torsdag 21. april 2011

Reisebrev New York 21. april 2011

Klokken er 5:50 pm New York tid 21. april

I går kveld var vi på en flott konsert med Joshua Redman og The Bad PlusBlue Note.
Vi hadde bord sammen med en hyggelig familie fra Azorene

Joshua Redman

Joshua Redman og Reid Anderson

Denne dagen opprant med sol, men en fryktelig vind, - akkurat som hjemme. Vi bestemte oss raskt for at det måtte bli spasertur på Manhatten; fra 'park til park'. Etter planen skulle vi avslutte med et museumsbesøk, men været var for fint til å gå inn. Og da dette ser ut for å bli den eneste soldagen under vår New York-uke denne gangen ble vi stort sett værende ute. Forrige gang vi var i NY, 10.- 17. april 2003, snødde det forøvrig de tre første dagene, så vi er forberedt på det meste.

5th Avenue starter ved Washington Square Park og hotellet vårt, så vi spaserte den oppover til Union Sq Park og Madison Sq Park. Der møtes 5th Avenue og Broadway, og der ligger verdens eldste skyskraper, Flatiron Building, bygget i 1903.
Flatiron Building

Grelley Sq Park på Broadway

Vi tok Broadway videre oppover Manhatten til 42de gate med bl a Times Square og Bryant Park.
Times Square

Times Square

Times Square

Bryant Park

Bryant Park; det ble ryddet og kostet hele tiden

Bryant Park

Bryant Park

Bryant Park

Bryant Park

Bryant Park

Bryant Park med bøker, aviser og magasiner

Bryant Park med bøker også for barn

42de gate har vi gått noen ganger tidligere. Den strekker seg i øst fra East River med FN-bygningen og til Hudson River i vest med bl a det militære museet med hangarskipet Intrepide og diverse jagerfly og ubåter. Omtrent midtveis krysser 42de gate Broadway og 7th Avenue ved Times Square. På 42de gate er det mange teatre, musikkscener og annen underholdning, også B B King Blues Club, der vi avsluttet vår tur nordover Manhatten i dag med en øl i den fantastisk flotte baren.
B B King Blues Club på 42de gate

Oversiktsbilde over klubblokalet

fra baren

fra baren

Arvid $ Arnfrid

onsdag 20. april 2011

Reisebrev New York 20. april 2011

Klokken er nå 15:10 pm i New York onsdag 20. april.

Det ble en deilig italiensk pizza på John's PizzeriaBleecker Street i går ettermiddag. John's har, etter vår og mange andres mening, New Yorks beste pizza. Restauranten ble etablert allerede i 1929, og er altså 82 år. Sist vi var her krysset vi av for det vi ville ha på pizzaen. Nå var dette endret til en liste på rundt 100 varianter, så det var ikke vanskelig å finne vår favoritt. Det smakte fortreffelig.
På John's Pizzeria i Bleecker Street

Gedigen sjokoladekake på 'Asian' på syvende avenue
En Studebaker taxi fra 50-tallet

Etterpå gikk vi til Blue Note i håp om å få billetter til konserten med Joshua Redman, men den var utsolgt, så vi har reservert billetter til i kveld , onsdag. Vi gikk videre til Village Vanguard for å se om der var biletter til konserten med Bill Frisell. Den var også utsolgt, og vi har reservert til i morgen, torsdag. Så vi endte opp på Garage med Lou Caputo's Not So Big Band. Greit nok uten cc. Satt i baren og nøt en pils eller to.

I dag har vi spasert til World Trade Center. Sørover gikk vi Broadway og hjemover gikk vi gjennom Little Vietnam og Chinatown. Her er noen bilder fra turen (kommentarer er vel unødvendige):




På veien var vi innom R&J, der de ettersigende skal ha over 5 000 vinylplater for salg. Vi kjøpte to.

Det var interessant å se gjenoppbyggingen av World Trade Center som vi besøkte i -99. Vi satt ganske lenge og fulgte med. Norske Snøhetta er arkitekter for 'National September 11 Memorial and Museum'. Deretter var vi innom World Trade Visit Center.
Et inntrykk av arbeidet

Skisse av nye World Trade Center

Minner

Modell av nye World Trade Center

Arvid $ Arnfrid

tirsdag 19. april 2011

Reisebrev New York 19. april 2011

Sitter nå og skriver vårt første reisebrev og klokken er 14:30pm 19. april.

Det er et døgn siden vi landet på Newark Airport vest for Manhatten, og snart et døgn siden vi ankom Washington Square Hotel i New York. Gårsdagen minnet oss på at vi ikke er 50 år (les: ungdommer) lenger. Etter planen skulle vi tilbringe kvelden på Jazz Standard, og deretter på Village Vanguard. Faktum er at Arnfrid sov fra 17:00pm (18. april) til 8:00am neste dag (19.april), altså 15 timer. Sorry 'Mingus Orchestra' og 'Vanguard Orchestra'! Hver gang vi har reist til New York har det vært mandag. Neste gang skal vi reise på en tirsdag! Det positive ved at Arnfrid sov i 15 timer er selvsagt at hun er helt klar for en kveld på byen, - hun sier i hvertfall det.
to bilder fra North Square i dag. restauranten får friske blomster hver dag. de er et syn.

Etter en deilig frokost i hotellets restaurant, North Square, bar det av gårde til nærmeste Apple Store for å kjøpe strømkabel til vår Mac. Strømkabelen vår lå selvsagt igjen hjemme, - man kan da ikke huske alt:( Butikken lå i Chelsea, et område vi utforsket grundig for åtte år siden, og som vi den gang ikke fant av særlig interesse. Apple-butikken var imidlertid flott og moderne. Hadde følelsen av å befinne oss noen tiår frem i tid. Selgerne beveget seg rolig rundt i lokalene, minst 2 etg, og som de nordmenn vi er bar det direkte over til den vi så var ledig. Vi fikk kjøpt ny strømkabel, og ved hjelp av hennes 'iPhone' (det var ingen iPhone men så ut som en) fikk Arvid betalt og registrert alt vedrørende navn, adresse, epost m.v. Ingen kasse vi skulle gå til. Hvem snakket om DLD? :)
Apple Store i West 14th Street
Neste stopp er Waverly Restuarant, vår stambar både i -99 og -03. Fortsatt hyggelig sted med de gode kjente amerikanske favorittene. Arvid tok en 'do-nuts' mens Arnfrid spiste Apple Pay, - vi er da i Big Apple.
Arvid spiser do-nuts i dag på Waverly Restaurant
Waverly Restaurant i dag
Arvid $ Arnfrid

fredag 15. april 2011

NEW YORK 18. - 26. april 2011

Tre dager til avreise til New York. Her er vårt forrige reisebrev fra NY fra 2003 og våre fotos fra turen i 2003.

Første brev vil trolig komme tirsdag 19. april om morgenen NY-tid. Vi vil ankomme NY mandag 18. april kl 15 NY-tid. Da bærer det nesten umiddelbart avgårde til Jazz Standard der Mingus Orchestra spiller. Deretter blir det Village Vanguard med Vanguard Orchestra.

torsdag 13. januar 2011

Frithjof Nansen; "På ski over fjellet" vinteren 1884 - originaltranskripsjon

Tegning: Erik Werenskiold

Dette prosjektet startet da jeg ble nysgjerrig på om Frithjof Nansen noen gang besøkte stedet i Sogn der hans farfar, Hans Leyerdahl Nansen f 1764, ble født og vokste opp; Kyrkjebø. Nansens farfar og min 3-tippoldemor, Anna Sofie Leyerdahl f 1763, var nærmest som søsken å regne, dette fordi Anna Sofie bodde deler av oppveksten hos familien Nansen på Kyrkjebø. Undersøkelsene mine har ikke resultert i funn som tyder på at han noen gang besøkte Kyrkjebø. Prosjektet videre ble dermed konsentrert om hans tidligste reisebeskrivelser.
Hans og Anna Sofie blir konfirmert sammen i Kirkebø kyrkje i mars 1779. Vi ser at Anna Sofie står oppført med gårdnavn Kirkebø, gården hun bodde på. Hans og Anna Sofie var ikke søsken, men i nær slekt, dvs Anna Sofies far, Hr Ove Leyerdahl, og Hans' morfar, Hans Leyerdahl, var søsken.

Hittil er det Nansens egen bearbeiding fra 1916 av reisebeskrivelsene fra 1884 som har vært publisert, første gang i boken "Friluftsliv" i 1916. Det viser seg imidlertid at de originale reisebeskrivelsene fra 1884 inneholder meget interessante detaljer, spesielt for oss Vestlendinger. Jeg tenker særlig på hans refleksjoner omkring skredfaren i Nærøydalen og ved Nærøyfjorden.


Ta kontakt om du vil kontaktes når beskrivelsene er ferdig transkribert.

affi

lørdag 8. januar 2011

Arnfrid & Arvids reisedagbok fra New York City april 2003

Torsdag 10. april

Nydelig vær i Bergen. Morgenmøte + 5 timer undervisning, så hjem, der Arvid er reiseklar. Vi tar en tur innom Bekkalokket for en siste Hansa utepils før vi drar. Deretter taxi til Flesland, - 207 kroner med Bergen Taxi. En del kø for å sjekke inn, men det går greit. Treffer Stein R. som skal til London for å besøke kjæresten i påsken. Koz! Prater med Stein i baren, mens vi venter på at København-flyet blir klart. Treffer også Mona og Grethe som skal til København på jentetur i påsken.

Vi har en god halvtime før New York-flyet går. På Kastrup røykes det fortsatt overalt, men fra nå av skal vi ikke oppleve at det røykes innendørs eller kjenne røykelukt før vi ankommer Katsrup igjen om 8 døgn.

Flyturen over Atlanteren går uten problemer. Ankommer Newark 21.50 lokal tid. Været er bra, men det er kaldt. Ankommer hotellet en halv time senere. Har egentlig lyst å ta taxien videre til Fez Café, 380 Lafayette Street, for å få med oss Mingus Big Bands siste sett denne torsdagskvelden, men finner fort ut at vi er altfor søvnige. Kroppen vår er jo innstilt på 04.30 om natten. Rom i 7. etasje på Washington Square Hotel, 103 Walverly Place, med utsikt til Washington Square Park. Bra!

Fredag 11. april

Været på Manhatten er dårlig; regn, vind og kun et par grader pluss. Bagels og Muffins med juice og kaffe til frokost i hotellets restaurant, før vi tar oss en runde rundt i nærområdet i Greenwich Village og West Village. Finner oss gratisavisene Village Voice og All About Jazz, går innom stamkafeen vår fra fire år siden, Waverly Restaurant, og spiser engelsk frokost. Service og mat er fortsatt like bra. "No Smoking"-skilt overalt. Ingen røykebord lenger. Godt vi er ikke-røykere!

1. april ble det innført røykeforbud på alle offentlige steder i New York. Senere under oppholdet får vi dessuten erfare at røykeforbudet også gjelder arbeidsplasser, uterestauranter og fortauskaféer. En dørvakt skal allerede være stukket ned og drept av en gjest som ble nektet å røyke på et utested. Oppover i Teaterdistriktet og Upper Midtown står pent antrukne kvinner på fortauene og røyker, gjerne mens de leser flittig i et eller annet dokument. Jeg tenker på professoren fra New York som var på en legekongress i Bergen. Da han besøkte Haukeland sykehus spurte han, idet han så alle damene som røykte utenfor sykehuset, om det var der alle de prostituerte i Bergen holdt til. Nå kan vi snart spørre New Yorkerne om det samme.

Finner ut hva vi skal fordrive resten av fredagen med. Bestemmer oss for å ikke stresse med å få billetter til Keith Jarrett-konserten. Vil gå innom 55 BAR for å finne ut hva de har av program. Men klokken er ikke 12 enda, så barer er ikke åpne for servering. Ingen alkoholservering i New York før kl. 12! Vi benytter anledningen til å ta et bilde av 55 BARs inngangsparti. Kanskje en ide til utestedene våre, med adresse til Statsråd Høybråten?

Vi går Christopher Street tilbake til hotellet, og Arvid kjøper seg et par sko og en skjorte i butikken til to meget spesielle herrer i denne spesielle og berømte bohemgaten.

Vår kroppsklokke sier at det er tid for middagshvil. Deretter tar vi en tur i North Square Lounge & Bar for å hilse på. Kvelden tilbringes på Blue Note, 131 West 3rd Street. Først middag, deretter dobbelkonsert: 'Homage to Art Blakey' med Ray Baretto & Band pluss Benny Golson Quartet. En fantastisk konsert! Pris: Bord 30 $ / Bar 20 $ + 5 $ pr.sett (1 time). Drikke og evt. middag i tillegg.

Lørdag 12. april

Været er fortsatt dårlig, men på Weather Channel har de lovet oppklaring og bedre vær i løpet av dagen. Vi bestemmer oss for å vente med å spasere oppover på Manhatten til været er blitt bedre. Vi blir derfor i Village også denne dagen. Utforsker Bleecker Street fra vest til øst. Utrolig mange spennende butikker, spillesteder og spisesteder. Ender til slutt opp på John's Pizza, 278 Bleecker Street. Bedre pizza har jeg aldri spist. Helt enkel, men utrolig tynn bunn og kanonbra smak. Når vi kommer ut fra John's har det klarnet opp, -helt opp, og ryddemannskaper er kommet ut for å få unna alt vannet som har samlet seg i og langs fortauer og gater. Vi må jo innom 55 BAR, 55 Christopher Street, som nå er åpen, klokken er jo blitt 13.30. Inne på 55 BAR øver en teatergruppe på en oppsetning de skal ha der neste kveld. Vi lover å komme tilbake kl. 18, da første konsert er.

55 BAR er jazzmusikerne og ekteparet Mike og Leni Sterns egen bar og jazzklubb. Det presenteres levende musikk 7 kvelder i uken. Prisene er lave, vi betaler ikke CC denne kvelden. Når Mike Stern er på Manhatten spiller han på 55 BAR hver mandag, mens hans kone, gitarist og vokalist Leni Stern, spiller hver tirsdag. Gitarist Mike Stern har spilt i Bergen flere ganger, senest i vår.

Middagen denne dagen inntas hos vennene våre på Waverly Restaurant, deretter løper vi til 55 BAR for å få med oss et sett vokaljazz. Vi skal nemlig videre til Jazz Standard, 116 East 27 Street og høre The Drummonds med Ray Drummond, Billy Drummond, Renee Rosnes, Steve Wilson kl. 19.30. Det er første gang vi er på Jazz Standard. Et utrolig bra konsertlokale, -etter vår oppfatning. Konseptet er det samme som på Blue Note; middag og drikke for de som ønsker det. Vi har jo spist denne kvelden, så vi nøyer oss med hver vår øl. Vi forteller han som tar i mot oss at vi kjenner Ray Drummond fra Oslo Jazzfestival. Dermed får vi plass tett opptil scenen. Drummond kommer og hilser på oss når han entrer scenen. Konserten blir en stor opplevelse. Den kvinnelige pianisten Renee Rosnes (kanksje hun har navnet fra Rosnes i NoHo?) er helt utrolig, og samspillet musikerne imellom er topp. Pris: CC 20 $ for 1 times konsert. Middag og drikke i tillegg. Jazz Standard ligger på 27. gate, så det er ikke så svært langt til hotellet, men vi tar likevel taxi. Det kommer på 5 $ inkl. tips. Tipsen i New York regnes enklest ut ved å legge til Tax x 2; slik: står det 1 $ i Tax på regningen, så plusser vi på 2 $ i tips. En night-cap i baren, og så til sengs. Denne kvelden erfarer vi at hotellets brandy er på hele 8 cl.

Søndag 13. april

Vi bestemmer oss for å utforske Chelsea denne dagen. Sist vi var i New York brukte vi mye tid i Soho, Little Italy, Chinatown og Lower Manhatten, bl.a. med World Trade Center, men vi var lite i West Village og Chelsea. Vi spaserer nordover langs Greenwich Av., 7th Av. og 8th Av. Mye artig å se, men det er klart flottest helt nede i Village. Målet er Hotel Chelsea, West 23rd Street, hotellet som er blitt et kult-sted grunnet alle bohemer og kjente kunstnere som har bodd der. Det viser seg at mange butikker holder søndagsstengt i dette området, uvisst av hvilken grunn. I Village er butikkene derimot søndagsåpne. Bortsett fra Hotel Chelsea, er det ikke mye av interesse i området.

Vi skal på Village Vanguard, 178 Seventh Avenue South, om kvelden, siste kveld med Buster Williams Quartet, bl.a. med Lenny White på trommer. Vi spiser på en kinarestaurant mens vi venter på at døren åpner. Ingen ting er nytt på Vanguard, alt er som sist, prisen også tror jeg. 25 $ for et sett (1 time), men da inkluderer det to drinker/øl til 10 $. Musikken på Vanguard holder som vanlig en meget høy musikalsk kvalitet og lydanlegget er enkelt, men bra.

Mandag 14. april

Temperaturen nærmer seg nå 20 grader og det er tid for større utflukter. Vi bestemmer oss for å gå 42. gate på tvers og besøke FN-bygningen og Grand Sentral Station, for til slutt å ta båtruten til Circle Line rundt Manhatten. Vi starter kl. 09.00 og går nordover 5th Av. til 14. gate, deretter South Park Av. fra Union Sq. Garden til 42. gate. Da kommer vi rett på Grand Sentral Station. Denne bygningen er et flott syn. Spesielt markedet inne i bygningens østre fløy lar vi oss imponere av. Vi vandrer så østover 42. gate forbi Chrysler-bygningen til FN-bygningen. Etter en stund der, går vi så hele 42. gate vestover til Pier 83, der vi er med på en 3 timers Circle Line-tur rundt hele Manhatten. Dette er en utrolig opplevelse, spesielt sterkt er det å se skyline uten Twin Towers. Vi er bortom Frihetsgudinnen og Ellis Island. Alle de flotte broene rundt Manhatten er et syn. Spesielt interessant er det når vi kommer nord til Harlem, å se hvor endret bl.a. bygningsmassen blir. En 3 timers guidet tur med Circle Line koster 26 $. Den anbefales! Vi går 1 1/2 mil på asfalt, betong og stein denne dagen. Stuptrøtte velger vi å spise middag i hotellets restaurant, forøvrig en restaurant som står på listen over de mest anbefalte på Manhatten. Da vi er ferdige med å spise, og har fått oss en kaffe med 'nogot attåt', må vi sove middag, hverken mer eller mindre. Dette resulterer selvsagt i at det ikke blir noe jazz denne kvelden. Vi våkner ikke før neste morgen kl. 08.00.

Tirsdag 15. april

Det er tid for å gå i musikk- og platebutikker. Vi starter hos Tower Records, 692 Broadway, forøvrig like øst for hotellet. Dette var faktisk den platebutikken som hadde mest vinyl. Deretter ruslet vi nordover Broadway til Virgin Records, 52 East 14th Street (ved Union Sq.). Til slutt er vi innom HMV, 46th St. & Fifth Ave. Vi kan vel ikke si at vi gjpr noe stor kupp når det gjelder hverken CDer eller vinyl, men noen godbiter har vi nå med oss hjem, bl.a. Ray Barettos CD 'Homage to Art Blakey', som vi hørte fra på Blue Note. Etter platekjøpene synes vi det passer med en tur til Time Café, 380 Lafayette Street, som altså er stedet på gateplan over Fez Café (se under 10.april). Vi vil sjekke om vi kan få med oss et sett med Mingus Big Band før hjemturen torsdag. Men 1. sett starer kl. 21.30, så det blir for seint. Time Café har åpen uterestaurant. Vi spiser en ganske god pizza til lunsj. Røykeforbud, og når de forstår at vi er fra Skandinavia, ber de oss spesielt om å la være å røyke.

Om ettermiddagen spiser vi spansk på Cafe Espanol, 172 Bleecker Street. Som vanlig, kjempeporsjoner og nydelig mat. Derfra går turen nordvest til Village Vanguard, denne gang med Don Byron Sextet. Nok en gang kvalitetsmusikk og fin klubbstemning.

Onsdag 16. april

Central Park og Guggenheim Museum står for tur. Nydelig og varmt vær. Vi bestemmer oss for starte i Guggenheim-muséet, og tar taxi dit; pris 10 $ inkl. tips. Muséet er en opplevelse, -kanskje først og fremst arkitekturen. Derfor blir vi litt skuffet når vi oppdager at sesongens utstilling ødelegger ganske mye for opplevelsen av den interne arkitekturen. Utstillingen, Matthew Barneys "The Cremaster Cycle", er finansiert av Hugo Boss og Delta Airlines. Den er meget spesiell, -stort sett formet i plastmasse. Les om den på nettsiden! Turen rundt i Central Park er OK. Vi spaserer rundt vannet "Jackie Onassis Reservoir", -mot løpsretningen. Ikke populært! Tar en utpils på Loeb Boathouse. Deretter spaserer vi til Strawberry Fields og Dakota Apartment, der John Lennon og Youk Ono bodde/bor, og der John Lennon ble skutt på fortauet utenfor huset.

Vi rusler sørover Central Park West, innom Lincoln Centeret, som ligger på 66. gate mellom Amsterdam Av og Columbus Av. Spaserer videre helt hjem. Bestemmer oss for å spise middag på Waverly Restaurant. Deretter må vi hvile etter en lang og varm dag, noe som igjen resulterer i en lang natts søvn.

Torsdag 17. april

Siste dag. Været er blitt dårlig igjen. Etter å ha spist frokost og pakket spaserer vi nordover 5th Av, faktisk helt til Central Park East. Vurderer å gå videre til Carlyle Hotel, på 76. gate mellom 5th Av og Madison Av, der Woody Allen underholder i baren med sitt jazzband hver mandag. Men vi blir sliten av å gå, og etter 'window shopping' i de meget fasjonable butikkene, bestemmer vi oss for å spasere sør over til Blue Smoke, caféen over Jazz Standard. Hyggelig bar og flott spiserestaurant. Vi finner ut at vi kan få med oss et sett av kveldens konsert med gitaristen Peter Bernstein Plus 3, med bl.a. Brad Mehldau på piano. En flott avslutning på vår uke i New York. Full fart til hotellet for å hente koffertene og så av gårde til verdens kjedeligste flyplass, Newark. Sitter i baren, så lenge den har åpent, men kl. 23.00 stenger både den og Tax Free, og det er fortsatt 1/2 time til vi skal gå om bord i flyet. Vel om bord, vi forlater New York. Arvid sovner over Boston. Arnfrid er stort sett våken. Kommer til København kl. 13.25 lokal tid, handler litt mer, og drar videre til Bergen kl. 15.00. Godt å være hjemme igjen!

Ferdigskrevet 18. april 2003

Arnfrid Mæland & Arvid Harms

tirsdag 4. januar 2011

Anetavler til salgs!


Anetavler til salgs for kr 100,- pr stk i A4 på fotopapir. Fargene kan tilpasses ytterligere. Send en mail til affi@online.no . Tavlene er beregnet til å skrive på for hånd. Jeg kan også bistå med å utforme slektstavler, både anetavler og etterslektstavler. Gjør også research i primærkilder som kirkebøker og skifter m.v. Send en mail om du ønsker hjelp til det.

tirsdag 9. november 2010

Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966


Arnfine Sigvesdatter Dommersnæs 1886-1966

Arnfine ble født på gården Ve i Etne 6. juni 1886 og døpt i Gjerde kirke i Etne 20. juni 1886. Arnfine var yngst av fem barn. Foreldrene var Sigve Haakonsen Dommersnæs og Marta Arnfinnsdatter Svendsbø. Sigve var lærer, klokker og kirkesanger i Etne da Arnfine ble født, men i 1888 flyttet familien til Sveio. Arnfine ble konfirmert i Sveio i 1900. Ved FT 1900 ser vi at Arnfine bor hjemme med sine foreldre og to søstre.

Til Sveio kom der en ung lærer. Som rimelig er ble Arnfine og han etterhvert kjent. Arnfines far var jo også lærer, kirkesanger og klokker. Den unge mannen var Sigurd Vamraak Olsen Førsund. Han var født på gården Førsund i Kyrkjebø i Sogn 20. september 1884 og døpt i Kyrkjebø kirke 28. september 1886. Foreldrene var Ole Bergesen Vamraak og Eli Bergesdatter Førsund. Ole var gårdbruker på Førsund. Sigurd ble konfirmert i Kyrkjebø i 1899. Ved FT 1900 er Sigurd skoleelev og bor på gården Brekke i Kyrkjebø. Sigurd går på Seminaret på Stord og blir uteksaminert som lærer i 1906. 27. september 1909 inngikk de to ekteskap i Sveio kirke.

Arnfine og Sigurd ville ut i 'verden', og de to nygifte reiste til Gudbrandsdalen, der Sigurd hadde fått seg lærerjobb i Skjåk. Skoleåret var ikke på så mange uker den gangen, ca 6 uker høst og 6 uker vår. De har nok ankommet Skjåk i begynnelsen av oktober 1909. Som vanlig var ble Arnfine gravid denne vinteren.

Da sommeren kom, og Arnfine enda ikke hadde nådd termin, la de ut over fjellet langs Jostedalsbreen fra Skjåk til Marifjøra i Sogn. De skulle etter planen først være noen dager på Førsund i Kyrkjebø, og siden dra videre til Bergen og til Sveio. Da de kom til Marifjøra merket nok Arnfine at turen over fjellet hadde medført at fødselen ville komme tidligere enn først antatt. De dro derfor direkte til Bergen med dampskip fra Marifjøra. Båtturen tok omtrent 1 døgn med den såkalte «hurtigruta». Dersom de ikke kom seg med den ruten kan turen ha tatt 2 døgn. I Bergen overnattet de en natt på Vamraaks hotell, men allerede neste dag dro de videre til Sveio. Datoen er nå 28. august 1910.

Her skriver Arnfine selv om turen, som kunne endt dramatisk, i et kort til søsteren i Sveio flere år senere:

'Du tok i mot Solveig morgonen etter at eg var komen heim etter den lange reisa like frå Skjåk. Me gjekk over fjellet på nordsida av Galdhøpiggen like ned til Marifjøra ved Sognefjorden. Me gjekk i tre dagar, 13 mil, og låg på stølar dei to nettene. Me reiste frå Marifjøra til Bergen med båt. Me låg ei natt på Vamråks hotell. Så reiste me derfrå til Førde [Sveio] og så var me heime i 5-tida om kvelden. Solveig blei fødd i 5-6-tida morgonen etter. Du var heilt overgidde.


Arnfine Dommersnæs 1907
Familien Førsund 1914 med Eldbjørg g. Mæland 1913-1995, 
Olav 1912-1944 og Solveig g. Tesdal 1910-2012.

Arnfine og Sigurd var bosatt flere steder i landet; Skjåk, Hem, Stord, Sveio, Stjernarøy, Etne og Haus. De fikk tilsammen 10 barn. En gutt, Sverre f januar 1917 døde som spedbarn. De andre barna vokste opp. Arnfine døde i 1966 og Sigurd i 1970. De ble begge gravlagt fra Arna kirke.

torsdag 28. oktober 2010

Kirsti Ellefsdatter Skagen 1788-1897

Kirsti Ellefsdatter fra Luster i Sogn er trolig den første avbildete 'superhundreåring' i verden. Kirsti manglet imidlertid 1/2 år på å bli 110 år, slik at hun ikke regnes med blandt de offisielle superhundreåringer. Kirsti var 109 1/2 år da hun døde i 1897.

Kirsti Ellefsdatter 107 år. Foto fra 1895.
"Hun fortjener at "komme i Blaai" og hendes Billede fremvises", skrev et illustrert ukeblad i en omtale i 1895.

Kirsti Ellefsdatter ble født 8. mai 1788 og døpt i Fortun kirke 1. juni 1788. Hun vokste opp på bruket Steig i Fortundalen. Hennes foreldre var Ellef Johannesen og Marte Arnesdatter. Ved FT 1801 ser vi at hun bor med mor, far og en søster på Steig og at hun er 13 år. I 1825 fikk hun sønnen Ellef med Henrik Olsen fra Stein under Skagen. Henrik var født i 1804 som sønn av Ole Halvorsen og Agate Endresdatter. Ellef bosatte seg på gården Slaalien i Lom. I 1831 inngikk Kirsti ekteskapmed Ole Sjursen fra Berge i Fortun. Ole var født i 1802 som sønn av Sjur Finnsen og Sophie Sjursdatter. Med Ole fikk Kirsti datteren Sophie i 1832. Ved FT 1865 finner vi Kirsti, Ole og datteren Sophie på gården Stein i Fortun. Ole Sjursen døde 71 år gammel av slag i 1875 og blegravlagt fra Fortun kirke 20. mars 1875. Kirsti var nå 87 år. Datteren Sophie var gift med Mads Madsen, og de bodde på gården Steig. Det kan se ut for at Sophie og Mads forble barnløse og de døde i hhv 1917 og i 1914.

Etter at Kirsti var blitt enke, i en alder av 90 år, fant hun ut at hun ville dra til sønnen Ellef, som var bosatt i Lom i Gudbrandsdalen.

Hun la ut over Sognefjellet og ble i Lom en 10 års tid, til hun i en alder av 102 år ville tilbake til Sogn og hjembygden Fortun. Hun gikk like godt til fots deler av veien også da. Det sies at hun fikk hestetransport et stykke av veien.

Nå var jo Kirsti blitt en attraksjon i bygden og etterhvert kom det også fotografer for å forevige henne. Kirsti døde i en alder av 109 ½ år 24. november 1897.


Fra aviser, blader og bygdebok:


"Ho vart døypt 1.6.1788 og døydde som husmannsenkje på Skagen 24.11.1897. Kirsti i Stein vart såleis 109 ½ år gammal, og ho må ha vore eitt av dei eldste menneska som har levt, ikkje berre i Luster, men i heile Noreg.

Ho og Ole Sjursen fekk plassen her i Stein frå kring 1832, og Kirsti budde her så lenge ho levde. Med Ole hadde ho ei dotter, men ho hadde òg ein son frå før. Om denne sonen vert det fortalt at han vart fødd medan Kristi var på stølen.
Ingen visste at ho venta barn, og dei andre budeiene fatta ikkje mistanke før ein morgon Kristi kom heim noko steintut for å arbeida. Då gjekk ei av dei inn att i selet og fann guten innpakka ved eldstaden, der Kristi hadde lagt han for at han skulle halda seg varm, men han var kommen så nær elden at eine kjaken vart noko svidd, og han vart alltid kalla "Halvbrenten".

Aftenposten 3. mars 1895

"Hun skal have været Budeie i 30-40 Aar. Hun var 90 Aar, da hun drog over til Gudbrandsdalen for at besøge Sønnen sin, og der blev hun da en Tid lang. 102 Aar gammel tog Længselen hende efter Hjembygden, og saa drog hun afsted. To Mand skulde følge hende med Hest over det 6 Mil lange Fjeld, og de fortæller, at gamle Kirsti gik lange Stubberne og mente, at hun kunde lige saa godt have kommet frem gaaendes.
6 Fjeldmil er drøie, og det kan værke i Lemmerne paa nogen hver, naar en har redet saa langt. Næste Dags Morgen, da de to Karerne skulde sige Farvel for at drage hjemover igjen, ventede de at finde Kirsti i Sengen; men nei, hun stod nede i en Potetsaker og skar Petetesris sammen med sin 70-aarige Datter."

Kirsti Skagens gravminne ved Fortun kirke i Luster.

affi©2010

onsdag 27. oktober 2010

'My Heart belongs to Daddy'

- Marilyn Monroes norske farsslekt-


Myten om at Marilyn Monroes far var fra Skjold ved Haugesund ble skapt i 1956 da familien til en mann ved navn Martin Andreas Mortensen, som omkom i en motorsykkelulykke i Ohio i 1929, ble etterlyst i skandinaviske aviser.

Malene Nielsen i Kjøbenhavn leste etterlysningen. Hun forstod straks at det var hennes far det var snakk om. Navnet og omstendighetene rundt ulykken i Ohio stemte.

Malene Nielsen var født i Haugesund som datter av Martin Andreas Mortensen (1894-1929) fra Døvik i Skjold og hans kone Brita, født Mæland, fra Haugesund. Martin Andreas forlot imidlertid familien og emigrerte til USA i 1923.

I 1929 var Marilyns mor, Gladys Pearl Monroe, innlagt på psykiatrisk klinikk. Familien fortalte Gladys at hennes eksmann var omkommet i en motorsykkelulykke i Ohio. I 1937 tok imidlertid Martin Edward Mortensen kontakt med Gladys. I og med at Gladys trodde Martin Edward var død åtte år tidligere, ble hun selvsagt svært overrasket, og siden Marilyn og Gladys ikke hadde særlig kontakt fikk trolig Marilyn aldri vite om samtalene mellom hennes mor og far i 1937. Marilyn gikk derfor trolig gjennom livet i den tro at hennes far virkelig døde i Ohio i 1929. Noen mener imidlertid at Marilyn og Martin Edward fikk kontakt etter presseoppslagene i 1956, som Martin Edward selvsagt hadde fått med seg, og at Marilyn besøkte han jevnlig etter det. Venner av henne skal ha sagt at han bodde 6 mil øst for LA, og det stemmer med Riverside, der han døde i 1981. Dette finnes det imidlertid ingen dokumentasjon for.

I følge Donald Spoto, Marilyns biograf, forsøkte Gladys å rømme fra Norwalk Hospital for å møte igjen sin siste ektemann. De ansatte stoppet henne imidlertid i fluktforsøket med å gjenta at hennes mann var død i 1929. Hun ble dessuten satt på en ny og langt kraftigere medisinering for sin schizofreni etter fluktforsøket.

Både norsk og utenlandsk presse var straks på plass i Skjold og Haugesund i 1956. Det ble store oppslag i Aftenposten, det danske Aftenbladet, det svenske Aftonbladet, Haugesund Dagblad og i det amerikanske magasinet Photoplay. Etterhvert mistet saken imidlertid nyhetens interesse, inntil Pål Bang-Hansen i 1988 kom på ideen om å hedre Marilyn Monroes minne ved å få satt opp en statue av henne i 'farens fødeby' Haugesund. På dette tidspunkt var det imidlertid offentlig kjent at Marilyns far ikke var fra Haugesund, men derimot født i California i 1897. Det var forøvrig ingen som hadde forsket på hvor Marilyns farfar var født i Norge.

Dette er det eneste sikre fotoet som finnes av Martin Edward Mortensen 1897-1981

Jeg drøfter ikke hvem som kan være Marilyns biologiske far. Det er det kun DNA-analyser som kan avklare. Jeg drøfter heller ikke Marilyns barndom og oppvekst, ei heller hennes skuespillerkarriere. Til det har jeg for liten kunnskap. Mitt hovedfokus er kun å avklare hvem Marilyns juridiske far var. Det er likevel artig å ta med hvilken påfallende likhet det er mellom Martin Edward og Marilyn:

Marilyn ca 1 år

affi©2010