tirsdag 9. november 2010

Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966


Arnfine Sigvesdatter Dommersnæs 1886-1966

Arnfine ble født på gården Ve i Etne 6. juni 1886 og døpt i Gjerde kirke i Etne 20. juni 1886. Arnfine var yngst av fem barn. Foreldrene var Sigve Haakonsen Dommersnæs og Marta Arnfinnsdatter Svendsbø. Sigve var lærer, klokker og kirkesanger i Etne da Arnfine ble født, men i 1888 flyttet familien til Sveio. Arnfine ble konfirmert i Sveio i 1900. Ved FT 1900 ser vi at Arnfine bor hjemme med sine foreldre og to søstre.

Til Sveio kom der en ung lærer. Som rimelig er ble Arnfine og han etterhvert kjent. Arnfines far var jo også lærer, kirkesanger og klokker. Den unge mannen var Sigurd Vamraak Olsen Førsund. Han var født på gården Førsund i Kyrkjebø i Sogn 20. september 1884 og døpt i Kyrkjebø kirke 28. september 1886. Foreldrene var Ole Bergesen Vamraak og Eli Bergesdatter Førsund. Ole var gårdbruker på Førsund. Sigurd ble konfirmert i Kyrkjebø i 1899. Ved FT 1900 er Sigurd skoleelev og bor på gården Brekke i Kyrkjebø. Sigurd går på Seminaret på Stord og blir uteksaminert som lærer i 1906. 27. september 1909 inngikk de to ekteskap i Sveio kirke.

Arnfine og Sigurd ville ut i 'verden', og de to nygifte reiste til Gudbrandsdalen, der Sigurd hadde fått seg lærerjobb i Skjåk. Skoleåret var ikke på så mange uker den gangen, ca 6 uker høst og 6 uker vår. De har nok ankommet Skjåk i begynnelsen av oktober 1909. Som vanlig var ble Arnfine gravid denne vinteren.

Da sommeren kom, og Arnfine enda ikke hadde nådd termin, la de ut over fjellet langs Jostedalsbreen fra Skjåk til Marifjøra i Sogn. De skulle etter planen først være noen dager på Førsund i Kyrkjebø, og siden dra videre til Bergen og til Sveio. Da de kom til Marifjøra merket nok Arnfine at turen over fjellet hadde medført at fødselen ville komme tidligere enn først antatt. De dro derfor direkte til Bergen med dampskip fra Marifjøra. Båtturen tok omtrent 1 døgn med den såkalte «hurtigruta». Dersom de ikke kom seg med den ruten kan turen ha tatt 2 døgn. I Bergen overnattet de en natt på Vamraaks hotell, men allerede neste dag dro de videre til Sveio. Datoen er nå 28. august 1910.

Her skriver Arnfine selv om turen, som kunne endt dramatisk, i et kort til søsteren i Sveio flere år senere:

'Du tok i mot Solveig morgonen etter at eg var komen heim etter den lange reisa like frå Skjåk. Me gjekk over fjellet på nordsida av Galdhøpiggen like ned til Marifjøra ved Sognefjorden. Me gjekk i tre dagar, 13 mil, og låg på stølar dei to nettene. Me reiste frå Marifjøra til Bergen med båt. Me låg ei natt på Vamråks hotell. Så reiste me derfrå til Førde [Sveio] og så var me heime i 5-tida om kvelden. Solveig blei fødd i 5-6-tida morgonen etter. Du var heilt overgidde.


Arnfine Dommersnæs 1907
Familien Førsund 1914 med Eldbjørg g. Mæland 1913-1995, 
Olav 1912-1944 og Solveig g. Tesdal 1910-2012.

Arnfine og Sigurd var bosatt flere steder i landet; Skjåk, Hem, Stord, Sveio, Stjernarøy, Etne og Haus. De fikk tilsammen 10 barn. En gutt, Sverre f januar 1917 døde som spedbarn. De andre barna vokste opp. Arnfine døde i 1966 og Sigurd i 1970. De ble begge gravlagt fra Arna kirke.

torsdag 28. oktober 2010

Kirsti Ellefsdatter Skagen 1788-1897

Kirsti Ellefsdatter fra Luster i Sogn er trolig den første avbildete 'superhundreåring' i verden. Kirsti manglet imidlertid 1/2 år på å bli 110 år, slik at hun ikke regnes med blandt de offisielle superhundreåringer. Kirsti var 109 1/2 år da hun døde i 1897.

Kirsti Ellefsdatter 107 år. Foto fra 1895.
"Hun fortjener at "komme i Blaai" og hendes Billede fremvises", skrev et illustrert ukeblad i en omtale i 1895.

Kirsti Ellefsdatter ble født 8. mai 1788 og døpt i Fortun kirke 1. juni 1788. Hun vokste opp på bruket Steig i Fortundalen. Hennes foreldre var Ellef Johannesen og Marte Arnesdatter. Ved FT 1801 ser vi at hun bor med mor, far og en søster på Steig og at hun er 13 år. I 1825 fikk hun sønnen Ellef med Henrik Olsen fra Stein under Skagen. Henrik var født i 1804 som sønn av Ole Halvorsen og Agate Endresdatter. Ellef bosatte seg på gården Slaalien i Lom. I 1831 inngikk Kirsti ekteskapmed Ole Sjursen fra Berge i Fortun. Ole var født i 1802 som sønn av Sjur Finnsen og Sophie Sjursdatter. Med Ole fikk Kirsti datteren Sophie i 1832. Ved FT 1865 finner vi Kirsti, Ole og datteren Sophie på gården Stein i Fortun. Ole Sjursen døde 71 år gammel av slag i 1875 og blegravlagt fra Fortun kirke 20. mars 1875. Kirsti var nå 87 år. Datteren Sophie var gift med Mads Madsen, og de bodde på gården Steig. Det kan se ut for at Sophie og Mads forble barnløse og de døde i hhv 1917 og i 1914.

Etter at Kirsti var blitt enke, i en alder av 90 år, fant hun ut at hun ville dra til sønnen Ellef, som var bosatt i Lom i Gudbrandsdalen.

Hun la ut over Sognefjellet og ble i Lom en 10 års tid, til hun i en alder av 102 år ville tilbake til Sogn og hjembygden Fortun. Hun gikk like godt til fots deler av veien også da. Det sies at hun fikk hestetransport et stykke av veien.

Nå var jo Kirsti blitt en attraksjon i bygden og etterhvert kom det også fotografer for å forevige henne. Kirsti døde i en alder av 109 ½ år 24. november 1897.


Fra aviser, blader og bygdebok:


"Ho vart døypt 1.6.1788 og døydde som husmannsenkje på Skagen 24.11.1897. Kirsti i Stein vart såleis 109 ½ år gammal, og ho må ha vore eitt av dei eldste menneska som har levt, ikkje berre i Luster, men i heile Noreg.

Ho og Ole Sjursen fekk plassen her i Stein frå kring 1832, og Kirsti budde her så lenge ho levde. Med Ole hadde ho ei dotter, men ho hadde òg ein son frå før. Om denne sonen vert det fortalt at han vart fødd medan Kristi var på stølen.
Ingen visste at ho venta barn, og dei andre budeiene fatta ikkje mistanke før ein morgon Kristi kom heim noko steintut for å arbeida. Då gjekk ei av dei inn att i selet og fann guten innpakka ved eldstaden, der Kristi hadde lagt han for at han skulle halda seg varm, men han var kommen så nær elden at eine kjaken vart noko svidd, og han vart alltid kalla "Halvbrenten".

Aftenposten 3. mars 1895

"Hun skal have været Budeie i 30-40 Aar. Hun var 90 Aar, da hun drog over til Gudbrandsdalen for at besøge Sønnen sin, og der blev hun da en Tid lang. 102 Aar gammel tog Længselen hende efter Hjembygden, og saa drog hun afsted. To Mand skulde følge hende med Hest over det 6 Mil lange Fjeld, og de fortæller, at gamle Kirsti gik lange Stubberne og mente, at hun kunde lige saa godt have kommet frem gaaendes.
6 Fjeldmil er drøie, og det kan værke i Lemmerne paa nogen hver, naar en har redet saa langt. Næste Dags Morgen, da de to Karerne skulde sige Farvel for at drage hjemover igjen, ventede de at finde Kirsti i Sengen; men nei, hun stod nede i en Potetsaker og skar Petetesris sammen med sin 70-aarige Datter."

Kirsti Skagens gravminne ved Fortun kirke i Luster.

affi©2010

onsdag 27. oktober 2010

'My Heart belongs to Daddy'

- Marilyn Monroes norske farsslekt-


Myten om at Marilyn Monroes far var fra Skjold ved Haugesund ble skapt i 1956 da familien til en mann ved navn Martin Andreas Mortensen, som omkom i en motorsykkelulykke i Ohio i 1929, ble etterlyst i skandinaviske aviser.

Malene Nielsen i Kjøbenhavn leste etterlysningen. Hun forstod straks at det var hennes far det var snakk om. Navnet og omstendighetene rundt ulykken i Ohio stemte.

Malene Nielsen var født i Haugesund som datter av Martin Andreas Mortensen (1894-1929) fra Døvik i Skjold og hans kone Brita, født Mæland, fra Haugesund. Martin Andreas forlot imidlertid familien og emigrerte til USA i 1923.

I 1929 var Marilyns mor, Gladys Pearl Monroe, innlagt på psykiatrisk klinikk. Familien fortalte Gladys at hennes eksmann var omkommet i en motorsykkelulykke i Ohio. I 1937 tok imidlertid Martin Edward Mortensen kontakt med Gladys. I og med at Gladys trodde Martin Edward var død åtte år tidligere, ble hun selvsagt svært overrasket, og siden Marilyn og Gladys ikke hadde særlig kontakt fikk trolig Marilyn aldri vite om samtalene mellom hennes mor og far i 1937. Marilyn gikk derfor trolig gjennom livet i den tro at hennes far virkelig døde i Ohio i 1929. Noen mener imidlertid at Marilyn og Martin Edward fikk kontakt etter presseoppslagene i 1956, som Martin Edward selvsagt hadde fått med seg, og at Marilyn besøkte han jevnlig etter det. Venner av henne skal ha sagt at han bodde 6 mil øst for LA, og det stemmer med Riverside, der han døde i 1981. Dette finnes det imidlertid ingen dokumentasjon for.

I følge Donald Spoto, Marilyns biograf, forsøkte Gladys å rømme fra Norwalk Hospital for å møte igjen sin siste ektemann. De ansatte stoppet henne imidlertid i fluktforsøket med å gjenta at hennes mann var død i 1929. Hun ble dessuten satt på en ny og langt kraftigere medisinering for sin schizofreni etter fluktforsøket.

Både norsk og utenlandsk presse var straks på plass i Skjold og Haugesund i 1956. Det ble store oppslag i Aftenposten, det danske Aftenbladet, det svenske Aftonbladet, Haugesund Dagblad og i det amerikanske magasinet Photoplay. Etterhvert mistet saken imidlertid nyhetens interesse, inntil Pål Bang-Hansen i 1988 kom på ideen om å hedre Marilyn Monroes minne ved å få satt opp en statue av henne i 'farens fødeby' Haugesund. På dette tidspunkt var det imidlertid offentlig kjent at Marilyns far ikke var fra Haugesund, men derimot født i California i 1897. Det var forøvrig ingen som hadde forsket på hvor Marilyns farfar var født i Norge.

Dette er det eneste sikre fotoet som finnes av Martin Edward Mortensen 1897-1981

Jeg drøfter ikke hvem som kan være Marilyns biologiske far. Det er det kun DNA-analyser som kan avklare. Jeg drøfter heller ikke Marilyns barndom og oppvekst, ei heller hennes skuespillerkarriere. Til det har jeg for liten kunnskap. Mitt hovedfokus er kun å avklare hvem Marilyns juridiske far var. Det er likevel artig å ta med hvilken påfallende likhet det er mellom Martin Edward og Marilyn:

Marilyn ca 1 år

affi©2010

lørdag 25. september 2010

Fengslet for forførelse - om Susanna fra Osterøy

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk på bt.no


Noen måneder etter oppslaget i BT tok en kvinne fra Isle of Man kontakt med meg. Hun hadde kommet over oppslaget i bt.no ved søk etter Thomas Booth på nettet. Hun er etterkommer etter Susanna og Thomas. Hun fortalte at familien hadde vært i Bergen flere ganger og prøvd å finne ut hvor Susanna var fra, men da det i England ikke var noen opplysninger om hennes etternavn eller fødested hadde det vært umulig. Vi har stadig kontakt.

Arnfrid Mæland er slektsforsker og spesielt opptatt av kvinneskjebner. Helst skjebner som ikke er omtalt i tradisjonelle historiebøker.

– I «Haus i soga og segn» er Susanna Veset oppført som datter av Einar og Lisbeth på Søre Veset i Haus. Etter hvert som jeg søkte i kirkebøker, folketellinger, fattigprotokoller og rettsprotokoller, viste det seg imidlertid at Susanna ikke var Einar og Lisbeths datter, men derimot deres niese, – kildene forteller om et vanskelig liv i oppvekst og tidlig voksenalder, sier Mæland.

Historien om Susanna kan du lese lenger nede i denne artikkelen, men først kan du få med deg noen tips fra Mæland til slektsgransking på egen hånd.

Tilgjengelig for alle
– I dette tilfellet leste jeg gamle hjemstavnsforhør er som tilgjengelige på nettet. Folk som søkte om fattigstøtte måtte gjennom slike forhør. Hvis noen søkte fattigstøtte i Bergen, men egentlig kom fra et annet område, var det hjemstedet og ikke Bergen som skulle gitt støtte.

Disse forhørene er tilgjengelige gjennom Digitalarkivet (velg aktuell tidsperiode i det midterste feltet).

– De viktigste databasene i Digitalarkivet er kanskje folketellingene. Kirkebøkene gir også mye nyttig informasjon. Det varierer fra område til område hvor mye av kirkebøkene som er gjort søkbare. For Haus, som er aktuelt i Susannas tilfelle, er arbeidet kommet langt. Der kan du finne det meste av konfirmanter og døde fremover fra 1737.

Skal du for eksempel finne ut mer om en oldefar som bodde på gård er det en grei begynnelse å lete etter barna hans i senere folketellinger. Så kan en gå bakover i tid og se hva som står om gården i kirkebøkene. I kirkebøkene kan en blant annen finne alder på barn, se om de har flyttet, giftet seg, konfirmert seg eller er død.

Vær obs på at skrivemåten på navn kan være forskjellig i ulike kilder. Det kan være lurt å søke med sikre bokstaver og * i databasene (Vese*, gir treff på både Veset og Veseth).

Sjekk kildene
– Noen opplysninger må du selv lese ut fra innskannede sider fra kirkebøkene. Jeg sjekker alltid de håndskrevne sidene selv om jeg finner opplysningene digitalt i database. Da er jeg sikker på at det ikke har skjedd feil i prosessen, sier Mæland.

De håndskrevne kirkebøkene finner du innskannet her.

Mæland trekker også frem debattforum i digitalarkivet som et nyttig verktøy i granskningen.

– Her kan du spørre etter hjelp hvis du står fast, enten du er amatør eller proff, sier slektsforskeren.

De fire ulike forumene i digitalarkivet finner du her

Mæland har også funnet frem til en god database under Universitetet i Tromsø. Hvis du leter etter noen som har bodd på gård kan du prøve gårdsmatrikkelen for 1886.

Feil i historiebøkene
– Ellers bruker jeg bygdebøker, men de inneholder dessverre en del feil. Det er særlig et problem for bøker som er skrevet før 1995. Det er også mange som legger ut slektstavler på internett, men her er det spesielt viktig å sjekke opplysningene opp mot primærkilder, som håndskrevne kirkebøker, forteller Mæland.

Bergen byarkiv sitter på mye nyttig informasjon, blant annet lønnsprotokoller.

Flere nyttige lenker til historie- og slektsgranskning finner du her.

Les også: Les og bla i kirkebøkene hjemme

Her følger Mælands funn og historien om Susanna:

Susanna Veset født 1819 i Bergen

Bakgrunn
Den senere tid har jeg prøvd å sette meg inn i enkelte kvinneskjebner på 1700- og 1800-tallet i Bergen og i Hordaland forøvrig. I den forbindelse har jeg lest gjennom noen hjemstavnsforhør fra Bergen fra 1800-tallet. Hjemstavnsforhør er livsløpsbeskrivelser av de som søker fattigunderstøttelse. Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de fattige for «å bringe deres rette hjemstavn på det rene», var bestemmelsen i fattigloven om at fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Hjemsted ble i denne forbindelse definert som den kommunen vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag. Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere, og i så fall hvor. Hjemstavnsforhørene er en god slektshistorisk kilde, men fordi de ofte også inneholder opplysninger om farskap og om sykdom av typen, «indlagt paa Byens Sygehus for Syphilis», er der åtti års klausul for alminnelig bruk.

I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1858 av den 30 år gamle jenten Anna Cecilia Østensdatter kan man lese: «....[1849] Aars Høst ved Vandretid reiste hun til Arnevaag og forblev der i Tjeneste paa Jebsens Væveri, indtil dette opbrændte nogle Uger efter Nytaar 1853 .......» og videre «Da hun i Aaret 1849 laae syg af Cholera her i Byen, var det formeentlig for Fattigvæsenets Regning, men senere paastaaet hun, aldrig at have nydt Fattigunderstøttelse verken for sig eller sit nu 10 Aar gamle Barn.....».
I Kirkebøkene finner vi dåpen til Anna Cecilias 10 år gamle sønn, Peder August Marius, født 14. mars 1848 og døpt 16. april s.å. i Domkirken i Bergen. Foreldre: Anna Cecilia Østensdatter og ungkar og daglønner Thomas Booth. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke sikkert. Siste gang han nevnes i en kilde er i Militær loddtrekningsliste for Bergen. Anna Cecilias liv er imidlertid preget av fattigdom, prostitusjon og sykdom. I yngre år er hun vel og merke i tjeneste i Arna, i Nordland og hos flere Bergensborgere.

Det er trolig Thomas Booth som får Anna Cecilia i tjeneste på veveriet i Ytre Arna. Thomas Booth er en av flere utenlandske fagarbeiderne Peter Jebsen knytter til seg i oppstarten av veveriet. Jebsen drar på studiereise til flere steder i Europa, blant annet til Manchester. Der overtar han brukte maskinvevstoler. Han kommer tilbake til Arna høsten 1846. I følge kildene er Thomas Booth mekaniker og verksmester ved Arne Fabrikker.

Anna Cecilia ser altså ut til å bli værende på veveriet i Arna fra 1849 til 1853. Men fra 1853 til 1860 lever Anna Cecilia et meget omflakkende liv. I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1868 kan man lese: «....Angjældende har efter Comparentens Opgivende hele Tiden opholdt sig her i Byen, først hos Forældrene og siden som Tjener, ligetil hun, saavidt erindres, ved St. Hans Tider 1856 (i første Stevne) drog til Nordland, hvor hun tjente 1 Aar til Høsten 1857, efter Tilbagekomsten fik hun tjeneste hos Skipper Bennetter paa Markeveien i 1 1/2 Aar fra Michaeli 1857 til Paasken 1859; i første Stevne s. A. tog hun atter til Nordland, hvor hun tjente til Høsten 1860, da hun i frugtsommelig Tilstand kom til Byen igjen, og fødte d. 28 Marts 1861, et med Carl Rørdam avlet uægte Barn......». I 1861 får Anna Cecilia datteren Anne Caroline Catrine med Carl Christensen Rørdam, en kar som hun siden gifter seg med. I Hjemstavnsforhøret fra 1858 kommer det frem at Anna Cecilia i 1856 reiser til Lofoten med handelsmann Werner Kr. Schmidt i hans jagt og at hun på det tidspunkt var festet til han. Det Anna Cecilia ikke visste var at den godeste Werner Kr. Schmidt allerede var godt gift med Ingeborg født Dahl fra Trondheim og at han på det tidspunktet hadde seks eller sju barn med sin hustru. «...nogle Uger før Michaelis s. A. [1856] da hun i sidste Stevne reiste til Lofoten, hvor hun tjente hos Handelsmand Schmidt paa Slaatholmen i Vaagens Præstegjeld til sidste Stevne 1857. Hun var fæstet til Schmidt førinden Afreisen herfra, og det var med hans Jagt hun reiste nordover....».

Anna Cecilias datter, Anna Caroline Cathrine, prostituerer seg også i Bergen. Avslutningsvis om Anna Cecilia kan nevnes at hun gifter seg med datterens far, Carl Rørdam, i 1868. Anna Cecilia dør i 1899 ved Arbeidsanstaltens Fattigavdeling i Bergen, 72 år gammel. Dødsårsak: Debilitas Senilis; alderdomssvekkelse.

Susanna Jacobsdatter Søre Veset
I «Haus i soga og segn», ættebok for Haus sogn, kan man lese følgende under Søre Veset, s. 33:

Verksmeister i Arne Fabrikker

116.

Thomas Booth, engelskmann

a. William Karl 1852


Susanna Einarsdtr. S. Veset 112 b i.v.

b. Robert James 1854

Susanna står altså oppført som datter av Einar Erikson og Lisbeth Knutsdatter Søre Veset i ætteboken. Susannas fødselsår er ikke nevnt, i motsetning til de som i følge ætteboken skal være hennes søsken, som alle er oppført med fødselsår fra 1826 til 1846. Det skal vise seg at Susanna har en langt mer dramatisk bakgrunn enn det ætteboken gir inntrykk av, og at hun faktisk ikke er Einar og Lisbeth Vesets datter, men derimot deres niese.

27. desember 1815 vies garnisonsoldat Jacob Eriksen Søre Veset (1791-1845) og pike Susanne Bergersdatter (Aamundsdatter) Indre Takvam (1779-1819) i Haus kirke. Susannes far heter Aamund Bergersen, og det ser ut for at barna også bruker fars farsnavn, Bergersen og Bergersdatter. Susanna har fra før et uekte barn med Einar Larssen Vikne, Knut, døpt 6. mai 1810. Knut bosetter seg på plasset Flat'n, Nedre Mjelde. Han blir gift i 1847 med Gudrid Helgesdatter fra Evanger, og har etterslekt i Bergen og i USA.

Jacob og Susanne bosetter seg i byen, nærmere bestemt i Rode 18-55, Grønnevold 12 (nå: Grønnevollen 12), en smal gate, mellom Marken og Kaigaten. Jacob og Susanne er ikke med i Folketellingen i Bergen for 1815, som blir tatt opp 31. desember 1815, så de flytter nok inn til byen etter denne dato. På den annen side vet man at nettopp fordi tellingen gjennomføres nyttårsaften så er noen familier 'på landet'. Første registrering av familien på adressen Rode 18-55 er ved datteren Gjerke Margretes dåp 25. juni 1817 i Korskirken. Gjerke Margrete konfirmeres i Haus i mai 1831 og i august 1840 melder hun flytting fra Haus til Nordland. Hun er imidlertid ikke funnet registrert i noen tellinger etter 1840. Jacob har nok sitt virke på Bergenhus, der han først er garnisonsoldat, så vervet korporal og fanejunker.

Jacob og Susannes andre barn, datteren Susanna, som er denne artikkelens hovedperson, blir født i Bergen 13. desember 1819. Da den lille datteren er 5 dager gammel dør hennes mor, Susanne Takvam, i barsel. Dette er nok grunnen til at Susanna blir oppkalt etter moren Susanne, og ikke etter mormoren, som var det vanlige på 1800-tallet. Da skulle hun vært døpt Anna, etter Susannes mor Anna Margrethe Olavsdatter Ytre Takvam. Susanne Aamundsdatter Takvam gravlegges fra Korskirken 22. desember 1819, 32 år gammel, og datteren Susanna døpes i Korskirken 2. januar 1820. En av Susannas fadre er kvinnen som et år senere skal bli hennes stemor, Petrikke Rasmusdatter Damsgård.

Som vanlig er på denne tiden gifter altså Susannas far seg igjen. 14. januar 1821 vies enkemann og vervet korporal Jacob Eriksen Veset, 29 år, og enke etter matros Jon Olsen, Petrikke Rasmusdatter Damsgård, 32 år, i Korskirken. Jacob og Petrikke får barna Erik i 1821, Rasmus Johan i 1824 og Jacob i 1827. Jacob Eriksen Veset dør som fattig i 1845. Hans kone, Petrikke, dør som lem av Enkefattighuset i 1862, 74 år gammel.

Om Susanna virkelig flytter til onkelen Einar Eriksen og Lisbeth Knutsdatter på Søre Veset har ikke vært mulig å dokumentere. Det som imidlertid er helt klart er at Susanna noen ganger skriver seg for Einarsdatter. Det antas derfor at hun er fosterbarn på Veset, ihvertfall i en periode. Konfirmasjonen hennes har det heller ikke vært mulig å finne, verken i Haus eller i Bergen. Som tidligere nevnt blir den to år eldre søsteren, Gjerke Margrete, konfirmert i Haus i 1831 og melder flytting derfra i 1840. Det er med andre ord svært sannsynlig at også Susanna bor i Haus i denne perioden, trolig helt fra Susanna er nyfødt og moren dør i 1819.

Thomas og Susannas barn
28. september 1849 får Susanna sitt første barn, Sara Susanna. Hun døpes 28. oktober s.å. i Domkirken. Foreldre: Ungkar og maskinmester Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 1. leiermål, noe som altså ikke er korrekt for Thomas sitt vedkommende, da han som kjent har sønnen Peder August Marius med Anna Cecilia Østensdatter. Sara Susanna dør 9. desember samme år, bare 2 måneder gammel.

25. januar 1851 fødes Susannas andre barn, Thomas. Foreldre: Maskinmester og gift mann Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Gutten dør bare 6 dager gammel. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 2. leiermål. Thomas Booth står nå oppført som gift mann.

10. (eller 16.) mai 1852 blir William Carl født på gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Foreldre: Thomas Booth og Susanna Veset. Barnets mor har oppholdssted på gården Fotland i Hosanger prestegjeld, der dåpen også finner sted 6. november 1853. Barnet er imidlertid hjemmedøpt av John Andersen Fotland 3. juni 1852.

21. mai 1854 blir Robert James født i Ytre Arna i Haus prestegjeld. Foreldre: Maskinist Thomas Booth og piken Susanna Einarsdatter Veset. Barnets mor har oppholdssted fabrikken Arne. Robert James døpes 8. juli 1855.

SPOR: I denne kirkeboken fra Haus fant Arnfrid Mæland Susannas sønn oppført i forbindelse med dåpen 8. juli 1855. Det er oppført flere opplysninger om bar-nets far og mor, og at det er født utenfor ekteskapet.

18. november 1856 blir Wilhelmine Oline født. Hun døpes i Domkirken 9. august 1857. Foreldre: Mekanikus og gift mann: Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Begges 5. leiermål. Det er også anført at Thomas Booth er ved Lungegaarden, noe som tilsier at han kan ha vært syk på dette tidspunkt. Lungegaarden var sykehus for spedalske, men noen var kun til undersøkelse. Han finnes imidlertid ikke i registeret over innlagte i 1856.

25. oktober 1858 blir så Susanna og Thomas to yngste barn født, tvillingene Susanne og Thomas. De døpes i Korskirken 26. desember s.å. Foreldre: Fabrikkarbeider Thomas Booth og Susanna Jacobsen.

'På vann og brød', høyesterettsdom og fengsel
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, om løsagtighed;
§ 7: «Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det skier med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den ugifte straffes med Bøder.»
§ 8: «Bedriver gift Mandsperson Hor med andens Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.»
§ 22: «Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Thomas Booth og Susanna Veset rammes av alle tre lovparagrafer og settes i fengsel, hhv 11. februar og 1. juli 1857:

'Aar 1856 den 2den Juni blev inden Bergens Politiret afsagt følgende 11Domme

1., No. 29/1856

Politiet mod

Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth. Efter det af de Angjældende Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth førte lange Samliv; hvorunder de have avlet 2 Børn og jevnligen boet paa samme Værelse, maa deres foregivende om, at Sidstnævnte for aarlig Løn tjener den Første som Huusholderske, ansees som Paaskud for at skjule deres ulovlige Forhold. De erkjende ogsaa, at det har været og er deres Hensigt at ægte hinanden, men at de derfra have været hindrede, fordi han, som har været gift i England, ei har kunnet tilveiebringe Beviis for at hans Kone er Død, i hvilken Hensigt han under nærværende Sag har været indvilget lengere Tids Henstand. Da angjældende maa derfor blive at ansee efter Crim. Lovens 18-23 og bestemmes Straffen til Fængsel paa Vand og Brød, for ham i 20 og for hende i 10 Dage. Forhøret er lovligen fremmet.

Thi kjendes for Ret:

Gift Mand Thomas Booth og Pigen Susanne Jacobsdatter Weseth bør for at have levet sammen som Ægtefolk, at hensættes i Fængsel paa Vand og Brød, den Første i 20 -tyve- Dage og den Sidste i 10 -ti- Dage og hver for sig betale Udgifterne ved Straffens Execution, men in solidum Sagens øvrige Omkostninger. At fuldbyrdes o.s.v.-'

DØMT: Her er dommen som sender Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth i fengsel for å ha levd sammen som ektefolk selv om Booth var gift med en annen kvinne.

Når denne dommen er blitt anket helt til Høyesterett viser det at Thomas Booth ikke var fornøyd med resultatet av saken, og at han må ha hatt ressurser til å forfølge den helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen av 31. juli 1856, stadfester imidlertid dommen fra Bergen Politirett, der Thomas idømmes 20 dager på vann og brød for som gift mann å ha levd i konkubinat (konkubine, av lat. concubina, ligge med frille; elskerinne), mens Susanna idømmes 10 dager på vann og brød for som å ha levd i konkubinat med gift mann. Med andre ord så er det nå helt klart at Thomas faktisk er gift. Men med hvem? Det har dessverre ikke vært mulig å finne noe ekteskapsinngåelse verken i Norge eller i England.

Thomas Booth fra Manchester
Thomas Booth kommer til Bergen og Arna, trolig i 1846, i forbindelse med at Peter Jebsen har vært på studiereise til Manchester. I Manchester kjøper Jebsen 36 maskinvevstoler. Det antas derfor at Booth er en av flere fagarbeidere som Jebsen tar med seg tilbake til Arna. I følge kildene er Booth mekaniker.

Det har ikke vært mulig å finne Thomas' fødselsdata i England, men at han kommer fra Manchester er svært sannsynlig, da der var bomullsveverier på 1840-tallet. Det er også svært sannsynlig at faren heter William og moren Sarah, dette grunnet de eldste barnas navn. Der er da flere kandidater, men som sagt, da ikke fødselsdatene er kjente, kan ikke dette dokumenteres.
Thomas Booth får, som kjent, et barn i Bergen før han blir kjent med Susanna, Peder August Marius, som fødes 14. mars 1848. Barnets mor er den prostituerte Anna Cecilia Østensdatter. Dåpen finner sted i Domkirken 16. april s.å. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke. Siste gang han nevnes i en kilde er i 'Militær loddtrekningsliste for Bergen ca. 1850-1875'. Anna Cecilia og Susanna har nok vært kollegaer ved Arne fabrikker rundt 1850.


Til England
En eller annen gang mellom 1861 og 1865 flytter Thomas Booth og familien, som nå består av 'hustruen' Susanna og barna William Carl født 1852, Robert James født 1854, Wilhelmine Oline 'Mennie' født 1856 og tvillingene Susanne og Thomas født 1858, til England. De bosetter seg i Hartlepool sør-vest for Newcastle Upon Tyne.

Det dør en Thomas Booth, født 1808, våren 1866 i Hartlepool, men om han er identisk med Susannas mann kan ikke dokumenteres. Susanna og barna er nevnt i British Census 1871. Da bor barna hjemme med Susanna.

I 1881 bor datteren Susanne, gift Lemon, og hennes sønn, William på 4 år, sammen med moren Susanna, som nå er blitt 64 år, i Nr 17 Durham Street, Middlesbrough, Yorkshire. De er møbelhandlere i Middlesbrough. William er 28 år og gift med Annie fra Northumbria. De har barna Susanna på 3 år og Ellen på 1 år. Robert er blitt 26 år og er gift med Margareth Southwell fra Kent. De har barna Sarah på 5 år, Adelina på 3 år, Thomas på 1 år og Robert James jr. på 6 måneder. William er skipsverftsarbeider og bor i Nr 173 High Street og Robert James er skipsverftsarbeider og bor i Nr 187 High Street, begge South Shields, Newcastle Upon Tyne.

I 1891 bor Susanne Lemon med sin mann, William, 54 år og skipsverftsarbeider, og sønnen William jr., 13 år, i Nr 24 Garden Street, Middlesbrough, Yorkshire.

Tvillingene Susanne og Thomas er ikke funnet igjen etter British Census 1871, så hvordan det gikk med dem vites ikke.

I dag er det mulig å søke i digitaliserte kilder både her i Norge, i Norden forøvrig, i England og i USA. Så hvordan det gikk med familien Booth i England etter er nok helt sikkert mulig å finne ut. Men det får bli et annet prosjekt...

Kilder:
Kirkebøker for Bergen, Haus og Hosanger
Folketelling 1801 for Haus
Folketelling 1815 for Bergen
Hjemstavnsforhør i Bergen
Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875
British Census 1871, 1881 og 1891
Kriminalloven 1842
Fattiglovene 1845 og 1863
"Fattigkassa" - Fattigprosjekt i Vest
Statsarkivet i Bergen - Nettutstilling om innvandring
Lars Ådna: «Haus i soga og segn» – ættarbok II - Haus sokn
Svein Ivar Angell: «Arna bygdebok II»

mandag 13. september 2010

Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

Sofie ble født på Dahle i januar 1818, og døpt 29. januar 1818, som nummer to i barneflokken til lensmann Anders A. Dahle 1785-1867 og Gjertrud Olsdatter Nordeide 1786-1855, viet 18. juni 1815. Anders A. Dahle ble lensmann i Kyrkjebø etter sin svigerfar Ole Nordeide. Anders var kommandørsersjant og hadde tjenestegjort på Bergenhus under krigen, men kom hjem i 1814, der han overtok gårdsbruket på Dahle i 1816, men flyttet siden til Nordeide, der han overtok gårdsbruket etter svigerfaren i 1835. Se Anders A. Dahles aner også her.

Gjest Baardsen var på Nordeide i 1811.

Anders A. Dahles mor Anne Sofie Leyerdahl var kusine til Petricia Johanne Leyerdahl, datter til Hans Fanning Leyerdahl og Alida Geelmuyden, og gift med sorenskriver Ancher Antoni Nansen, - Fritjof Nansens oldeforeldre. Fritjof Nansen og Sofie Dahle var med andre ord firmenninger. Anne Sophie vokste opp hos Petricia Johanne Leyerdahl og Ancher Nansen på Kyrkjebø, her ved konfirmasjonen i 1779.

18 ½ år gammel ble Sofie gift med den 19 år eldre enkemannen Lasse Nilsen Vamraak 1799-1847 *, viet i 1836, og fikk fem barn med han. Som enke giftet hun seg med Berge Olsen Søreide, viet 18. juni 1848, og fikk også fem barn med han. Sofies ti barn var født fra 1838 til 1861, og ni av dem vokste opp. Sofie var altså 20 år da hun fikk sitt første barn og 43 år da hennes siste barn ble født. Sofie og hennes familie bodde hele tiden på Vamraak. Eldstesønnen Anders overtok gården i 1868. Fra da var Sofie og Berge føderådsfolk på Vamraak. Berge døde 6. mars 1898 og Sofie 1. november 1898. Skiftet: kommer!

Sofies barn med Lasse Nilsen Vamraak:

1. Anders 1838-1929 var gift med Ingeborg Åmundsdatter Østerbø 1840-1929. Overtok gården på Vamraak i 1868. Ni barn. Sønnen Lasse 1875-1913 og konen Synneve Gullaksdatter Søreide 1872-1958 drev Vamraaks hotell i Bergen.

2. Jon 1840-1850.

3. Nils 1842-1898 var gift med Else Olsdatter Myra 1850-1934. Fuglsbø. Tolv barn.

4. Ingebrigt 1845-1930 var gift med Kari Hansdatter Søreide 1848-1908. Sognefest. Syv barn.

5. Lassina 1847-1928 var gift med Ole Hansen Søreide 1843-1909. Søreide. Seks barn. Ved Lassinas dåp ser vi at faren Lasse Vamraak var død. Han døde 17. mai 1847. Skiftet etter Lasse Vamraak viser at det var store verdier i boet, netto 1136 rdl.

Sofies barn med Berge Olsen Søreide:

6. Gjertrud 1850-1941 var gift med Berge Hansen Søreide 1849-1940. Søreide. Ti barn.

7. Anna 1852-1914 var gift med Berge Pedersen Østerbø 1850-1917. Østerbø. Åtte barn.

8. Ole 1854-1946 var gift med Eli Bergesdatter Førsund 1853-1943. Førsund. Ni barn.

9. Johanne 1857-1914 var gift med Gunnar Ottesen Mjølsvik 1862-1931. Mjølsvik. Seks barn.

10. Andreas 1861-1936 var gift med Anna Austrheimsli. Kyrkjebø. Barnløse. Lærer og politiker. Fylkesarkivet om Andreas B. Vamraak

Andreas B. Vamraak og Ludvig Trædal, ca 1910.

* Lasse hadde også sønnen Nils 1821-1862 som var gift med Haldis Nilsdatter Fuglsbø 1822-1906. Fuglsbø. Seks barn.

Anders A. Dahles nedtegninger i hans 'Siæle-Skat' fra 1741, som han fikk han da han var i tjeneste på Bergenhus.

Nordeide, slik det var på Anders og Gjertruds tid.

Nordeide ca 1930. De tre gamle husene ses bak løen i front.

Claus Pedersen Rumohrs etterslektstavle. Seglet tilhører Hr Peder Rumohr i Skjeberg. Han var Claus Rumohrs sønn. Se også bloggen om Anne Sophie Clausdatter Rumohr.

Den norske Rumohr-slektens segl. Datering 1705. Tilhører rådmann Peder Rumohr i Bergen.

Hr Ove Ovesen Wangensteens segl med teksten 'In cruce salus'. Wangensteen var prest i Vang i Valdres fra ca 1682. Hans foreldre ble første gang kjent i en opplysning han gir i en oppgave for 'kopp- og ildstedsskatten' 4. april 1689. Han fører opp sin husstand, og skriver:

'Min Moder een gammell bedaged qvinde er oq i mit Huuss, forleeden høst ankommen, reigser /: omb Gud Vill :/ need til Frideriehstad nu til waaren, hvor hun ellers hafver sin ringe Værelse, som een fattig Enche, ... hendis Naffn er Magnild Sl: Ove Andersøns.'

Ove Andersens foreldre er derimot ennå ukjente. Han tok borgerskap i Fredrikstad i 1628. Året etter giftet han seg, i det han da betalte to daler for hustruens stolested i kirken. Velstående folk kunne mot betaling få fast privat sete eller kirkestol ('stolested') Han drev handel, sagbruksvirksomhet og skipsrederi. Han eiet blant annet to gårder. Hurtig opparbeidet han seg en betydelig sagbruksbedrift ved Glomma. Også Magnhilds foreldre er ukjente, men navnet Hviid er nevnt noen ganger.

Hr Ove Ovesen Wangensteens hustru var Kirsten Lauritsdatter Riis. Riis er en kjent Oslo-slekt.

affi

tirsdag 3. august 2010

Vestlandsfjordene på topp blant verdens beste destinasjoner!

I 2004, 2006 og 2009 ble vestlandsfjordene kåret til verdens beste destinasjon av National Geographics Travel Magazine:

I 2004 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 82
(autentisk, uberørt)

"Det er ingen overraskelse at de norske vestlandsfjordene får topp skåre blant verdens beste
destinasjoner, takket være en kombinasjon av vakker og uberørt natur og klok forvaltning. Kuppert terreng, kjølig og fuktig klima, vanskelig tilgjengelighet og en kort turistsesong gjør at presset fra turismen er forholdsvis liten. At Norge er et tynt befolket land med verdens beste miljøpolitikk bidrar også til å gi vestlandsfjordene toppplasseringen blant verdens destinasjoner."



I 2006 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 87 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene har spektakulær natur, er godt bevart og er rene. Folket ved fjordene er vennlige og hjelpsomme. Det er rik anledning til utendørs aktiviteter og friluftsliv, gode hoteller og restauranter, men de stenger tidlig ...! "

Den spredte bebyggelsen av gårder langs strender og oppetter liene unik og forunderlig. Men kan jordbruket være bærekraftig, og kan det fortsette slik i fremtiden? Eller vil bygdene bli underlagt presset fra camping- og cruiseskipsturismen, noe som skiltingen enkelte steder kan indikere? "

"Men i Norge vet de at fjordene er unike og de vil å bevare dem for enhver pris. De gjør alt riktig, og det er liten tvil om at de vil lykkes i å bevare det unike fjordlandskapet."




I 2009
er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 85 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene, som toppet listen over verdens beste reisemål i 2004 og over verdens beste kulturarv-steder i 2006, får topp karakter også i år. Den fantastiske naturen og det godt bevarte norske kystlandskapet er godt vernet mot skjemmende inngrep, men
bærekraftig. Lokalbefolkningen skjøtter kulturlandskapet svært bra og de holder et våkent øye med den voksende cruiseskipsturismen."

Her er et representativt utvalg av ytterligere anonyme kommentarer fra dommerne i panelet. Det er ikke nødvendigvis synet til National Geographic Society:

"Å besøke denne regionen krever en betydelig økonomisk investering fra turistene, noe som holder antall besøkende på et lavt nivå og som gir lav økonomisk gevinst for den lokale turistnæringen. Lokale operatører og hotelleiere har god kunnskap om tradisjonell kultur og i å orientere turister i så henseende. "

"Landskapet er forbløffende og estetisk noe av det vakreste som finnes. Det visuelle er så unikt at det er vanskelig å tenke seg noe vakrere. Den lokale kulturen finnes både langs strendene og inn over land og i fjellet, noe som gir et totalbilde over det godt bevarte norske kystlandskapet. "

"Den korte turistsesongen, det ulendte terrenget, lav befolkningstetthet, og den iboende følsomheten lokalbefolkningen har for miljøet lover godt for vestlandsfjordene og regionen."

"Unik og minnerik opplevelse, spesielt på slutten av våren, når snøen tiner og fossene er store!"


Senteret sammenkalte et uavhengig panel med 437 eksperter på områder fra historisk bevaring og bærekraftig turisme til reisebeskrivelser og arkeologi å vurdere interessante steder i verden. Panelet baserte sine vurderinger ut fra seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet, sosial og kulturell integritet, historiske bygningers tilstand og arkeologiske steder, estetisk appell, kvaliteten på turisme, og fremtidsutsikter. Resultatene har vært presentert i National Geographic Traveler Magazine.

affi

torsdag 15. juli 2010

Lance Armstrongs tippoldeforeldre var fra Norge!

Lance Armstrongs tippoldeforeldre Martin Gundersen 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940 emigrerte fra Norge til USA på 1880-tallet.

Lance er født 18 september 1971 i Plano, Dallas, Texas, og døpt Lance Edward Gunderson. Navnet Armstrong har han etter morens 2. ektemann. Lance er nå i sitt femte forhold og venter sitt femte barn i oktober.

Lances foreldre:

Eddie Charles Gunderson og Linda Mooneyham

Linda var gift tre ganger. Linda og Eddie ble skilt da Lance var to år. Eddie hadde da et forhold til en annen kvinne som han også fikk barn med. Lance ble adoptert av Lindas mann Terry Keith Armstrong i 1974.

Eddies foreldre (Lances besteforeldre):

Edwin Moody Gunderson 1927-1992 og Ora Willene Meadows 1927-

Edwin Moodys foreldre (Lances oldeforeldre):

Charlie John (Carl Johan) Gunderson 1890-1972 og Ruby Sinclair 1900-1985

Charlie Johns foreldre (Lances tippoldeforeldre):

Martin Gunderson 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940
Begge to vokste opp i Oslo og var innflyttet fra andre steder på Østlandet. De emigrerte hhv i 1882 og 1884.

affi

mandag 7. juni 2010

Slektsbok for Hr. Peder Rasmussen & Eline Nilsdatter Strandebarm

Slektsboken foreligger i egen blogg. ta kontakt med affi@online.no for nærmere informasjon.

affi