Noen måneder etter oppslaget i BT tok en kvinne fra Isle of Man kontakt med meg. Hun hadde kommet over oppslaget i bt.no ved søk etter Thomas Booth på nettet. Hun er etterkommer etter Susanna og Thomas. Hun fortalte at familien hadde vært i Bergen flere ganger og prøvd å finne ut hvor Susanna var fra, men da det i England ikke var noen opplysninger om hennes etternavn eller fødested hadde det vært umulig. Vi har stadig kontakt.
Hennes mail til meg (min oversettelse):
Arnfrid Mæland er slektsforsker og spesielt opptatt av kvinneskjebner. Helst skjebner som ikke er omtalt i tradisjonelle historiebøker.
– I «Haus i soga og segn» er Susanna Veset oppført som datter av Einar og Lisbeth på Søre Veset i Haus. Etter hvert som jeg søkte i kirkebøker, folketellinger, fattigprotokoller og rettsprotokoller, viste det seg imidlertid at Susanna ikke var Einar og Lisbeths datter, men derimot deres niese, – kildene forteller om et vanskelig liv i oppvekst og tidlig voksenalder, sier Mæland.
Historien om Susanna kan du lese lenger nede i denne artikkelen, men først kan du få med deg noen tips fra Mæland til slektsgransking på egen hånd.
Tilgjengelig for alle
– I dette tilfellet leste jeg gamle hjemstavnsforhør er som tilgjengelige på nettet. Folk som søkte om fattigstøtte måtte gjennom slike forhør. Hvis noen søkte fattigstøtte i Bergen, men egentlig kom fra et annet område, var det hjemstedet og ikke Bergen som skulle gitt støtte.
Disse forhørene er tilgjengelige gjennom Digitalarkivet (velg aktuell tidsperiode i det midterste feltet).
– De viktigste databasene i Digitalarkivet er kanskje folketellingene. Kirkebøkene gir også mye nyttig informasjon. Det varierer fra område til område hvor mye av kirkebøkene som er gjort søkbare. For Haus, som er aktuelt i Susannas tilfelle, er arbeidet kommet langt. Der kan du finne det meste av konfirmanter og døde fremover fra 1737.
Skal du for eksempel finne ut mer om en oldefar som bodde på gård er det en grei begynnelse å lete etter barna hans i senere folketellinger. Så kan en gå bakover i tid og se hva som står om gården i kirkebøkene. I kirkebøkene kan en blant annen finne alder på barn, se om de har flyttet, giftet seg, konfirmert seg eller er død.
Vær obs på at skrivemåten på navn kan være forskjellig i ulike kilder. Det kan være lurt å søke med sikre bokstaver og * i databasene (Vese*, gir treff på både Veset og Veseth).
Sjekk kildene
– Noen opplysninger må du selv lese ut fra innskannede sider fra kirkebøkene. Jeg sjekker alltid de håndskrevne sidene selv om jeg finner opplysningene digitalt i database. Da er jeg sikker på at det ikke har skjedd feil i prosessen, sier Mæland.
De håndskrevne kirkebøkene finner du innskannet her.
Mæland trekker også frem debattforum i digitalarkivet som et nyttig verktøy i granskningen.
– Her kan du spørre etter hjelp hvis du står fast, enten du er amatør eller proff, sier slektsforskeren.
De fire ulike forumene i digitalarkivet finner du her
Mæland har også funnet frem til en god database under Universitetet i Tromsø. Hvis du leter etter noen som har bodd på gård kan du prøve gårdsmatrikkelen for 1886.
Feil i historiebøkene
– Ellers bruker jeg bygdebøker, men de inneholder dessverre en del feil. Det er særlig et problem for bøker som er skrevet før 1995. Det er også mange som legger ut slektstavler på internett, men her er det spesielt viktig å sjekke opplysningene opp mot primærkilder, som håndskrevne kirkebøker, forteller Mæland.
Bergen byarkiv sitter på mye nyttig informasjon, blant annet lønnsprotokoller.
Flere nyttige lenker til historie- og slektsgranskning finner du her.
Les også: Les og bla i kirkebøkene hjemme
Her følger Mælands funn og historien om Susanna:
Susanna Veset født 1819 i Bergen
Bakgrunn
Den senere tid har jeg prøvd å sette meg inn i enkelte kvinneskjebner på 1700- og 1800-tallet i Bergen og i Hordaland forøvrig. I den forbindelse har jeg lest gjennom noen hjemstavnsforhør fra Bergen fra 1800-tallet. Hjemstavnsforhør er livsløpsbeskrivelser av de som søker fattigunderstøttelse. Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de fattige for «å bringe deres rette hjemstavn på det rene», var bestemmelsen i fattigloven om at fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Hjemsted ble i denne forbindelse definert som den kommunen vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag. Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere, og i så fall hvor. Hjemstavnsforhørene er en god slektshistorisk kilde, men fordi de ofte også inneholder opplysninger om farskap og om sykdom av typen, «indlagt paa Byens Sygehus for Syphilis», er der åtti års klausul for alminnelig bruk.
I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1858 av den 30 år gamle jenten Anna Cecilia Østensdatter kan man lese: «....[1849] Aars Høst ved Vandretid reiste hun til Arnevaag og forblev der i Tjeneste paa Jebsens Væveri, indtil dette opbrændte nogle Uger efter Nytaar 1853 .......» og videre «Da hun i Aaret 1849 laae syg af Cholera her i Byen, var det formeentlig for Fattigvæsenets Regning, men senere paastaaet hun, aldrig at have nydt Fattigunderstøttelse verken for sig eller sit nu 10 Aar gamle Barn.....».
I Kirkebøkene finner vi dåpen til Anna Cecilias 10 år gamle sønn, Peder August Marius, født 14. mars 1848 og døpt 16. april s.å. i Domkirken i Bergen. Foreldre: Anna Cecilia Østensdatter og ungkar og daglønner Thomas Booth. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke sikkert. Siste gang han nevnes i en kilde er i Militær loddtrekningsliste for Bergen. Anna Cecilias liv er imidlertid preget av fattigdom, prostitusjon og sykdom. I yngre år er hun vel og merke i tjeneste i Arna, i Nordland og hos flere Bergensborgere.
Det er trolig Thomas Booth som får Anna Cecilia i tjeneste på veveriet i Ytre Arna. Thomas Booth er en av flere utenlandske fagarbeiderne Peter Jebsen knytter til seg i oppstarten av veveriet. Jebsen drar på studiereise til flere steder i Europa, blant annet til Manchester. Der overtar han brukte maskinvevstoler. Han kommer tilbake til Arna høsten 1846. I følge kildene er Thomas Booth mekaniker og verksmester ved Arne Fabrikker.
Anna Cecilia ser altså ut til å bli værende på veveriet i Arna fra 1849 til 1853. Men fra 1853 til 1860 lever Anna Cecilia et meget omflakkende liv. I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1868 kan man lese: «....Angjældende har efter Comparentens Opgivende hele Tiden opholdt sig her i Byen, først hos Forældrene og siden som Tjener, ligetil hun, saavidt erindres, ved St. Hans Tider 1856 (i første Stevne) drog til Nordland, hvor hun tjente 1 Aar til Høsten 1857, efter Tilbagekomsten fik hun tjeneste hos Skipper Bennetter paa Markeveien i 1 1/2 Aar fra Michaeli 1857 til Paasken 1859; i første Stevne s. A. tog hun atter til Nordland, hvor hun tjente til Høsten 1860, da hun i frugtsommelig Tilstand kom til Byen igjen, og fødte d. 28 Marts 1861, et med Carl Rørdam avlet uægte Barn......». I 1861 får Anna Cecilia datteren Anne Caroline Catrine med Carl Christensen Rørdam, en kar som hun siden gifter seg med. I Hjemstavnsforhøret fra 1858 kommer det frem at Anna Cecilia i 1856 reiser til Lofoten med handelsmann Werner Kr. Schmidt i hans jagt og at hun på det tidspunkt var festet til han. Det Anna Cecilia ikke visste var at den godeste Werner Kr. Schmidt allerede var godt gift med Ingeborg født Dahl fra Trondheim og at han på det tidspunktet hadde seks eller sju barn med sin hustru. «...nogle Uger før Michaelis s. A. [1856] da hun i sidste Stevne reiste til Lofoten, hvor hun tjente hos Handelsmand Schmidt paa Slaatholmen i Vaagens Præstegjeld til sidste Stevne 1857. Hun var fæstet til Schmidt førinden Afreisen herfra, og det var med hans Jagt hun reiste nordover....».
Anna Cecilias datter, Anna Caroline Cathrine, prostituerer seg også i Bergen. Avslutningsvis om Anna Cecilia kan nevnes at hun gifter seg med datterens far, Carl Rørdam, i 1868. Anna Cecilia dør i 1899 ved Arbeidsanstaltens Fattigavdeling i Bergen, 72 år gammel. Dødsårsak: Debilitas Senilis; alderdomssvekkelse.
Susanna Jacobsdatter Søre Veset
I «Haus i soga og segn», ættebok for Haus sogn, kan man lese følgende under Søre Veset, s. 33:
Verksmeister i Arne Fabrikker
| 116. | Thomas Booth, engelskmann | a. William Karl 1852 |
|
| Susanna Einarsdtr. S. Veset 112 b i.v. | b. Robert James 1854 |
Susanna står altså oppført som datter av Einar Erikson og Lisbeth Knutsdatter Søre Veset i ætteboken. Susannas fødselsår er ikke nevnt, i motsetning til de som i følge ætteboken skal være hennes søsken, som alle er oppført med fødselsår fra 1826 til 1846. Det skal vise seg at Susanna har en langt mer dramatisk bakgrunn enn det ætteboken gir inntrykk av, og at hun faktisk ikke er Einar og Lisbeth Vesets datter, men derimot deres niese.
27. desember 1815 vies garnisonsoldat Jacob Eriksen Søre Veset (1791-1845) og pike Susanne Bergersdatter (Aamundsdatter) Indre Takvam (1779-1819) i Haus kirke. Susannes far heter Aamund Bergersen, og det ser ut for at barna også bruker fars farsnavn, Bergersen og Bergersdatter. Susanna har fra før et uekte barn med Einar Larssen Vikne, Knut, døpt 6. mai 1810. Knut bosetter seg på plasset Flat'n, Nedre Mjelde. Han blir gift i 1847 med Gudrid Helgesdatter fra Evanger, og har etterslekt i Bergen og i USA.
Jacob og Susanne bosetter seg i byen, nærmere bestemt i Rode 18-55, Grønnevold 12 (nå: Grønnevollen 12), en smal gate, mellom Marken og Kaigaten. Jacob og Susanne er ikke med i Folketellingen i Bergen for 1815, som blir tatt opp 31. desember 1815, så de flytter nok inn til byen etter denne dato. På den annen side vet man at nettopp fordi tellingen gjennomføres nyttårsaften så er noen familier 'på landet'. Første registrering av familien på adressen Rode 18-55 er ved datteren Gjerke Margretes dåp 25. juni 1817 i Korskirken. Gjerke Margrete konfirmeres i Haus i mai 1831 og i august 1840 melder hun flytting fra Haus til Nordland. Hun er imidlertid ikke funnet registrert i noen tellinger etter 1840. Jacob har nok sitt virke på Bergenhus, der han først er garnisonsoldat, så vervet korporal og fanejunker.
Jacob og Susannes andre barn, datteren Susanna, som er denne artikkelens hovedperson, blir født i Bergen 13. desember 1819. Da den lille datteren er 5 dager gammel dør hennes mor, Susanne Takvam, i barsel. Dette er nok grunnen til at Susanna blir oppkalt etter moren Susanne, og ikke etter mormoren, som var det vanlige på 1800-tallet. Da skulle hun vært døpt Anna, etter Susannes mor Anna Margrethe Olavsdatter Ytre Takvam. Susanne Aamundsdatter Takvam gravlegges fra Korskirken 22. desember 1819, 32 år gammel, og datteren Susanna døpes i Korskirken 2. januar 1820. En av Susannas fadre er kvinnen som et år senere skal bli hennes stemor, Petrikke Rasmusdatter Damsgård.
Som vanlig er på denne tiden gifter altså Susannas far seg igjen. 14. januar 1821 vies enkemann og vervet korporal Jacob Eriksen Veset, 29 år, og enke etter matros Jon Olsen, Petrikke Rasmusdatter Damsgård, 32 år, i Korskirken. Jacob og Petrikke får barna Erik i 1821, Rasmus Johan i 1824 og Jacob i 1827. Jacob Eriksen Veset dør som fattig i 1845. Hans kone, Petrikke, dør som lem av Enkefattighuset i 1862, 74 år gammel.
Om Susanna virkelig flytter til onkelen Einar Eriksen og Lisbeth Knutsdatter på Søre Veset har ikke vært mulig å dokumentere. Det som imidlertid er helt klart er at Susanna noen ganger skriver seg for Einarsdatter. Det antas derfor at hun er fosterbarn på Veset, ihvertfall i en periode. Konfirmasjonen hennes har det heller ikke vært mulig å finne, verken i Haus eller i Bergen. Som tidligere nevnt blir den to år eldre søsteren, Gjerke Margrete, konfirmert i Haus i 1831 og melder flytting derfra i 1840. Det er med andre ord svært sannsynlig at også Susanna bor i Haus i denne perioden, trolig helt fra Susanna er nyfødt og moren dør i 1819.
Thomas og Susannas barn
28. september 1849 får Susanna sitt første barn, Sara Susanna. Hun døpes 28. oktober s.å. i Domkirken. Foreldre: Ungkar og maskinmester Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 1. leiermål, noe som altså ikke er korrekt for Thomas sitt vedkommende, da han som kjent har sønnen Peder August Marius med Anna Cecilia Østensdatter. Sara Susanna dør 9. desember samme år, bare 2 måneder gammel.
25. januar 1851 fødes Susannas andre barn, Thomas. Foreldre: Maskinmester og gift mann Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Gutten dør bare 6 dager gammel. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 2. leiermål. Thomas Booth står nå oppført som gift mann.
10. (eller 16.) mai 1852 blir William Carl født på gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Foreldre: Thomas Booth og Susanna Veset. Barnets mor har oppholdssted på gården Fotland i Hosanger prestegjeld, der dåpen også finner sted 6. november 1853. Barnet er imidlertid hjemmedøpt av John Andersen Fotland 3. juni 1852.
21. mai 1854 blir Robert James født i Ytre Arna i Haus prestegjeld. Foreldre: Maskinist Thomas Booth og piken Susanna Einarsdatter Veset. Barnets mor har oppholdssted fabrikken Arne. Robert James døpes 8. juli 1855.
SPOR: I denne kirkeboken fra Haus fant Arnfrid Mæland Susannas sønn oppført i forbindelse med dåpen 8. juli 1855. Det er oppført flere opplysninger om bar-nets far og mor, og at det er født utenfor ekteskapet.
18. november 1856 blir Wilhelmine Oline født. Hun døpes i Domkirken 9. august 1857. Foreldre: Mekanikus og gift mann: Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Begges 5. leiermål. Det er også anført at Thomas Booth er ved Lungegaarden, noe som tilsier at han kan ha vært syk på dette tidspunkt. Lungegaarden var sykehus for spedalske, men noen var kun til undersøkelse. Han finnes imidlertid ikke i registeret over innlagte i 1856.
25. oktober 1858 blir så Susanna og Thomas to yngste barn født, tvillingene Susanne og Thomas. De døpes i Korskirken 26. desember s.å. Foreldre: Fabrikkarbeider Thomas Booth og Susanna Jacobsen.
'På vann og brød', høyesterettsdom og fengsel
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, om løsagtighed;
§ 7: «Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det skier med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den ugifte straffes med Bøder.»
§ 8: «Bedriver gift Mandsperson Hor med andens Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.»
§ 22: «Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»
Thomas Booth og Susanna Veset rammes av alle tre lovparagrafer og settes i fengsel, hhv 11. februar og 1. juli 1857:
'Aar 1856 den 2den Juni blev inden Bergens Politiret afsagt følgende 11Domme
1., No. 29/1856
Politiet mod
Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth. Efter det af de Angjældende Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth førte lange Samliv; hvorunder de have avlet 2 Børn og jevnligen boet paa samme Værelse, maa deres foregivende om, at Sidstnævnte for aarlig Løn tjener den Første som Huusholderske, ansees som Paaskud for at skjule deres ulovlige Forhold. De erkjende ogsaa, at det har været og er deres Hensigt at ægte hinanden, men at de derfra have været hindrede, fordi han, som har været gift i England, ei har kunnet tilveiebringe Beviis for at hans Kone er Død, i hvilken Hensigt han under nærværende Sag har været indvilget lengere Tids Henstand. Da angjældende maa derfor blive at ansee efter Crim. Lovens 18-23 og bestemmes Straffen til Fængsel paa Vand og Brød, for ham i 20 og for hende i 10 Dage. Forhøret er lovligen fremmet.
Thi kjendes for Ret:
Gift Mand Thomas Booth og Pigen Susanne Jacobsdatter Weseth bør for at have levet sammen som Ægtefolk, at hensættes i Fængsel paa Vand og Brød, den Første i 20 -tyve- Dage og den Sidste i 10 -ti- Dage og hver for sig betale Udgifterne ved Straffens Execution, men in solidum Sagens øvrige Omkostninger. At fuldbyrdes o.s.v.-'
DØMT: Her er dommen som sender Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth i fengsel for å ha levd sammen som ektefolk selv om Booth var gift med en annen kvinne.
Når denne dommen er blitt anket helt til Høyesterett viser det at Thomas Booth ikke var fornøyd med resultatet av saken, og at han må ha hatt ressurser til å forfølge den helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen av 31. juli 1856, stadfester imidlertid dommen fra Bergen Politirett, der Thomas idømmes 20 dager på vann og brød for som gift mann å ha levd i konkubinat (konkubine, av lat. concubina, ligge med frille; elskerinne), mens Susanna idømmes 10 dager på vann og brød for som å ha levd i konkubinat med gift mann. Med andre ord så er det nå helt klart at Thomas faktisk er gift. Men med hvem? Det har dessverre ikke vært mulig å finne noe ekteskapsinngåelse verken i Norge eller i England.
Thomas Booth fra Manchester
Thomas Booth kommer til Bergen og Arna, trolig i 1846, i forbindelse med at Peter Jebsen har vært på studiereise til Manchester. I Manchester kjøper Jebsen 36 maskinvevstoler. Det antas derfor at Booth er en av flere fagarbeidere som Jebsen tar med seg tilbake til Arna. I følge kildene er Booth mekaniker.
Det har ikke vært mulig å finne Thomas' fødselsdata i England, men at han kommer fra Manchester er svært sannsynlig, da der var bomullsveverier på 1840-tallet. Det er også svært sannsynlig at faren heter William og moren Sarah, dette grunnet de eldste barnas navn. Der er da flere kandidater, men som sagt, da ikke fødselsdatene er kjente, kan ikke dette dokumenteres.
Thomas Booth får, som kjent, et barn i Bergen før han blir kjent med Susanna, Peder August Marius, som fødes 14. mars 1848. Barnets mor er den prostituerte Anna Cecilia Østensdatter. Dåpen finner sted i Domkirken 16. april s.å. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke. Siste gang han nevnes i en kilde er i 'Militær loddtrekningsliste for Bergen ca. 1850-1875'. Anna Cecilia og Susanna har nok vært kollegaer ved Arne fabrikker rundt 1850.
Til England
En eller annen gang mellom 1861 og 1865 flytter Thomas Booth og familien, som nå består av 'hustruen' Susanna og barna William Carl født 1852, Robert James født 1854, Wilhelmine Oline 'Mennie' født 1856 og tvillingene Susanne og Thomas født 1858, til England. De bosetter seg i Hartlepool sør-vest for Newcastle Upon Tyne.
Det dør en Thomas Booth, født 1808, våren 1866 i Hartlepool, men om han er identisk med Susannas mann kan ikke dokumenteres. Susanna og barna er nevnt i British Census 1871. Da bor barna hjemme med Susanna.
I 1881 bor datteren Susanne, gift Lemon, og hennes sønn, William på 4 år, sammen med moren Susanna, som nå er blitt 64 år, i Nr 17 Durham Street, Middlesbrough, Yorkshire. De er møbelhandlere i Middlesbrough. William er 28 år og gift med Annie fra Northumbria. De har barna Susanna på 3 år og Ellen på 1 år. Robert er blitt 26 år og er gift med Margareth Southwell fra Kent. De har barna Sarah på 5 år, Adelina på 3 år, Thomas på 1 år og Robert James jr. på 6 måneder. William er skipsverftsarbeider og bor i Nr 173 High Street og Robert James er skipsverftsarbeider og bor i Nr 187 High Street, begge South Shields, Newcastle Upon Tyne.
I 1891 bor Susanne Lemon med sin mann, William, 54 år og skipsverftsarbeider, og sønnen William jr., 13 år, i Nr 24 Garden Street, Middlesbrough, Yorkshire.
Tvillingene Susanne og Thomas er ikke funnet igjen etter British Census 1871, så hvordan det gikk med dem vites ikke.
I dag er det mulig å søke i digitaliserte kilder både her i Norge, i Norden forøvrig, i England og i USA. Så hvordan det gikk med familien Booth i England etter er nok helt sikkert mulig å finne ut. Men det får bli et annet prosjekt...
Kilder:
Kirkebøker for Bergen, Haus og Hosanger
Folketelling 1801 for Haus
Folketelling 1815 for Bergen
Hjemstavnsforhør i Bergen
Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875
British Census 1871, 1881 og 1891
Kriminalloven 1842
Fattiglovene 1845 og 1863
"Fattigkassa" - Fattigprosjekt i Vest
Statsarkivet i Bergen - Nettutstilling om innvandring
Lars Ådna: «Haus i soga og segn» – ættarbok II - Haus sokn
Svein Ivar Angell: «Arna bygdebok II»
