen forteller!

Det viste seg at veven jeg satset på å benytte ikke var kvadratisk, og at den var litt for kort den ene veien. Jeg måtte uansett fjerne trekket på dragestolen. Dette er et møysommelig arbeid, da stiftene ofte er rustne og det kan være mit i treverket. Slik også her. Men hva finner jeg? Først tror jeg at stoffet er lagt dobbelt på, da fargene ligner, men det åpenbarer seg et nydelig trekk under. Er det helt, eller har det skader av noe slag? Hvis det er helt og fint kan man fundere på hvorfor det er blitt tildekket av et nytt og ikke like fint trekk. Er det flere trekk under dette også? Det må jeg undersøke med stor varsomhet.Med stor varsomhet fjernes trekket, og det 'opprinnelige' stoltrekket avdekkes del for del. Det fremstår som et nydelig sete, en gobelin, noe falmet fremst, men ellers helt ok og uskadet.

Utfordringen blir nå å få frisket opp stolsetet. Her trenger jeg i aller høyeste grad tips fra dere!

Dragestol og orgelkrakk

Denne dragestolen, som er arvet etter Arvids familie, skriker etter å bli restaurert:


Jeg har flere vevde puter, både etter min mor og etter en tante, som begge var utdannet innen veving. Denne veven passer i størrelse og jeg liker dessuten farvene og motivet i den. Jeg satser på at den skal la seg gjøre å montere på stolsetet, men først må treverket få seg en oppskining:


Nå håper jeg at dragestolen skal bli like tøff som denne orgelkrakken, som vi arvet etter en møbeltapetserer som leide lokale hos oss tidligere. Krakken er slipt, pusset og oljet og så har den fått flott lærsete, som er fra Kris sin skolesekk:

Kongelige aner?

I tidligere tider var det viktig å kunne vise til kongelige aner i slektstrærne. Mange har derfor blitt skuffet når ny forskning har plukket slektstrærne fra hverandre fordi de har inneholdt feil og manglet nødvendig dokumentasjon. En anerekke har forskerne likevel ment kunne føres bakover til konger, nemlig den som går via Fru Inger til Østråt. Flere enn 100000 nordmenn kan trolig føre sine aner tilbake til Fru Inger, og dermed ha kongelige aner. Så om du i slektstreet ditt finner navn som Juel, Galtung, Bildt, Orning med flere kan det være verdt å få undersøkt om du ætter fra Fru Inger. Alle ledd i anerekken fra Fru Inger til Østråt til Kong Håkon V Magnusson skal nå være dokumentert.

Galtung

Reisebrev New York 24. april 2011

Klokken er 4:40 pm NYT 24. april 2011

I går var det et fryktelig vær her. Vi var likevel ute og spaserte. Vi gikk først 8th Street East og West, en nærmest legendarisk gate i Village. Her er noen bilder:

eldste apoteket i New York

Hvile

fra Fat Cat og feiringen av Charles Mingus fødselsdag

fra Fat Cat og feiringen av Charles Mingus fødselsdag

fra Fat Cat og feiringen av Charles Mingus fødselsdag

55 Bar påskeaften

se også video på You Tube

Søndag:

Først var vi på jazzbrunch på Blue Note med Chihiro Yamanaka Trio;

deretter var det jazzbrunch på hotellet;

Alfreda og mannen fra 5th Avenue, her i baren North Square på hotellet under jazzbrunsjen lørdag, var hyggelige å prate med

i baren er alt ved det samme

Litt spasering før det bærer på rommet for å hvile og ny konsert på 55 Bar!

nordover mot Empire State Building
sørover fra 5th Avenue inn i parken

Smokers Outpost utenfor hotellet vårt

Village Alliance holder det rent og pent i Greenvich Village

klokken er 17:15pm NYT

Arvid $ Arnfrid