Fjellsiden

Reisebrev New York 24. april 2011

2011-04-24T22:37:00.008+02:00

Klokken er 4:40 pm NYT 24. april 2011

I går var det et fryktelig vær her. Vi var likevel ute og spaserte. Vi gikk først 8th Street East og West, en nærmest legendarisk gate i Village. Her er noen bilder:

eldste apoteket i New York

Hvile

fra Fat Cat og feiringen av Charles Mingus fødselsdag

55 Bar påskeaften

se også video på You Tube

Søndag:

Først var vi på jazzbrunch på Blue Note med Chihiro Yamanaka Trio;

deretter var det jazzbrunch på hotellet;

Alfreda og mannen fra 5th Avenue, her i baren North Square på hotellet under jazzbrunsjen lørdag, var hyggelige å prate med

i baren er alt ved det samme

Litt spasering før det bærer på rommet for å hvile og ny konsert på 55 Bar!

nordover mot Empire State Building
sørover fra 5th Avenue inn i parken

Smokers Outpost utenfor hotellet vårt

Village Alliance holder det rent og pent i Greenvich Village

klokken er 17:15pm NYT

Arvid $ Arnfrid

Reisebrev NEW YORK 22. - 23. april 2011

2011-04-23T15:44:00.008+02:00

Klokken er 10:10 am NYT 23. april 2011.

Torsdag kveld var vi på Village Vanguard og hørte den meget anerkjente jazzgitaristen Bill Frisell sammen med to ungdommer, en fiolinist og en trommis; Beautiful Dreamers. Man kan lure på om Village Vanguard er blitt så viktig å besøke for tilreisende til Greenwich Village at man går dit uansett, og at de kan hyre inn hva som helst. Folk kommer uansett. Etter vår mening, og vi er ikke jazzfundamentalister, så var dette noe drit.

Når vi er i New York bor vi alltid på Washington Square Hotel i Greenwich Village. Rett utenfor døren ligger Washington Square Park. Her er det alltid et yrende folke-, og dyreliv. Parken er kjent for sine ekorn og duer, men også for tilreisende gatemusikanter, Villagebeboere med hund og New Yorkere av 'ymse' slag som spiller sjakk eller som rett og slett bare er der. Som ellers i byen er det mange vakter og renholdere her, slik at man kan bevege seg trygt uansett tid på døgnet. Ikke en tyggis, sigarettsnaip, eller for den saks skyld, sprøyte, å se noe sted. All smijern i parken skinner svart, ikke noe avflassing noe sted. Selv bygningsstillasene her ser bedre ut enn gjerder og lysstolper av smijern hjemme. Selvsagt er ikke alt som det skal være i New York. Det vet vi. Men lokalt håndhever de regelverket som er gitt meget strengt, f eks at det er forbudt å kaste fra seg snaiper og tyggis, å ikke ta opp hundelort, å mate ekorn og duer, å tagge, å drikke offentlig, og ved overtredelser blir man bøtelagt. 23. mai i år blir det dessuten forbudt å røyke utendørs på alle offentlige steder. Fra før er det forbud mot å røyke innendørs og på serveringssteder utendørs. De følgende bilder er fra parken:

Hotellinngang og inngang til restauranten North Square

En berømt trapp ved naboeiendommen

New York University, de mest kjente jazzklubbene Blue Note, Village Vanguard og 55 Bar, de kule gatene Bleecker Street og Christopher Street ligger dessuten i Greenwish Village. Artig er det at man i området har Gay Street og A.I.D.S. Place.

Arvid $ Arnfrid 10:55am

Reisebrev New York 21. april 2011

2011-04-21T23:51:00.007+02:00

Klokken er 5:50 pm New York tid 21. april

I går kveld var vi på en flott konsert med Joshua Redman og The Bad Plus på Blue Note.

Vi hadde bord sammen med en hyggelig familie fra Azorene

Joshua Redman

Joshua Redman og Reid Anderson

Denne dagen opprant med sol, men en fryktelig vind, - akkurat som hjemme. Vi bestemte oss raskt for at det måtte bli spasertur på Manhatten; fra 'park til park'. Etter planen skulle vi avslutte med et museumsbesøk, men været var for fint til å gå inn. Og da dette ser ut for å bli den eneste soldagen under vår New York-uke denne gangen ble vi stort sett værende ute. Forrige gang vi var i NY, 10.- 17. april 2003, snødde det forøvrig de tre første dagene, så vi er forberedt på det meste.

5th Avenue starter ved Washington Square Park og hotellet vårt, så vi spaserte den oppover til Union Sq Park og Madison Sq Park. Der møtes 5th Avenue og Broadway, og der ligger verdens eldste skyskraper, Flatiron Building, bygget i 1903.

Flatiron Building

Grelley Sq Park på Broadway

Vi tok Broadway videre oppover Manhatten til 42de gate med bl a Times Square og Bryant Park.

Times Square

Bryant Park

Bryant Park; det ble ryddet og kostet hele tiden

Bryant Park

Bryant Park med bøker, aviser og magasiner

Bryant Park med bøker også for barn

42de gate har vi gått noen ganger tidligere. Den strekker seg i øst fra East River med FN-bygningen og til Hudson River i vest med bl a det militære museet med hangarskipet Intrepide og diverse jagerfly og ubåter. Omtrent midtveis krysser 42de gate Broadway og 7th Avenue ved Times Square. På 42de gate er det mange teatre, musikkscener og annen underholdning, også B B King Blues Club, der vi avsluttet vår tur nordover Manhatten i dag med en øl i den fantastisk flotte baren.

B B King Blues Club på 42de gate

Oversiktsbilde over klubblokalet

fra baren

Arvid $ Arnfrid

Reisebrev New York 20. april 2011

2011-04-20T21:11:00.005+02:00

Klokken er nå 15:10 pm i New York onsdag 20. april.

Det ble en deilig italiensk pizza på John's Pizzeria på Bleecker Street i går ettermiddag. John's har, etter vår og mange andres mening, New Yorks beste pizza. Restauranten ble etablert allerede i 1929, og er altså 82 år. Sist vi var her krysset vi av for det vi ville ha på pizzaen. Nå var dette endret til en liste på rundt 100 varianter, så det var ikke vanskelig å finne vår favoritt. Det smakte fortreffelig.

På John's Pizzeria i Bleecker Street

Gedigen sjokoladekake på 'Asian' på syvende avenue

En Studebaker taxi fra 50-tallet

Etterpå gikk vi til Blue Note i håp om å få billetter til konserten med Joshua Redman, men den var utsolgt, så vi har reservert billetter til i kveld , onsdag. Vi gikk videre til Village Vanguard for å se om der var biletter til konserten med Bill Frisell. Den var også utsolgt, og vi har reservert til i morgen, torsdag. Så vi endte opp på Garage med Lou Caputo's Not So Big Band. Greit nok uten cc. Satt i baren og nøt en pils eller to.

I dag har vi spasert til World Trade Center. Sørover gikk vi Broadway og hjemover gikk vi gjennom Little Vietnam og Chinatown. Her er noen bilder fra turen (kommentarer er vel unødvendige):

På veien var vi innom R&J, der de ettersigende skal ha over 5 000 vinylplater for salg. Vi kjøpte to.

Det var interessant å se gjenoppbyggingen av World Trade Center som vi besøkte i -99. Vi satt ganske lenge og fulgte med. Norske Snøhetta er arkitekter for 'National September 11 Memorial and Museum'. Deretter var vi innom World Trade Visit Center.

Et inntrykk av arbeidet

Skisse av nye World Trade Center

Minner

Modell av nye World Trade Center

Arvid $ Arnfrid

Reisebrev New York 19. april 2011

2011-04-19T20:01:00.006+02:00

Sitter nå og skriver vårt første reisebrev og klokken er 14:30pm 19. april.

Det er et døgn siden vi landet på Newark Airport vest for Manhatten, og snart et døgn siden vi ankom Washington Square Hotel i New York. Gårsdagen minnet oss på at vi ikke er 50 år (les: ungdommer) lenger. Etter planen skulle vi tilbringe kvelden på Jazz Standard, og deretter på Village Vanguard. Faktum er at Arnfrid sov fra 17:00pm (18. april) til 8:00am neste dag (19.april), altså 15 timer. Sorry 'Mingus Orchestra' og 'Vanguard Orchestra'! Hver gang vi har reist til New York har det vært mandag. Neste gang skal vi reise på en tirsdag! Det positive ved at Arnfrid sov i 15 timer er selvsagt at hun er helt klar for en kveld på byen, - hun sier i hvertfall det.

to bilder fra North Square i dag. restauranten får friske blomster hver dag. de er et syn.

Etter en deilig frokost i hotellets restaurant, North Square, bar det av gårde til nærmeste Apple Store for å kjøpe strømkabel til vår Mac. Strømkabelen vår lå selvsagt igjen hjemme, - man kan da ikke huske alt:( Butikken lå i Chelsea, et område vi utforsket grundig for åtte år siden, og som vi den gang ikke fant av særlig interesse. Apple-butikken var imidlertid flott og moderne. Hadde følelsen av å befinne oss noen tiår frem i tid. Selgerne beveget seg rolig rundt i lokalene, minst 2 etg, og som de nordmenn vi er bar det direkte over til den vi så var ledig. Vi fikk kjøpt ny strømkabel, og ved hjelp av hennes 'iPhone' (det var ingen iPhone men så ut som en) fikk Arvid betalt og registrert alt vedrørende navn, adresse, epost m.v. Ingen kasse vi skulle gå til. Hvem snakket om DLD? :)

Apple Store i West 14th Street

Neste stopp er Waverly Restuarant, vår stambar både i -99 og -03. Fortsatt hyggelig sted med de gode kjente amerikanske favorittene. Arvid tok en 'do-nuts' mens Arnfrid spiste Apple Pay, - vi er da i Big Apple.

Arvid spiser do-nuts i dag på Waverly Restaurant

Waverly Restaurant i dag

Arvid $ Arnfrid

NEW YORK 18. - 26. april 2011

2011-04-15T17:17:00.006+02:00

Tre dager til avreise til New York. Her er vårt forrige reisebrev fra NY fra 2003 og våre fotos fra turen i 2003.

Første brev vil trolig komme tirsdag 19. april om morgenen NY-tid. Vi vil ankomme NY mandag 18. april kl 15 NY-tid. Da bærer det nesten umiddelbart avgårde til Jazz Standard der Mingus Orchestra spiller. Deretter blir det Village Vanguard med Vanguard Orchestra.

'My Heart Belongs to Daddy': Marilyn Monoes 'farsslekt' kom fra Stavanger!

2011-03-18T13:45:00.000+01:00

'My Heart Belongs to Daddy': Marilyn Monoes 'farsslekt' kom fra Stavanger!: "Marilyn Monroes 'farsslekt' kom fra Stavanger!"

Digitaliserte bøker hos Nasjonalbiblioteket som jeg benytter f.t.

2011-02-15T11:58:00.006+01:00

ASPA

Bergen byleksikon (1994 utg.)

Turløyper i Bergens-området

Bergen mellom smil og tårer

Bergen under lupen

Bergen byplans historie - visjon og virkelighet

Dreiers Bergen

Fritjof Nansen

Koffor de då?

Bergen - farvel til et århundre

De fattige Christi lemmer

Fra Minde til Sandviken

Bergenske Kirkeforhold i det 17de Aarhundrede

Holmen - Bergenhus gjennom historien

Middelalderens mentalitet

Bergens forsvar i 1801 - og 1807-1814

Kven eigde byen?

Tingenes tale

Det beste av Bergen

Indre Arna Fråhaldslag

Ættebok for Kyrkjebø (1994 utg)

Frithjof Nansen; "På ski over fjellet" vinteren 1884 - originaltranskripsjon

2011-01-13T10:53:00.011+01:00

Tegning: Erik Werenskiold

Dette prosjektet startet da jeg ble nysgjerrig på om Frithjof Nansen noen gang besøkte stedet i Sogn der hans farfar, Hans Leyerdahl Nansen f 1764, ble født og vokste opp; Kyrkjebø. Nansens farfar og min 3-tippoldemor, Anna Sofie Leyerdahl f 1763, var nærmest som søsken å regne, dette fordi Anna Sofie bodde deler av oppveksten hos familien Nansen på Kyrkjebø. Undersøkelsene mine har ikke resultert i funn som tyder på at han noen gang besøkte Kyrkjebø. Prosjektet videre ble dermed konsentrert om hans tidligste reisebeskrivelser.

Hans og Anna Sofie blir konfirmert sammen i Kirkebø kyrkje i mars 1779. Vi ser at Anna Sofie står oppført med gårdnavn Kirkebø, gården hun bodde på. Hans og Anna Sofie var ikke søsken, men i nær slekt, dvs Anna Sofies far, Hr Ove Leyerdahl, og Hans' morfar, Hans Leyerdahl, var søsken.

Hittil er det Nansens egen bearbeiding fra 1916 av reisebeskrivelsene fra 1884 som har vært publisert, første gang i boken "Friluftsliv" i 1916. Det viser seg imidlertid at de originale reisebeskrivelsene fra 1884 inneholder meget interessante detaljer, spesielt for oss Vestlendinger. Jeg tenker særlig på hans refleksjoner omkring skredfaren i Nærøydalen og ved Nærøyfjorden.

Eks på hvordan traskripsjonen vil se ut.

Ta kontakt om du vil kontaktes når beskrivelsene er ferdig transkribert.

affi

Arnfrid & Arvids reisedagbok fra New York City april 2003

2011-01-08T23:25:00.002+01:00

Torsdag 10. april

Nydelig vær i Bergen. Morgenmøte + 5 timer undervisning, så hjem, der Arvid er reiseklar. Vi tar en tur innom Bekkalokket for en siste Hansa utepils før vi drar. Deretter taxi til Flesland, - 207 kroner med Bergen Taxi. En del kø for å sjekke inn, men det går greit. Treffer Stein R. som skal til London for å besøke kjæresten i påsken. Koz! Prater med Stein i baren, mens vi venter på at København-flyet blir klart. Treffer også Mona og Grethe som skal til København på jentetur i påsken.

Vi har en god halvtime før New York-flyet går. På Kastrup røykes det fortsatt overalt, men fra nå av skal vi ikke oppleve at det røykes innendørs eller kjenne røykelukt før vi ankommer Katsrup igjen om 8 døgn.

Flyturen over Atlanteren går uten problemer. Ankommer Newark 21.50 lokal tid. Været er bra, men det er kaldt. Ankommer hotellet en halv time senere. Har egentlig lyst å ta taxien videre til Fez Café, 380 Lafayette Street, for å få med oss Mingus Big Bands siste sett denne torsdagskvelden, men finner fort ut at vi er altfor søvnige. Kroppen vår er jo innstilt på 04.30 om natten. Rom i 7. etasje på Washington Square Hotel, 103 Walverly Place, med utsikt til Washington Square Park. Bra!

Fredag 11. april

Været på Manhatten er dårlig; regn, vind og kun et par grader pluss. Bagels og Muffins med juice og kaffe til frokost i hotellets restaurant, før vi tar oss en runde rundt i nærområdet i Greenwich Village og West Village. Finner oss gratisavisene Village Voice og All About Jazz, går innom stamkafeen vår fra fire år siden, Waverly Restaurant, og spiser engelsk frokost. Service og mat er fortsatt like bra. "No Smoking"-skilt overalt. Ingen røykebord lenger. Godt vi er ikke-røykere!

1. april ble det innført røykeforbud på alle offentlige steder i New York. Senere under oppholdet får vi dessuten erfare at røykeforbudet også gjelder arbeidsplasser, uterestauranter og fortauskaféer. En dørvakt skal allerede være stukket ned og drept av en gjest som ble nektet å røyke på et utested. Oppover i Teaterdistriktet og Upper Midtown står pent antrukne kvinner på fortauene og røyker, gjerne mens de leser flittig i et eller annet dokument. Jeg tenker på professoren fra New York som var på en legekongress i Bergen. Da han besøkte Haukeland sykehus spurte han, idet han så alle damene som røykte utenfor sykehuset, om det var der alle de prostituerte i Bergen holdt til. Nå kan vi snart spørre New Yorkerne om det samme.

Finner ut hva vi skal fordrive resten av fredagen med. Bestemmer oss for å ikke stresse med å få billetter til Keith Jarrett-konserten. Vil gå innom 55 BAR for å finne ut hva de har av program. Men klokken er ikke 12 enda, så barer er ikke åpne for servering. Ingen alkoholservering i New York før kl. 12! Vi benytter anledningen til å ta et bilde av 55 BARs inngangsparti. Kanskje en ide til utestedene våre, med adresse til Statsråd Høybråten?

Vi går Christopher Street tilbake til hotellet, og Arvid kjøper seg et par sko og en skjorte i butikken til to meget spesielle herrer i denne spesielle og berømte bohemgaten.

Vår kroppsklokke sier at det er tid for middagshvil. Deretter tar vi en tur i North Square Lounge & Bar for å hilse på. Kvelden tilbringes på Blue Note, 131 West 3rd Street. Først middag, deretter dobbelkonsert: 'Homage to Art Blakey' med Ray Baretto & Band pluss Benny Golson Quartet. En fantastisk konsert! Pris: Bord 30 $ / Bar 20 $ + 5 $ pr.sett (1 time). Drikke og evt. middag i tillegg.

Lørdag 12. april

Været er fortsatt dårlig, men på Weather Channel har de lovet oppklaring og bedre vær i løpet av dagen. Vi bestemmer oss for å vente med å spasere oppover på Manhatten til været er blitt bedre. Vi blir derfor i Village også denne dagen. Utforsker Bleecker Street fra vest til øst. Utrolig mange spennende butikker, spillesteder og spisesteder. Ender til slutt opp på John's Pizza, 278 Bleecker Street. Bedre pizza har jeg aldri spist. Helt enkel, men utrolig tynn bunn og kanonbra smak. Når vi kommer ut fra John's har det klarnet opp, -helt opp, og ryddemannskaper er kommet ut for å få unna alt vannet som har samlet seg i og langs fortauer og gater. Vi må jo innom 55 BAR, 55 Christopher Street, som nå er åpen, klokken er jo blitt 13.30. Inne på 55 BAR øver en teatergruppe på en oppsetning de skal ha der neste kveld. Vi lover å komme tilbake kl. 18, da første konsert er.

55 BAR er jazzmusikerne og ekteparet Mike og Leni Sterns egen bar og jazzklubb. Det presenteres levende musikk 7 kvelder i uken. Prisene er lave, vi betaler ikke CC denne kvelden. Når Mike Stern er på Manhatten spiller han på 55 BAR hver mandag, mens hans kone, gitarist og vokalist Leni Stern, spiller hver tirsdag. Gitarist Mike Stern har spilt i Bergen flere ganger, senest i vår.

Middagen denne dagen inntas hos vennene våre på Waverly Restaurant, deretter løper vi til 55 BAR for å få med oss et sett vokaljazz. Vi skal nemlig videre til Jazz Standard, 116 East 27 Street og høre The Drummonds med Ray Drummond, Billy Drummond, Renee Rosnes, Steve Wilson kl. 19.30. Det er første gang vi er på Jazz Standard. Et utrolig bra konsertlokale, -etter vår oppfatning. Konseptet er det samme som på Blue Note; middag og drikke for de som ønsker det. Vi har jo spist denne kvelden, så vi nøyer oss med hver vår øl. Vi forteller han som tar i mot oss at vi kjenner Ray Drummond fra Oslo Jazzfestival. Dermed får vi plass tett opptil scenen. Drummond kommer og hilser på oss når han entrer scenen. Konserten blir en stor opplevelse. Den kvinnelige pianisten Renee Rosnes (kanksje hun har navnet fra Rosnes i NoHo?) er helt utrolig, og samspillet musikerne imellom er topp. Pris: CC 20 $ for 1 times konsert. Middag og drikke i tillegg. Jazz Standard ligger på 27. gate, så det er ikke så svært langt til hotellet, men vi tar likevel taxi. Det kommer på 5 $ inkl. tips. Tipsen i New York regnes enklest ut ved å legge til Tax x 2; slik: står det 1 $ i Tax på regningen, så plusser vi på 2 $ i tips. En night-cap i baren, og så til sengs. Denne kvelden erfarer vi at hotellets brandy er på hele 8 cl.

Søndag 13. april

Vi bestemmer oss for å utforske Chelsea denne dagen. Sist vi var i New York brukte vi mye tid i Soho, Little Italy, Chinatown og Lower Manhatten, bl.a. med World Trade Center, men vi var lite i West Village og Chelsea. Vi spaserer nordover langs Greenwich Av., 7th Av. og 8th Av. Mye artig å se, men det er klart flottest helt nede i Village. Målet er Hotel Chelsea, West 23rd Street, hotellet som er blitt et kult-sted grunnet alle bohemer og kjente kunstnere som har bodd der. Det viser seg at mange butikker holder søndagsstengt i dette området, uvisst av hvilken grunn. I Village er butikkene derimot søndagsåpne. Bortsett fra Hotel Chelsea, er det ikke mye av interesse i området.

Vi skal på Village Vanguard, 178 Seventh Avenue South, om kvelden, siste kveld med Buster Williams Quartet, bl.a. med Lenny White på trommer. Vi spiser på en kinarestaurant mens vi venter på at døren åpner. Ingen ting er nytt på Vanguard, alt er som sist, prisen også tror jeg. 25 $ for et sett (1 time), men da inkluderer det to drinker/øl til 10 $. Musikken på Vanguard holder som vanlig en meget høy musikalsk kvalitet og lydanlegget er enkelt, men bra.

Mandag 14. april

Temperaturen nærmer seg nå 20 grader og det er tid for større utflukter. Vi bestemmer oss for å gå 42. gate på tvers og besøke FN-bygningen og Grand Sentral Station, for til slutt å ta båtruten til Circle Line rundt Manhatten. Vi starter kl. 09.00 og går nordover 5th Av. til 14. gate, deretter South Park Av. fra Union Sq. Garden til 42. gate. Da kommer vi rett på Grand Sentral Station. Denne bygningen er et flott syn. Spesielt markedet inne i bygningens østre fløy lar vi oss imponere av. Vi vandrer så østover 42. gate forbi Chrysler-bygningen til FN-bygningen. Etter en stund der, går vi så hele 42. gate vestover til Pier 83, der vi er med på en 3 timers Circle Line-tur rundt hele Manhatten. Dette er en utrolig opplevelse, spesielt sterkt er det å se skyline uten Twin Towers. Vi er bortom Frihetsgudinnen og Ellis Island. Alle de flotte broene rundt Manhatten er et syn. Spesielt interessant er det når vi kommer nord til Harlem, å se hvor endret bl.a. bygningsmassen blir. En 3 timers guidet tur med Circle Line koster 26 $. Den anbefales! Vi går 1 1/2 mil på asfalt, betong og stein denne dagen. Stuptrøtte velger vi å spise middag i hotellets restaurant, forøvrig en restaurant som står på listen over de mest anbefalte på Manhatten. Da vi er ferdige med å spise, og har fått oss en kaffe med 'nogot attåt', må vi sove middag, hverken mer eller mindre. Dette resulterer selvsagt i at det ikke blir noe jazz denne kvelden. Vi våkner ikke før neste morgen kl. 08.00.

Tirsdag 15. april

Det er tid for å gå i musikk- og platebutikker. Vi starter hos Tower Records, 692 Broadway, forøvrig like øst for hotellet. Dette var faktisk den platebutikken som hadde mest vinyl. Deretter ruslet vi nordover Broadway til Virgin Records, 52 East 14th Street (ved Union Sq.). Til slutt er vi innom HMV, 46th St. & Fifth Ave. Vi kan vel ikke si at vi gjpr noe stor kupp når det gjelder hverken CDer eller vinyl, men noen godbiter har vi nå med oss hjem, bl.a. Ray Barettos CD 'Homage to Art Blakey', som vi hørte fra på Blue Note. Etter platekjøpene synes vi det passer med en tur til Time Café, 380 Lafayette Street, som altså er stedet på gateplan over Fez Café (se under 10.april). Vi vil sjekke om vi kan få med oss et sett med Mingus Big Band før hjemturen torsdag. Men 1. sett starer kl. 21.30, så det blir for seint. Time Café har åpen uterestaurant. Vi spiser en ganske god pizza til lunsj. Røykeforbud, og når de forstår at vi er fra Skandinavia, ber de oss spesielt om å la være å røyke.

Om ettermiddagen spiser vi spansk på Cafe Espanol, 172 Bleecker Street. Som vanlig, kjempeporsjoner og nydelig mat. Derfra går turen nordvest til Village Vanguard, denne gang med Don Byron Sextet. Nok en gang kvalitetsmusikk og fin klubbstemning.

Onsdag 16. april

Central Park og Guggenheim Museum står for tur. Nydelig og varmt vær. Vi bestemmer oss for starte i Guggenheim-muséet, og tar taxi dit; pris 10 $ inkl. tips. Muséet er en opplevelse, -kanskje først og fremst arkitekturen. Derfor blir vi litt skuffet når vi oppdager at sesongens utstilling ødelegger ganske mye for opplevelsen av den interne arkitekturen. Utstillingen, Matthew Barneys "The Cremaster Cycle", er finansiert av Hugo Boss og Delta Airlines. Den er meget spesiell, -stort sett formet i plastmasse. Les om den på nettsiden! Turen rundt i Central Park er OK. Vi spaserer rundt vannet "Jackie Onassis Reservoir", -mot løpsretningen. Ikke populært! Tar en utpils på Loeb Boathouse. Deretter spaserer vi til Strawberry Fields og Dakota Apartment, der John Lennon og Youk Ono bodde/bor, og der John Lennon ble skutt på fortauet utenfor huset.

Vi rusler sørover Central Park West, innom Lincoln Centeret, som ligger på 66. gate mellom Amsterdam Av og Columbus Av. Spaserer videre helt hjem. Bestemmer oss for å spise middag på Waverly Restaurant. Deretter må vi hvile etter en lang og varm dag, noe som igjen resulterer i en lang natts søvn.

Torsdag 17. april

Siste dag. Været er blitt dårlig igjen. Etter å ha spist frokost og pakket spaserer vi nordover 5th Av, faktisk helt til Central Park East. Vurderer å gå videre til Carlyle Hotel, på 76. gate mellom 5th Av og Madison Av, der Woody Allen underholder i baren med sitt jazzband hver mandag. Men vi blir sliten av å gå, og etter 'window shopping' i de meget fasjonable butikkene, bestemmer vi oss for å spasere sør over til Blue Smoke, caféen over Jazz Standard. Hyggelig bar og flott spiserestaurant. Vi finner ut at vi kan få med oss et sett av kveldens konsert med gitaristen Peter Bernstein Plus 3, med bl.a. Brad Mehldau på piano. En flott avslutning på vår uke i New York. Full fart til hotellet for å hente koffertene og så av gårde til verdens kjedeligste flyplass, Newark. Sitter i baren, så lenge den har åpent, men kl. 23.00 stenger både den og Tax Free, og det er fortsatt 1/2 time til vi skal gå om bord i flyet. Vel om bord, vi forlater New York. Arvid sovner over Boston. Arnfrid er stort sett våken. Kommer til København kl. 13.25 lokal tid, handler litt mer, og drar videre til Bergen kl. 15.00. Godt å være hjemme igjen!

Ferdigskrevet 18. april 2003

Arnfrid Mæland & Arvid Harms

Anetavler til salgs!

2011-01-04T11:44:00.003+01:00

Anetavler til salgs for kr 100,- pr stk i A4 på fotopapir. Fargene kan tilpasses ytterligere. Send en mail til affi@online.no . Tavlene er beregnet til å skrive på for hånd. Jeg kan også bistå med å utforme slektstavler, både anetavler og etterslektstavler. Gjør også research i primærkilder som kirkebøker og skifter m.v. Send en mail om du ønsker hjelp til det.

Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966

2010-11-09T09:52:00.002+01:00

Arnfine Sigvesdatter Dommersnæs 1886-1966

Arnfine ble født på gården Ve i Etne 6. juni 1886 og døpt i Gjerde kirke i Etne 20. juni 1886. Arnfine var yngst av fem barn. Foreldrene var Sigve Haakonsen Dommersnæs og Marta Arnfinnsdatter Svendsbø. Sigve var lærer, klokker og kirkesanger i Etne da Arnfine ble født, men i 1888 flyttet familien til Sveio. Arnfine ble konfirmert i Sveio i 1900. Ved FT 1900 ser vi at Arnfine bor hjemme med sine foreldre og to søstre.

Til Sveio kom der en ung lærer. Som rimelig er ble Arnfine og han etterhvert kjent. Arnfines far var jo også lærer, kirkesanger og klokker. Den unge mannen var Sigurd Vamraak Olsen Førsund. Han var født på gården Førsund i Kyrkjebø i Sogn 20. september 1884 og døpt i Kyrkjebø kirke 28. september 1886. Foreldrene var Ole Bergesen Vamraak og Eli Bergesdatter Førsund. Ole var gårdbruker på Førsund. Sigurd ble konfirmert i Kyrkjebø i 1899. Ved FT 1900 er Sigurd skoleelev og bor på gården Brekke i Kyrkjebø. Sigurd går på Seminaret på Stord og blir uteksaminert som lærer i 1906. 27. september 1909 inngikk de to ekteskap i Sveio kirke.

Arnfine og Sigurd ville ut i 'verden', og de to nygifte reiste til Gudbrandsdalen, der Sigurd hadde fått seg lærerjobb i Skjåk. Skoleåret var ikke på så mange uker den gangen, ca 6 uker høst og 6 uker vår. De har nok ankommet Skjåk i begynnelsen av oktober 1909. Som vanlig var ble Arnfine gravid denne vinteren.

Da sommeren kom, og Arnfine enda ikke hadde nådd termin, la de ut over fjellet langs Jostedalsbreen fra Skjåk til Marifjøra i Sogn. De skulle etter planen først være noen dager på Førsund i Kyrkjebø, og siden dra videre til Bergen og til Sveio. Da de kom til Marifjøra merket nok Arnfine at turen over fjellet hadde medført at fødselen ville komme tidligere enn først antatt. De dro derfor direkte til Bergen med dampskip fra Marifjøra. Båtturen tok omtrent 1 døgn med den såkalte «hurtigruta». Dersom de ikke kom seg med den ruten kan turen ha tatt 2 døgn. I Bergen overnattet de en natt på Vamraaks hotell, men allerede neste dag dro de videre til Sveio. Datoen er nå 28. august 1910.

Her skriver Arnfine selv om turen, som kunne endt dramatisk, i et kort til søsteren i Sveio flere år senere:

'Du tok i mot Solveig morgonen etter at eg var komen heim etter den lange reisa like frå Skjåk. Me gjekk over fjellet på nordsida av Galdhøpiggen like ned til Marifjøra ved Sognefjorden. Me gjekk i tre dagar, 13 mil, og låg på stølar dei to nettene. Me reiste frå Marifjøra til Bergen med båt. Me låg ei natt på Vamråks hotell. Så reiste me derfrå til Førde [Sveio] og så var me heime i 5-tida om kvelden. Solveig blei fødd i 5-6-tida morgonen etter. Du var heilt overgidde.'

Arnfine, Sigurd og Solveig i Skjåk vinteren 1910-1911.

Arnfine og Sigurd med de tre eldste barna, min mor Eldbjørg f 1913, Olav Vamraak f 1912 og Solveig f 1910.

Arnfine og Sigurd var bosatt flere steder i landet; Skjåk, Hem, Stord, Sveio, Stjernarøy, Etne og Haus. De fikk tilsammen 10 barn. En gutt, Sverre f januar 1917 døde som spedbarn. De andre barna vokste opp. Arnfine døde i 1966 og Sigurd i 1970. De ble begge gravlagt fra Arna kirke.

Kirsti Ellefsdatter Skagen 1788-1897

2010-10-28T08:57:00.014+02:00

Kirsti Ellefsdatter fra Luster i Sogn er trolig den første avbildete 'superhundreåring' i verden. Kirsti manglet imidlertid 1/2 år på å bli 110 år, slik at hun ikke regnes med blandt de offisielle superhundreåringer. Kirsti var 109 1/2 år da hun døde i 1897.

Kirsti Ellefsdatter 107 år. Foto fra 1895.

"Hun fortjener at "komme i Blaai" og hendes Billede fremvises", skrev et illustrert ukeblad i en omtale i 1895.

Kirsti Ellefsdatter ble født 8. mai 1788 og døpt i Fortun kirke 1. juni 1788. Hun vokste opp på bruket Steig i Fortundalen. Hennes foreldre var Ellef Johannesen og Marte Arnesdatter. Ved FT 1801 ser vi at hun bor med mor, far og en søster på Steig og at hun er 13 år. I 1825 fikk hun sønnen Ellef med Henrik Olsen fra Stein under Skagen. Henrik var født i 1804 som sønn av Ole Halvorsen og Agate Endresdatter. Ellef bosatte seg på gården Slaalien i Lom. I 1831 inngikk Kirsti ekteskapmed Ole Sjursen fra Berge i Fortun. Ole var født i 1802 som sønn av Sjur Finnsen og Sophie Sjursdatter. Med Ole fikk Kirsti datteren Sophie i 1832. Ved FT 1865 finner vi Kirsti, Ole og datteren Sophie på gården Stein i Fortun. Ole Sjursen døde 71 år gammel av slag i 1875 og blegravlagt fra Fortun kirke 20. mars 1875. Kirsti var nå 87 år. Datteren Sophie var gift med Mads Madsen, og de bodde på gården Steig. Det kan se ut for at Sophie og Mads forble barnløse og de døde i hhv 1917 og i 1914.

Etter at Kirsti var blitt enke, i en alder av 90 år, fant hun ut at hun ville dra til sønnen Ellef, som var bosatt i Lom i Gudbrandsdalen.

Hun la ut over Sognefjellet og ble i Lom en 10 års tid, til hun i en alder av 102 år ville tilbake til Sogn og hjembygden Fortun. Hun gikk like godt til fots deler av veien også da. Det sies at hun fikk hestetransport et stykke av veien.

Nå var jo Kirsti blitt en attraksjon i bygden og etterhvert kom det også fotografer for å forevige henne. Kirsti døde i en alder av 109 ½ år 24. november 1897.

Fra aviser, blader og bygdebok:

"Ho vart døypt 1.6.1788 og døydde som husmannsenkje på Skagen 24.11.1897. Kirsti i Stein vart såleis 109 ½ år gammal, og ho må ha vore eitt av dei eldste menneska som har levt, ikkje berre i Luster, men i heile Noreg.

Ho og Ole Sjursen fekk plassen her i Stein frå kring 1832, og Kirsti budde her så lenge ho levde. Med Ole hadde ho ei dotter, men ho hadde òg ein son frå før. Om denne sonen vert det fortalt at han vart fødd medan Kristi var på stølen.

Ingen visste at ho venta barn, og dei andre budeiene fatta ikkje mistanke før ein morgon Kristi kom heim noko steintut for å arbeida. Då gjekk ei av dei inn att i selet og fann guten innpakka ved eldstaden, der Kristi hadde lagt han for at han skulle halda seg varm, men han var kommen så nær elden at eine kjaken vart noko svidd, og han vart alltid kalla "Halvbrenten".

Aftenposten 3. mars 1895

"Hun skal have været Budeie i 30-40 Aar. Hun var 90 Aar, da hun drog over til Gudbrandsdalen for at besøge Sønnen sin, og der blev hun da en Tid lang. 102 Aar gammel tog Længselen hende efter Hjembygden, og saa drog hun afsted. To Mand skulde følge hende med Hest over det 6 Mil lange Fjeld, og de fortæller, at gamle Kirsti gik lange Stubberne og mente, at hun kunde lige saa godt have kommet frem gaaendes.

6 Fjeldmil er drøie, og det kan værke i Lemmerne paa nogen hver, naar en har redet saa langt. Næste Dags Morgen, da de to Karerne skulde sige Farvel for at drage hjemover igjen, ventede de at finde Kirsti i Sengen; men nei, hun stod nede i en Potetsaker og skar Petetesris sammen med sin 70-aarige Datter."

Kirsti Skagens gravminne ved Fortun kirke i Luster.

'My Heart belongs to Daddy'

2010-10-27T21:05:00.011+02:00

- Marilyn Monroes norske farsslekt-

Myten om at Marilyn Monroes far var fra Skjold ved Haugesund ble skapt i 1956 da familien til en mann ved navn Martin Andreas Mortensen, som omkom i en motorsykkelulykke i Ohio i 1929, ble etterlyst i skandinaviske aviser.

Malene Nielsen i Kjøbenhavn leste etterlysningen. Hun forstod straks at det var hennes far det var snakk om. Navnet og omstendighetene rundt ulykken i Ohio stemte.
Malene Nielsen var født i Haugesund som datter av Martin Andreas Mortensen (1894-1929) fra Døvik i Skjold og hans kone Brita, født Mæland, fra Haugesund. Martin Andreas forlot imidlertid familien og emigrerte til USA i 1923.

I 1929 var Marilyns mor, Gladys Pearl Monroe, innlagt på psykiatrisk klinikk. Familien fortalte Gladys at hennes eksmann var omkommet i en motorsykkelulykke i Ohio. I 1937 tok imidlertid Martin Edward Mortensen kontakt med Gladys. I og med at Gladys trodde Martin Edward var død åtte år tidligere, ble hun selvsagt svært overrasket, og siden Marilyn og Gladys ikke hadde særlig kontakt fikk trolig Marilyn aldri vite om samtalene mellom hennes mor og far i 1937. Marilyn gikk derfor trolig gjennom livet i den tro at hennes far virkelig døde i Ohio i 1929. Noen mener imidlertid at Marilyn og Martin Edward fikk kontakt etter presseoppslagene i 1956, som Martin Edward selvsagt hadde fått med seg, og at Marilyn besøkte han jevnlig etter det. Venner av henne skal ha sagt at han bodde 6 mil øst for LA, og det stemmer med Riverside, der han døde i 1981. Dette finnes det imidlertid ingen dokumentasjon for.

I følge Donald Spoto, Marilyns biograf, forsøkte Gladys å rømme fra Norwalk Hospital for å møte igjen sin siste ektemann. De ansatte stoppet henne imidlertid i fluktforsøket med å gjenta at hennes mann var død i 1929. Hun ble dessuten satt på en ny og langt kraftigere medisinering for sin schizofreni etter fluktforsøket.

Både norsk og utenlandsk presse var straks på plass i Skjold og Haugesund i 1956. Det ble store oppslag i Aftenposten, det danske Aftenbladet, det svenske Aftonbladet, Haugesund Dagblad og i det amerikanske magasinet Photoplay. Etterhvert mistet saken imidlertid nyhetens interesse, inntil Pål Bang-Hansen i 1988 kom på ideen om å hedre Marilyn Monroes minne ved å få satt opp en statue av henne i 'farens fødeby' Haugesund. På dette tidspunkt var det imidlertid offentlig kjent at Marilyns far ikke var fra Haugesund, men derimot født i California i 1897. Det var forøvrig ingen som hadde forsket på hvor Marilyns farfar var født i Norge.

Dette er det eneste sikre fotoet som finnes av Martin Edward Mortensen 1897-1981

Jeg drøfter ikke hvem som kan være Marilyns biologiske far. Det er det kun DNA-analyser som kan avklare. Jeg drøfter heller ikke Marilyns barndom og oppvekst, ei heller hennes skuespillerkarriere. Til det har jeg for liten kunnskap. Mitt hovedfokus er kun å avklare hvem Marilyns juridiske far var. Det er likevel artig å ta med hvilken påfallende likhet det er mellom Martin Edward og Marilyn:

Marilyn ca 1 år

Fengslet for forførelse - om Susanna fra Osterøy

2010-09-25T21:13:00.015+02:00

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk på bt.no

Etterord:

Noen måneder etter oppslaget i BT tok en kvinne fra Isle of Man kontakt med meg. Hun hadde kommet over oppslaget i bt.no ved søk etter Thomas Booth på nettet. Hun er etterkommer etter Susanna og Thomas. Hun fortalte at familien hadde vært i Bergen flere ganger og prøvd å finne ut hvor Susanna var fra, men da det i England ikke var noen opplysninger om hennes etternavn eller fødested hadde det vært umulig. Vi har stadig kontakt.

Hennes mail til meg (min oversettelse):
'William Carls datter, Helena Maud (i 1881 census Ellen M) b 1880 gift med George Edward Hogg b 1876 Welbury, Yorkshire. Deres eldste barn, George Robert Hogg, b 1902 var min bestefar - hans sønn XXXX er min far. Min far har besøkt Bergen flere ganger.
Vil det være mulig å få en engelsk oversettelse av artikkelen?
Takk for det fantastiske arbeidet du har gjort - du har fylt ut en rekke hull for familien vår.
Hilsen xxxxx'

Arnfrid Mæland er slektsforsker og spesielt opptatt av kvinneskjebner. Helst skjebner som ikke er omtalt i tradisjonelle historiebøker.

– I «Haus i soga og segn» er Susanna Veset oppført som datter av Einar og Lisbeth på Søre Veset i Haus. Etter hvert som jeg søkte i kirkebøker, folketellinger, fattigprotokoller og rettsprotokoller, viste det seg imidlertid at Susanna ikke var Einar og Lisbeths datter, men derimot deres niese, – kildene forteller om et vanskelig liv i oppvekst og tidlig voksenalder, sier Mæland.

Historien om Susanna kan du lese lenger nede i denne artikkelen, men først kan du få med deg noen tips fra Mæland til slektsgransking på egen hånd.

Tilgjengelig for alle
– I dette tilfellet leste jeg gamle hjemstavnsforhør er som tilgjengelige på nettet. Folk som søkte om fattigstøtte måtte gjennom slike forhør. Hvis noen søkte fattigstøtte i Bergen, men egentlig kom fra et annet område, var det hjemstedet og ikke Bergen som skulle gitt støtte.

Disse forhørene er tilgjengelige gjennom Digitalarkivet (velg aktuell tidsperiode i det midterste feltet).

– De viktigste databasene i Digitalarkivet er kanskje folketellingene. Kirkebøkene gir også mye nyttig informasjon. Det varierer fra område til område hvor mye av kirkebøkene som er gjort søkbare. For Haus, som er aktuelt i Susannas tilfelle, er arbeidet kommet langt. Der kan du finne det meste av konfirmanter og døde fremover fra 1737.

Skal du for eksempel finne ut mer om en oldefar som bodde på gård er det en grei begynnelse å lete etter barna hans i senere folketellinger. Så kan en gå bakover i tid og se hva som står om gården i kirkebøkene. I kirkebøkene kan en blant annen finne alder på barn, se om de har flyttet, giftet seg, konfirmert seg eller er død.

Vær obs på at skrivemåten på navn kan være forskjellig i ulike kilder. Det kan være lurt å søke med sikre bokstaver og * i databasene (Vese*, gir treff på både Veset og Veseth).

Sjekk kildene
– Noen opplysninger må du selv lese ut fra innskannede sider fra kirkebøkene. Jeg sjekker alltid de håndskrevne sidene selv om jeg finner opplysningene digitalt i database. Da er jeg sikker på at det ikke har skjedd feil i prosessen, sier Mæland.

De håndskrevne kirkebøkene finner du innskannet her.

Mæland trekker også frem debattforum i digitalarkivet som et nyttig verktøy i granskningen.

– Her kan du spørre etter hjelp hvis du står fast, enten du er amatør eller proff, sier slektsforskeren.

De fire ulike forumene i digitalarkivet finner du her

Mæland har også funnet frem til en god database under Universitetet i Tromsø. Hvis du leter etter noen som har bodd på gård kan du prøve gårdsmatrikkelen for 1886.

Feil i historiebøkene
– Ellers bruker jeg bygdebøker, men de inneholder dessverre en del feil. Det er særlig et problem for bøker som er skrevet før 1995. Det er også mange som legger ut slektstavler på internett, men her er det spesielt viktig å sjekke opplysningene opp mot primærkilder, som håndskrevne kirkebøker, forteller Mæland.

Bergen byarkiv sitter på mye nyttig informasjon, blant annet lønnsprotokoller.

Flere nyttige lenker til historie- og slektsgranskning finner du her.

Les også: Les og bla i kirkebøkene hjemme

Her følger Mælands funn og historien om Susanna:

Susanna Veset født 1819 i Bergen

Bakgrunn
Den senere tid har jeg prøvd å sette meg inn i enkelte kvinneskjebner på 1700- og 1800-tallet i Bergen og i Hordaland forøvrig. I den forbindelse har jeg lest gjennom noen hjemstavnsforhør fra Bergen fra 1800-tallet. Hjemstavnsforhør er livsløpsbeskrivelser av de som søker fattigunderstøttelse. Bakgrunnen for at man tok opp forhør av de fattige for «å bringe deres rette hjemstavn på det rene», var bestemmelsen i fattigloven om at fattige skulle understøttes på sitt hjemsted. Hjemsted ble i denne forbindelse definert som den kommunen vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger måtte ha fem års opphold i Norge for å få hjemstavnsrett. Omstreifere og andre hjemstavnsløse ble dekket ved statlige bidrag. Forhørene forteller når og hvor personen er født, foreldrenes navn og stilling og hvor vedkommende har bodd fra fødselen til han eller hun søker hjelp. Det legges vekt på om vedkommende har hatt understøttelse tidligere, og i så fall hvor. Hjemstavnsforhørene er en god slektshistorisk kilde, men fordi de ofte også inneholder opplysninger om farskap og om sykdom av typen, «indlagt paa Byens Sygehus for Syphilis», er der åtti års klausul for alminnelig bruk.

I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1858 av den 30 år gamle jenten Anna Cecilia Østensdatter kan man lese: «....[1849] Aars Høst ved Vandretid reiste hun til Arnevaag og forblev der i Tjeneste paa Jebsens Væveri, indtil dette opbrændte nogle Uger efter Nytaar 1853 .......» og videre «Da hun i Aaret 1849 laae syg af Cholera her i Byen, var det formeentlig for Fattigvæsenets Regning, men senere paastaaet hun, aldrig at have nydt Fattigunderstøttelse verken for sig eller sit nu 10 Aar gamle Barn.....».
I Kirkebøkene finner vi dåpen til Anna Cecilias 10 år gamle sønn, Peder August Marius, født 14. mars 1848 og døpt 16. april s.å. i Domkirken i Bergen. Foreldre: Anna Cecilia Østensdatter og ungkar og daglønner Thomas Booth. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke sikkert. Siste gang han nevnes i en kilde er i Militær loddtrekningsliste for Bergen. Anna Cecilias liv er imidlertid preget av fattigdom, prostitusjon og sykdom. I yngre år er hun vel og merke i tjeneste i Arna, i Nordland og hos flere Bergensborgere.

Det er trolig Thomas Booth som får Anna Cecilia i tjeneste på veveriet i Ytre Arna. Thomas Booth er en av flere utenlandske fagarbeiderne Peter Jebsen knytter til seg i oppstarten av veveriet. Jebsen drar på studiereise til flere steder i Europa, blant annet til Manchester. Der overtar han brukte maskinvevstoler. Han kommer tilbake til Arna høsten 1846. I følge kildene er Thomas Booth mekaniker og verksmester ved Arne Fabrikker.

Anna Cecilia ser altså ut til å bli værende på veveriet i Arna fra 1849 til 1853. Men fra 1853 til 1860 lever Anna Cecilia et meget omflakkende liv. I et Hjemstavnsforhør fra Bergen i 1868 kan man lese: «....Angjældende har efter Comparentens Opgivende hele Tiden opholdt sig her i Byen, først hos Forældrene og siden som Tjener, ligetil hun, saavidt erindres, ved St. Hans Tider 1856 (i første Stevne) drog til Nordland, hvor hun tjente 1 Aar til Høsten 1857, efter Tilbagekomsten fik hun tjeneste hos Skipper Bennetter paa Markeveien i 1 1/2 Aar fra Michaeli 1857 til Paasken 1859; i første Stevne s. A. tog hun atter til Nordland, hvor hun tjente til Høsten 1860, da hun i frugtsommelig Tilstand kom til Byen igjen, og fødte d. 28 Marts 1861, et med Carl Rørdam avlet uægte Barn......». I 1861 får Anna Cecilia datteren Anne Caroline Catrine med Carl Christensen Rørdam, en kar som hun siden gifter seg med. I Hjemstavnsforhøret fra 1858 kommer det frem at Anna Cecilia i 1856 reiser til Lofoten med handelsmann Werner Kr. Schmidt i hans jagt og at hun på det tidspunkt var festet til han. Det Anna Cecilia ikke visste var at den godeste Werner Kr. Schmidt allerede var godt gift med Ingeborg født Dahl fra Trondheim og at han på det tidspunktet hadde seks eller sju barn med sin hustru. «...nogle Uger før Michaelis s. A. [1856] da hun i sidste Stevne reiste til Lofoten, hvor hun tjente hos Handelsmand Schmidt paa Slaatholmen i Vaagens Præstegjeld til sidste Stevne 1857. Hun var fæstet til Schmidt førinden Afreisen herfra, og det var med hans Jagt hun reiste nordover....».

Anna Cecilias datter, Anna Caroline Cathrine, prostituerer seg også i Bergen. Avslutningsvis om Anna Cecilia kan nevnes at hun gifter seg med datterens far, Carl Rørdam, i 1868. Anna Cecilia dør i 1899 ved Arbeidsanstaltens Fattigavdeling i Bergen, 72 år gammel. Dødsårsak: Debilitas Senilis; alderdomssvekkelse.

Susanna Jacobsdatter Søre Veset
I «Haus i soga og segn», ættebok for Haus sogn, kan man lese følgende under Søre Veset, s. 33:

Verksmeister i Arne Fabrikker

116.	Thomas Booth, engelskmann	a. William Karl 1852
	Susanna Einarsdtr. S. Veset 112 b i.v.	b. Robert James 1854

Susanna står altså oppført som datter av Einar Erikson og Lisbeth Knutsdatter Søre Veset i ætteboken. Susannas fødselsår er ikke nevnt, i motsetning til de som i følge ætteboken skal være hennes søsken, som alle er oppført med fødselsår fra 1826 til 1846. Det skal vise seg at Susanna har en langt mer dramatisk bakgrunn enn det ætteboken gir inntrykk av, og at hun faktisk ikke er Einar og Lisbeth Vesets datter, men derimot deres niese.

27. desember 1815 vies garnisonsoldat Jacob Eriksen Søre Veset (1791-1845) og pike Susanne Bergersdatter (Aamundsdatter) Indre Takvam (1779-1819) i Haus kirke. Susannes far heter Aamund Bergersen, og det ser ut for at barna også bruker fars farsnavn, Bergersen og Bergersdatter. Susanna har fra før et uekte barn med Einar Larssen Vikne, Knut, døpt 6. mai 1810. Knut bosetter seg på plasset Flat'n, Nedre Mjelde. Han blir gift i 1847 med Gudrid Helgesdatter fra Evanger, og har etterslekt i Bergen og i USA.

Jacob og Susanne bosetter seg i byen, nærmere bestemt i Rode 18-55, Grønnevold 12 (nå: Grønnevollen 12), en smal gate, mellom Marken og Kaigaten. Jacob og Susanne er ikke med i Folketellingen i Bergen for 1815, som blir tatt opp 31. desember 1815, så de flytter nok inn til byen etter denne dato. På den annen side vet man at nettopp fordi tellingen gjennomføres nyttårsaften så er noen familier 'på landet'. Første registrering av familien på adressen Rode 18-55 er ved datteren Gjerke Margretes dåp 25. juni 1817 i Korskirken. Gjerke Margrete konfirmeres i Haus i mai 1831 og i august 1840 melder hun flytting fra Haus til Nordland. Hun er imidlertid ikke funnet registrert i noen tellinger etter 1840. Jacob har nok sitt virke på Bergenhus, der han først er garnisonsoldat, så vervet korporal og fanejunker.

Jacob og Susannes andre barn, datteren Susanna, som er denne artikkelens hovedperson, blir født i Bergen 13. desember 1819. Da den lille datteren er 5 dager gammel dør hennes mor, Susanne Takvam, i barsel. Dette er nok grunnen til at Susanna blir oppkalt etter moren Susanne, og ikke etter mormoren, som var det vanlige på 1800-tallet. Da skulle hun vært døpt Anna, etter Susannes mor Anna Margrethe Olavsdatter Ytre Takvam. Susanne Aamundsdatter Takvam gravlegges fra Korskirken 22. desember 1819, 32 år gammel, og datteren Susanna døpes i Korskirken 2. januar 1820. En av Susannas fadre er kvinnen som et år senere skal bli hennes stemor, Petrikke Rasmusdatter Damsgård.

Som vanlig er på denne tiden gifter altså Susannas far seg igjen. 14. januar 1821 vies enkemann og vervet korporal Jacob Eriksen Veset, 29 år, og enke etter matros Jon Olsen, Petrikke Rasmusdatter Damsgård, 32 år, i Korskirken. Jacob og Petrikke får barna Erik i 1821, Rasmus Johan i 1824 og Jacob i 1827. Jacob Eriksen Veset dør som fattig i 1845. Hans kone, Petrikke, dør som lem av Enkefattighuset i 1862, 74 år gammel.

Om Susanna virkelig flytter til onkelen Einar Eriksen og Lisbeth Knutsdatter på Søre Veset har ikke vært mulig å dokumentere. Det som imidlertid er helt klart er at Susanna noen ganger skriver seg for Einarsdatter. Det antas derfor at hun er fosterbarn på Veset, ihvertfall i en periode. Konfirmasjonen hennes har det heller ikke vært mulig å finne, verken i Haus eller i Bergen. Som tidligere nevnt blir den to år eldre søsteren, Gjerke Margrete, konfirmert i Haus i 1831 og melder flytting derfra i 1840. Det er med andre ord svært sannsynlig at også Susanna bor i Haus i denne perioden, trolig helt fra Susanna er nyfødt og moren dør i 1819.

Thomas og Susannas barn
28. september 1849 får Susanna sitt første barn, Sara Susanna. Hun døpes 28. oktober s.å. i Domkirken. Foreldre: Ungkar og maskinmester Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 1. leiermål, noe som altså ikke er korrekt for Thomas sitt vedkommende, da han som kjent har sønnen Peder August Marius med Anna Cecilia Østensdatter. Sara Susanna dør 9. desember samme år, bare 2 måneder gammel.

25. januar 1851 fødes Susannas andre barn, Thomas. Foreldre: Maskinmester og gift mann Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Gutten dør bare 6 dager gammel. Det er anført at dette er Susanna og Thomas' 2. leiermål. Thomas Booth står nå oppført som gift mann.

10. (eller 16.) mai 1852 blir William Carl født på gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Foreldre: Thomas Booth og Susanna Veset. Barnets mor har oppholdssted på gården Fotland i Hosanger prestegjeld, der dåpen også finner sted 6. november 1853. Barnet er imidlertid hjemmedøpt av John Andersen Fotland 3. juni 1852.

21. mai 1854 blir Robert James født i Ytre Arna i Haus prestegjeld. Foreldre: Maskinist Thomas Booth og piken Susanna Einarsdatter Veset. Barnets mor har oppholdssted fabrikken Arne. Robert James døpes 8. juli 1855.

SPOR: I denne kirkeboken fra Haus fant Arnfrid Mæland Susannas sønn oppført i forbindelse med dåpen 8. juli 1855. Det er oppført flere opplysninger om bar-nets far og mor, og at det er født utenfor ekteskapet.

18. november 1856 blir Wilhelmine Oline født. Hun døpes i Domkirken 9. august 1857. Foreldre: Mekanikus og gift mann: Thomas Booth og Susanna Jacobsen. Begges 5. leiermål. Det er også anført at Thomas Booth er ved Lungegaarden, noe som tilsier at han kan ha vært syk på dette tidspunkt. Lungegaarden var sykehus for spedalske, men noen var kun til undersøkelse. Han finnes imidlertid ikke i registeret over innlagte i 1856.

25. oktober 1858 blir så Susanna og Thomas to yngste barn født, tvillingene Susanne og Thomas. De døpes i Korskirken 26. desember s.å. Foreldre: Fabrikkarbeider Thomas Booth og Susanna Jacobsen.

'På vann og brød', høyesterettsdom og fengsel
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, om løsagtighed;
§ 7: «Den, som gjør sig skyldig i Hor, straffes, naar det skier med ugift Person, med Fængsel eller Bøder. Den ugifte straffes med Bøder.»
§ 8: «Bedriver gift Mandsperson Hor med andens Mands Hustru, skal enhver af dem belægges med Fængsel.»
§ 22: «Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Thomas Booth og Susanna Veset rammes av alle tre lovparagrafer og settes i fengsel, hhv 11. februar og 1. juli 1857:

'Aar 1856 den 2den Juni blev inden Bergens Politiret afsagt følgende 11Domme

1., No. 29/1856

Politiet mod

Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth. Efter det af de Angjældende Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth førte lange Samliv; hvorunder de have avlet 2 Børn og jevnligen boet paa samme Værelse, maa deres foregivende om, at Sidstnævnte for aarlig Løn tjener den Første som Huusholderske, ansees som Paaskud for at skjule deres ulovlige Forhold. De erkjende ogsaa, at det har været og er deres Hensigt at ægte hinanden, men at de derfra have været hindrede, fordi han, som har været gift i England, ei har kunnet tilveiebringe Beviis for at hans Kone er Død, i hvilken Hensigt han under nærværende Sag har været indvilget lengere Tids Henstand. Da angjældende maa derfor blive at ansee efter Crim. Lovens 18-23 og bestemmes Straffen til Fængsel paa Vand og Brød, for ham i 20 og for hende i 10 Dage. Forhøret er lovligen fremmet.

Thi kjendes for Ret:

Gift Mand Thomas Booth og Pigen Susanne Jacobsdatter Weseth bør for at have levet sammen som Ægtefolk, at hensættes i Fængsel paa Vand og Brød, den Første i 20 -tyve- Dage og den Sidste i 10 -ti- Dage og hver for sig betale Udgifterne ved Straffens Execution, men in solidum Sagens øvrige Omkostninger. At fuldbyrdes o.s.v.-'

DØMT: Her er dommen som sender Thomas Booth og Susanne Jacobsdatter Weseth i fengsel for å ha levd sammen som ektefolk selv om Booth var gift med en annen kvinne.

Når denne dommen er blitt anket helt til Høyesterett viser det at Thomas Booth ikke var fornøyd med resultatet av saken, og at han må ha hatt ressurser til å forfølge den helt til Høyesterett. Høyesterettsdommen av 31. juli 1856, stadfester imidlertid dommen fra Bergen Politirett, der Thomas idømmes 20 dager på vann og brød for som gift mann å ha levd i konkubinat (konkubine, av lat. concubina, ligge med frille; elskerinne), mens Susanna idømmes 10 dager på vann og brød for som å ha levd i konkubinat med gift mann. Med andre ord så er det nå helt klart at Thomas faktisk er gift. Men med hvem? Det har dessverre ikke vært mulig å finne noe ekteskapsinngåelse verken i Norge eller i England.

Thomas Booth fra Manchester
Thomas Booth kommer til Bergen og Arna, trolig i 1846, i forbindelse med at Peter Jebsen har vært på studiereise til Manchester. I Manchester kjøper Jebsen 36 maskinvevstoler. Det antas derfor at Booth er en av flere fagarbeidere som Jebsen tar med seg tilbake til Arna. I følge kildene er Booth mekaniker.

Det har ikke vært mulig å finne Thomas' fødselsdata i England, men at han kommer fra Manchester er svært sannsynlig, da der var bomullsveverier på 1840-tallet. Det er også svært sannsynlig at faren heter William og moren Sarah, dette grunnet de eldste barnas navn. Der er da flere kandidater, men som sagt, da ikke fødselsdatene er kjente, kan ikke dette dokumenteres.
Thomas Booth får, som kjent, et barn i Bergen før han blir kjent med Susanna, Peder August Marius, som fødes 14. mars 1848. Barnets mor er den prostituerte Anna Cecilia Østensdatter. Dåpen finner sted i Domkirken 16. april s.å. Hvordan det går med Peder August Marius vites ikke. Siste gang han nevnes i en kilde er i 'Militær loddtrekningsliste for Bergen ca. 1850-1875'. Anna Cecilia og Susanna har nok vært kollegaer ved Arne fabrikker rundt 1850.

Til England
En eller annen gang mellom 1861 og 1865 flytter Thomas Booth og familien, som nå består av 'hustruen' Susanna og barna William Carl født 1852, Robert James født 1854, Wilhelmine Oline 'Mennie' født 1856 og tvillingene Susanne og Thomas født 1858, til England. De bosetter seg i Hartlepool sør-vest for Newcastle Upon Tyne.

Det dør en Thomas Booth, født 1808, våren 1866 i Hartlepool, men om han er identisk med Susannas mann kan ikke dokumenteres. Susanna og barna er nevnt i British Census 1871. Da bor barna hjemme med Susanna.

I 1881 bor datteren Susanne, gift Lemon, og hennes sønn, William på 4 år, sammen med moren Susanna, som nå er blitt 64 år, i Nr 17 Durham Street, Middlesbrough, Yorkshire. De er møbelhandlere i Middlesbrough. William er 28 år og gift med Annie fra Northumbria. De har barna Susanna på 3 år og Ellen på 1 år. Robert er blitt 26 år og er gift med Margareth Southwell fra Kent. De har barna Sarah på 5 år, Adelina på 3 år, Thomas på 1 år og Robert James jr. på 6 måneder. William er skipsverftsarbeider og bor i Nr 173 High Street og Robert James er skipsverftsarbeider og bor i Nr 187 High Street, begge South Shields, Newcastle Upon Tyne.

I 1891 bor Susanne Lemon med sin mann, William, 54 år og skipsverftsarbeider, og sønnen William jr., 13 år, i Nr 24 Garden Street, Middlesbrough, Yorkshire.

Tvillingene Susanne og Thomas er ikke funnet igjen etter British Census 1871, så hvordan det gikk med dem vites ikke.

I dag er det mulig å søke i digitaliserte kilder både her i Norge, i Norden forøvrig, i England og i USA. Så hvordan det gikk med familien Booth i England etter er nok helt sikkert mulig å finne ut. Men det får bli et annet prosjekt...

Kilder:
Kirkebøker for Bergen, Haus og Hosanger
Folketelling 1801 for Haus
Folketelling 1815 for Bergen
Hjemstavnsforhør i Bergen
Innsette i fengslet i Bergen 1850-1875
British Census 1871, 1881 og 1891
Kriminalloven 1842
Fattiglovene 1845 og 1863
"Fattigkassa" - Fattigprosjekt i Vest
Statsarkivet i Bergen - Nettutstilling om innvandring
Lars Ådna: «Haus i soga og segn» – ættarbok II - Haus sokn
Svein Ivar Angell: «Arna bygdebok II»

Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

2010-09-13T12:35:00.015+02:00

Sofie ble født på Dahle i januar 1818, og døpt 29. januar 1818, som nummer to i barneflokken til lensmann Anders A. Dahle 1785-1867 og Gjertrud Olsdatter Nordeide 1786-1855, viet 18. juni 1815. Anders A. Dahle ble lensmann i Kyrkjebø etter sin svigerfar Ole Nordeide. Anders var kommandørsersjant og hadde tjenestegjort på Bergenhus under krigen, men kom hjem i 1814, der han overtok gårdsbruket på Dahle i 1816, men flyttet siden til Nordeide, der han overtok gårdsbruket etter svigerfaren i 1835. Se Anders A. Dahles aner også her.

Gjest Baardsen var på Nordeide i 1811.

Anders A. Dahles mor Anne Sofie Leyerdahl var kusine til Petricia Johanne Leyerdahl, datter til Hans Fanning Leyerdahl og Alida Geelmuyden, og gift med sorenskriver Ancher Antoni Nansen, - Fritjof Nansens oldeforeldre. Fritjof Nansen og Sofie Dahle var med andre ord firmenninger. Anne Sophie vokste opp hos Petricia Johanne Leyerdahl og Ancher Nansen på Kyrkjebø, her ved konfirmasjonen i 1779.

18 ½ år gammel ble Sofie gift med den 19 år eldre enkemannen Lasse Nilsen Vamraak 1799-1847 *, viet i 1836, og fikk fem barn med han. Som enke giftet hun seg med Berge Olsen Søreide, viet 18. juni 1848, og fikk også fem barn med han. Sofies ti barn var født fra 1838 til 1861, og ni av dem vokste opp. Sofie var altså 20 år da hun fikk sitt første barn og 43 år da hennes siste barn ble født. Sofie og hennes familie bodde hele tiden på Vamraak. Eldstesønnen Anders overtok gården i 1868. Fra da var Sofie og Berge føderådsfolk på Vamraak. Berge døde 6. mars 1898 og Sofie 1. november 1898. Skiftet: kommer!

Sofies barn med Lasse Nilsen Vamraak:

1. Anders 1838-1929 var gift med Ingeborg Åmundsdatter Østerbø 1840-1929. Overtok gården på Vamraak i 1868. Ni barn. Sønnen Lasse 1875-1913 og konen Synneve Gullaksdatter Søreide 1872-1958 drev Vamraaks hotell i Bergen.

2. Jon 1840-1850.

3. Nils 1842-1898 var gift med Else Olsdatter Myra 1850-1934. Fuglsbø. Tolv barn.

4. Ingebrigt 1845-1930 var gift med Kari Hansdatter Søreide 1848-1908. Sognefest. Syv barn.

5. Lassina 1847-1928 var gift med Ole Hansen Søreide 1843-1909. Søreide. Seks barn. Ved Lassinas dåp ser vi at faren Lasse Vamraak var død. Han døde 17. mai 1847. Skiftet etter Lasse Vamraak viser at det var store verdier i boet, netto 1136 rdl.

Sofies barn med Berge Olsen Søreide:

6. Gjertrud 1850-1941 var gift med Berge Hansen Søreide 1849-1940. Søreide. Ti barn.

7. Anna 1852-1914 var gift med Berge Pedersen Østerbø 1850-1917. Østerbø. Åtte barn.

8. Ole 1854-1946 var gift med Eli Bergesdatter Førsund 1853-1943. Førsund. Ni barn.

9. Johanne 1857-1914 var gift med Gunnar Ottesen Mjølsvik 1862-1931. Mjølsvik. Seks barn.

10. Andreas 1861-1936 var gift med Anna Austrheimsli. Kyrkjebø. Barnløse. Lærer og politiker. Fylkesarkivet om Andreas B. Vamraak

Andreas B. Vamraak og Ludvig Trædal, ca 1910.

* Lasse hadde også sønnen Nils 1821-1862 som var gift med Haldis Nilsdatter Fuglsbø 1822-1906. Fuglsbø. Seks barn.

Anders A. Dahles nedtegninger i hans 'Siæle-Skat' fra 1741, som han fikk han da han var i tjeneste på Bergenhus.

Nordeide, slik det var på Anders og Gjertruds tid.

Nordeide ca 1930. De tre gamle husene ses bak løen i front.

Claus Pedersen Rumohrs etterslektstavle. Seglet tilhører Hr Peder Rumohr i Skjeberg. Han var Claus Rumohrs sønn. Se også bloggen om Anne Sophie Clausdatter Rumohr.

Den norske Rumohr-slektens segl. Datering 1705. Tilhører rådmann Peder Rumohr i Bergen.

Hr Ove Ovesen Wangensteens segl med teksten 'In cruce salus'. Wangensteen var prest i Vang i Valdres fra ca 1682. Hans foreldre ble første gang kjent i en opplysning han gir i en oppgave for 'kopp- og ildstedsskatten' 4. april 1689. Han fører opp sin husstand, og skriver:

'Min Moder een gammell bedaged qvinde er oq i mit Huuss, forleeden høst ankommen, reigser /: omb Gud Vill :/ need til Frideriehstad nu til waaren, hvor hun ellers hafver sin ringe Værelse, som een fattig Enche, ... hendis Naffn er Magnild Sl: Ove Andersøns.'

Ove Andersens foreldre er derimot ennå ukjente. Han tok borgerskap i Fredrikstad i 1628. Året etter giftet han seg, i det han da betalte to daler for hustruens stolested i kirken. Velstående folk kunne mot betaling få fast privat sete eller kirkestol ('stolested') Han drev handel, sagbruksvirksomhet og skipsrederi. Han eiet blant annet to gårder. Hurtig opparbeidet han seg en betydelig sagbruksbedrift ved Glomma. Også Magnhilds foreldre er ukjente, men navnet Hviid er nevnt noen ganger.

Hr Ove Ovesen Wangensteens hustru var Kirsten Lauritsdatter Riis. Riis er en kjent Oslo-slekt.

affi

Vestlandsfjordene på topp blant verdens beste destinasjoner!

2010-08-03T16:56:00.015+02:00

I 2004, 2006 og 2009 ble vestlandsfjordene kåret til verdens beste destinasjon av National Geographics Travel Magazine:

I 2004 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 82 (autentisk, uberørt)

"Det er ingen overraskelse at de norske vestlandsfjordene får topp skåre blant verdens beste destinasjoner, takket være en kombinasjon av vakker og uberørt natur og klok forvaltning. Kuppert terreng, kjølig og fuktig klima, vanskelig tilgjengelighet og en kort turistsesong gjør at presset fra turismen er forholdsvis liten. At Norge er et tynt befolket land med verdens beste miljøpolitikk bidrar også til å gi vestlandsfjordene toppplasseringen blant verdens destinasjoner."

I 2006 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 87 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene har spektakulær natur, er godt bevart og er rene. Folket ved fjordene er vennlige og hjelpsomme. Det er rik anledning til utendørs aktiviteter og friluftsliv, gode hoteller og restauranter, men de stenger tidlig ...! "

Den spredte bebyggelsen av gårder langs strender og oppetter liene unik og forunderlig. Men kan jordbruket være bærekraftig, og kan det fortsette slik i fremtiden? Eller vil bygdene bli underlagt presset fra camping- og cruiseskipsturismen, noe som skiltingen enkelte steder kan indikere? "

"Men i Norge vet de at fjordene er unike og de vil å bevare dem for enhver pris. De gjør alt riktig, og det er liten tvil om at de vil lykkes i å bevare det unike fjordlandskapet."

I 2009 er begrunnelsen omtrent som følger:

Skåre 85 (autentisk, uberørt)

"Vestlandsfjordene, som toppet listen over verdens beste reisemål i 2004 og over verdens beste kulturarv-steder i 2006, får topp karakter også i år. Den fantastiske naturen og det godt bevarte norske kystlandskapet er godt vernet mot skjemmende inngrep, men bærekraftig. Lokalbefolkningen skjøtter kulturlandskapet svært bra og de holder et våkent øye med den voksende cruiseskipsturismen."

Her er et representativt utvalg av ytterligere anonyme kommentarer fra dommerne i panelet. Det er ikke nødvendigvis synet til National Geographic Society:

"Å besøke denne regionen krever en betydelig økonomisk investering fra turistene, noe som holder antall besøkende på et lavt nivå og som gir lav økonomisk gevinst for den lokale turistnæringen. Lokale operatører og hotelleiere har god kunnskap om tradisjonell kultur og i å orientere turister i så henseende. "

"Landskapet er forbløffende og estetisk noe av det vakreste som finnes. Det visuelle er så unikt at det er vanskelig å tenke seg noe vakrere. Den lokale kulturen finnes både langs strendene og inn over land og i fjellet, noe som gir et totalbilde over det godt bevarte norske kystlandskapet. "

"Den korte turistsesongen, det ulendte terrenget, lav befolkningstetthet, og den iboende følsomheten lokalbefolkningen har for miljøet lover godt for vestlandsfjordene og regionen."

"Unik og minnerik opplevelse, spesielt på slutten av våren, når snøen tiner og fossene er store!"

Senteret sammenkalte et uavhengig panel med 437 eksperter på områder fra historisk bevaring og bærekraftig turisme til reisebeskrivelser og arkeologi å vurdere interessante steder i verden. Panelet baserte sine vurderinger ut fra seks kriterier: miljømessig og økologisk kvalitet, sosial og kulturell integritet, historiske bygningers tilstand og arkeologiske steder, estetisk appell, kvaliteten på turisme, og fremtidsutsikter. Resultatene har vært presentert i National Geographic Traveler Magazine.

affi

Lance Armstrongs tippoldeforeldre var fra Norge!

2010-07-15T16:38:00.004+02:00

Lance Armstrongs tippoldeforeldre Martin Gundersen 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940 emigrerte fra Norge til USA på 1880-tallet.

Lance er født 18 september 1971 i Plano, Dallas, Texas, og døpt Lance Edward Gunderson. Navnet Armstrong har han etter morens 2. ektemann. Lance er nå i sitt femte forhold og venter sitt femte barn i oktober.

Lances foreldre:

Eddie Charles Gunderson og Linda Mooneyham

Linda var gift tre ganger. Linda og Eddie ble skilt da Lance var to år. Eddie hadde da et forhold til en annen kvinne som han også fikk barn med. Lance ble adoptert av Lindas mann Terry Keith Armstrong i 1974.

Eddies foreldre (Lances besteforeldre):

Edwin Moody Gunderson 1927-1992 og Ora Willene Meadows 1927-

Edwin Moodys foreldre (Lances oldeforeldre):

Charlie John (Carl Johan) Gunderson 1890-1972 og Ruby Sinclair 1900-1985

Charlie Johns foreldre (Lances tippoldeforeldre):

Martin Gunderson 1858-1936 og Marie Pauline Pedersen 1861-1940
Begge to vokste opp i Oslo og var innflyttet fra andre steder på Østlandet. De emigrerte hhv i 1882 og 1884.

affi

Slektsbok for Hr. Peder Rasmussen & Eline Nilsdatter Strandebarm

2010-06-07T18:37:00.003+02:00

Slektsboken foreligger i egen blogg. ta kontakt med affi@online.no for nærmere informasjon.

affi

Anne Sophie Clausdatter Rumohr - min formor

2010-04-26T11:03:00.024+02:00

Anne Sophie Clausdatter Rumohr ca 1660-1705. Hennes far var Claus Pedersen Rumohr 1632-1708 og hennes mor kan ha vært en Maren Pedersdatter. Slekten er en borgerlig dansk embedsslekt fra Sønderborg i Holstein, og de tilhører trolig ikke den adelige slekten Rumohr, som førte en vinge og bjelker i et delt skjold og en hund i hjelmen, og som først og fremst er knyttet til godset Roest ved Flensburg:
Vår Rumohr-slekt førte tre kornaks i skjoldet og tre kornaks i hjelmen:

Anne Sophies fetter, rådmann i Bergen, Peder Pedersen Rumohrs segl

Anne Sophies bror, prest i Skjeberg, Peder Clausen Rumohrs segl

Byvåpen Rumohr

Det er imidlertid ikke 100 % sikkert at det ikke er snakk om adelsslekten, dette fordi Claus' far, Peder Rumohr, giftet seg borgerlig, med prestedatteren Anna Conradi. * Hennes foreldre var Hr Peder Conradi, prest i Lysabild sogn i Sønderborg, og Anna Johannesdatter Berndes fra Broager. Peder Rumohr kan da ha mistet adelsskapet og retten til å bære adelstittel og slektens adelige våpen. Dette holder jeg forøvrig på å utrede nærmere. Peder Rumohrs familie hadde, etter det jeg har kunnet finne ut, sine embeder knyttet til Rumohrsgaard. Dette godset var i den adelige slekten Rumohrs eie, men i en periode på 1500- og 1600-tallet var det i Hertug Hans den Yngres eie. Se Anne Sophie Rumohrs aner her.

Når Claus Pedersen Rumohr kom til Norge og Bergen er usikkert, men han var toller i byen fra 1663 til 1669. Ca 1667 overtok han mellom annet Rikheim i Lærdal:
I 1681 løste han borgerskap i Bergen: Anne Sophie ble gift med Hr Hans Jonasen Fanning, 1660-1716, som tok navnet Leyerdahl etter embedsstedet. Jeg holder på å utrede Hans Jonasen Fannings herkomst, men allerede hans far, Hr Jonas Rasmussen Fanning, 1619-1687, kom til Norge som prest til Lærdal. Hans hustru var Anne Knutsdatter Bang, datter til Hr Knut Bang, prest i Selje.

Etterslektstavle; fra Claus Pedersen Rumohr og hustru til min oldefar Ola Bergesen Vamraak:
* Petrus Conradi, gift 3 nov 1588, Anne Berndes, (datter af provst Johannes Berndes i Broager). Petrus død 0 mar 1620, begr. 10 mar 1620 i Lysabild. Petrus Conradi blev formentlig student fra Kønigsberg 1572, slotspræst i Sønderborg 1576, sognepræst i Lysabild ca 1584-1620.

Børn:
i Johannes Conradi. Han blev gift med NN. Johannes død 27 mar 1657. Achelis 1315: Johannes Conradi var ved universitetet i Kønigsberg 26 maj 1614, magister Wittenberg 18 maj 1619, 1615 prorektor Kønigsberg latinskole, 1623-1630 hofpræst og provst på Glücksborg, ca 1630 sognepræst i Adelby, sognepræst i Bov 1631-1657. NN: Nævnes som fadder 3 jul 1636 hos Jacob Mathiesen i Sønderborg Nævnes som fadder i Sønderborg 1636 uden navn som magisterens frue i Bov.
ii Petrus Conradi født 1596. Se nedenfor.
iii Anna født <>

i Peder Rumohr, født ca 1617 i Sønderborg.
ii Morten Rumohr, født 0 nov 1618 i Sønderborg, døbt 22 nov 1618 i Sønderborg.
iii Eleonore Sophie Rumohr, født 0 apr 1621 i Sønderborg, døbt 2 apr 1621 i Sønderborg. nævnes som fadder i Sønderborg 17 aug 1645 hos Jacob Mathiesen, nævnes som fadder i Sønderborg 1645-1653.
iv Dorthe Rumohr, født 0 aug 1622 i Sønderborg.
v Ellina Rumohr, født 0 maj 1624 i Sønderborg, døbt 9 maj 1624 i Sønderborg.
vi Sophie Cathrine Rumohr, født 0 okt 1626 i Sønderborg, døbt 29 okt 1626 i Sønderborg,.
vii Alexander Christian Rumohr, født 0 dec 1627 i Sønderborg, døbt 1 jan 1628 i Sønderborg.
viii Johannes Rumohr, født 0 mar 1629 i Sønderborg, døbt 25 mar 1629 i Sønderborg, ref: S03529.
viiii Claus Pedersen Rumohr, født dec 1632 i Sønderborg, døbt 2 dec 1632 i Sønderborg.

Fra kirkeboken for Lysabild, Sønderborg: 'Anna Rumors, Præstens Søster: Ao. 1614-26.
Ao. 1627 d. 30 Jan betalte han Hr. Hans Hubens, F.N. Staldmester de skyldige 100 mk med Renter 6 mk 4 sk og fik sin Faders Haandskrift tilbage, som han for Peter Rumors Skyld havde maattet laane Aaret, efter at han havde udstyret sin Datter Ao.1615.” Ao 1626 havde Præsten Peter Conradi en Søster Anna Rumors i Sønderborg.” '

affi

Facebook - grupper og side

2010-04-13T20:28:00.003+02:00

Jeg meldte meg på Facebook i februar. Mannen kaller det 'TIDSTJUV', - og der har han vel et poeng...

Jeg har opprettet gruppene; 'MARIAKIRKEN - Bergens eldste bevarte bygning', der vi bl a følger restaureringsprosessen, Vi som var på dans i Espelandshallen osv., Arnfrids språkspalte, og 'Eli og Ola Førsund - slektsside for etterkommere'. Den siste er kun åpen for etterkommere og deres familier.

Dessuten er jeg en av flere administratorer for siden 'Steinkjelleren Steg for Steg'.

affi

RYDER HESJEDAL - syklist

2010-01-29T23:53:00.009+01:00

Som nok de fleste er klar over så har Ryder Hesjedal aner fra Hordaland. Det er to gårder Hesjedal i dagens Vaksdal kommune, en på Osterøy og en i Stamnes. Ryders farsslekt kommer fra Hesjedal i Stamnes, gård 40 bruk 3.
Det var Ryders oldefar, Mons Hesjedal, som emigrerte i 1886.

Mons Knutsen Hesjedal 1859-1934

Ryder er født i 1980 i Victoria, British Columbia, Canada.

Ryders foreldre:

Leonard og Paige Hesjedal

Leonards foreldre (Ryders besteforeldre):

Reuben Hesjedal og Florence Rolston

Reubens foreldre (Ryders oldeforeldre):

Mons Knutsen Hesjedal 1859 Stamnes - 1934 Saskatchewan, CA og Hanna Elisabeth Ingebrigtsdatter Strand 1880 Beiarn, Nordland - 1971 Saskatchewan, CA

Mons og Hanna og deres ni barn. Reuben er en av tvillingene foran.

Mons foreldre (Ryders tippoldeforeldre):

Knut Magnesen Hesjedal 1813-1883 og Ragnhild Monsdatter Vik 1818-1884 - alt i Stamnes

Knuts foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Magne Monsen Hesjedal 1779-1839 og Kari Knutsdatter Vik 1787-1846 - alt i Stamnes

Ragnhilds foreldre (Ryders 2-tippoldeforeldre):

Mons Knutsen Tyssen, Evanger 1795-1886 og Marta Olsdatter Vik, Stamnes 1799-1865

Affi

GRACE SLICK - med aner fra Etne

2009-12-24T11:14:00.020+01:00

Juleaften 2009 var det et oppslag i Grannar, lokalavisen for Etne, Ølen og Vindafjord, med utgangspunkt i min egen artikkel om låtskriver og vokalist i bl a 'Jefferson Airplane' Grace Slick. Hun har sine aner på farssiden fra Vinje i Etne. Les hele artikkelen her.

Grannar 24.12.2009:

Woodstockartist med anar frå Etne

For 40 år sidan sto det ei dame med tippoldeforeldre frå Etne på scena under Woodstock-festivalen. Frontfiguren i bandet Jefferson Airplane, døypt Grace Barnett Wing, kan sporast tilbake til Vinje i Stordalen.

Ivar TeIgland
ivar.teigland@grannar.no

Våren 1847 forlét Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde den veldrivne garden Bjørk i Stordalen og reiste til Amerika. Med seg hadde dei borna Marta fødd i 1839 og Osmund fødd i 1842. Ved emigrasjonen brukte dei etternamnet Vinje etter faren til Jon, mens i Amerika endra dei namna sine til John og Sara Wing. Dette blei starten på ei amerikansk slekt som skulle enda opp med Grace Barnett Wing, ei av dei av dei mest betydningsfulle musikarane innanfor psykedelisk rock på 1960-talet, betre kjent under namnet Grace Slick.

Tippoldeforeldra til Grace var av dei fyrste nybyggarane i Kendall County, Illinois, då dei kom til USA, men flytta til Wanamingo, Goodhue County, Minnesota, i 1856, der dei bygde seg garden Aspelund.

Vinje i Etne

— Først tenkte eg at «Wing» måtte stamma frå Vinje i Telemark, men eg blei veldig overraska då eg fann ut at røtene stamma frå Vinje i Etne, seier slektsgranskar Arnfrid Mæland (57). Sjølv bur ho i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne, og er ofte på ferie i opphavsbygda. Ho er utdanna innan pedagogikk og musikk, men slektsgranskinga er ein flittig hobby. Med internett går det lett.

— Etter å ha kartlagt Joni Mitchell si norske slekt tidlegare i år, utan å finna at eg er i slekt med ho, hadde eg òg eit ønske om å leita etter felles anar med Grace Slick. Sidan både farmor og mormor har størsteparten av slekta frå Etne, rekna eg med at dette kunne vera muleg, men heller ikkje denne gongen var det tilfelle. Derimot er Grace i slekt med kusinene mine, Anna Torhild og Astrid Synnøve Førsund. Grace Slick er deira femmenningar på Sildesida, og dei er faktisk Grace sine næraste slektningar i Norge. Dei har felles anar i Sara Wing sine foreldre, Tjerand Erikson Silda og Anne Osmundsdotter Ekreim. Dessutan er Grace sin far, Ivan, deira 5-menningar på Bjørk-sida, fortel Mæland engasjert.

Nær slekt

Også fetrane hennar, Jon og Ragnar Tesdal, er i slekt med den amerikanske musikaren. Anna Torhild og Astrid Synnøve si eine tippoldemor var Ragna Jonsdotter Bjørk, Jon og Ragnar si eine tippoldemor var Siri Jonsdotter Bjørk, medan Grace si eine tipp-tippoldemor var Marta Jonsdotter Bjørk, alle søstrer og døtre av etnebonden Jon Ingebrigtsen Bjørk i ekteskapet med Siri Rasmusdotter Øvernes.

— Jon og Ragnar Tesdal er faktisk femmenningar med faren til Grace Slick på Bjørk-sida, så sjølv om eg ikkje fann eit direkte slektledd til meg sjølv, var det jo litt artig at eg enda opp såpass nært i slekta, kjem det frå slektsgranskaren.

Immigrantane frå Etne fekk i Amerika borna Charles i 1848, Joseph i 1852, Andrew William i 1856 og Samuel i 1860. I 1859 var John Wing tilsynsmann for fattige i Wanamingo. Sara Wing døydde i 1863 og John vart åleine med sju born, men dottera Marta og sonen Osmund, som då var vaksne, hjelpte faren på garden, med husarbeid og med dei små søskena. John døydde òg medan fleire av borna var små, allereie i 1866.

Velståande immigrantar

— Det er eigentleg merkeleg at Jon Osmundson Bjørk og Siri Tjerandsdotter Silde emigrerte til Amerika, for garden dei hadde på Bjørk var svært velhalden. Men det kan vera religiøse grunnar. Mange haugianarar meinte at dei var forfølgt heime i Noreg, opplyser slektsgranskaren som har røtene sine frå Etne.

Sonen Osmund Wing (1842-1914) fekk etterkvart viktige posisjonar i Wanamingo. I 1875 blei han utnemnd til postmeister og starta First State Bank of Zumbrota. Han var bankdirektør til samanslåinga med Security State Bank i 1909. Osmund var republikanar og han var senator frå 1895 til 1898. Han var gift med Susanne Nelson Nitter Thalle (1850-1887), med røter frå Luster, og dei hadde tre døtre og to søner saman. Sonen John heldt fram med farens forretningar og med garden Aspelund. Familien må ha stått seg svært godt, noko teikninga av garden frå 1874 viser.

LSD i teen

John og Sara sin son Joseph vart fødd i Illinois i 1852. Han var gift med Anne Marie Elstad frå Ullensaker. Dei budde i Wanamingo ei stund, men etterkvart flytte dei til Seattle i Washington. Dei hadde sonen Arthur, fødd i 1878, gift med Grace Josephine Dow. Arthur og Grace hadde sonen Ivan, fødd i 1907, gift med Virginia Barnett. Ivan og Virginia fekk dottera Grace Barnett Wing, fødd i 1939, seinare kjend som Grace Slick. Ho er nok mest kjent som låtskrivar og vokalist i Jefferson Airplane, Jefferson Starship og Starship, og som bildekunstnar. Men Grace Slick er òg kjent for fleire skandalar, blant anna har ho vore arrestert fleire gonger for rus. I 1969 var ho i eit teselskap hos president Nixon si dotter, Tricia, i Det kvite hus. Då prøvde ho å ha LSD i presidenten sin te, men lukkast ikkje.

— Som ein kuriositet kan det nemnast at Grace på morssida har felles anar med nettopp Richard Nixon, men òg med Gerald Ford, George Bush og Lady Diana, fortel den ivrige slektsgranskaren Arnfrid Mæland.

Slekt på garden

Grace var gift to gonger, fyrst med Gerald Slick, der ho har etternamnet frå, og siden med Skip Johnson. Grace har ingen born frå ekteskapa, men ho fekk dottera China Wing Kantner med Jefferson-gitarist Paul Kantner i 1971. Også China er kunstnar og musikar, og som mor si har ho òg slite med rus, men skal nå vere tørrlagd.

— Eg ønskte å finna ut om det i dag er slektningar av Grace på garden Bjørk som Jon og Siri reiste frå i 1847. Det er det. Borghild Nora Prestegård, fødd Sævereide, som nå bur på Bjørk, er firemenning til Grace sin far, Ivan Wing. Deira felles anar er John Wing sine foreldre, Osmund Torkelson Vinje og Marta Jonsdotter Bjørk, opplyser den 57 år gamle slektsgranskaren.

Det er musikkinteressa som driv Mæland i slektsgranskingsarbeidet, og no er ho godt i gang med å finna ut kven som var Marilyn Monroe sin juridiske far.

Billedtekster:

'Garden Bjørk i Stordalen fotografert omlag 1955. Det er ni hus på garden, akkurat som i gammal tid.' foto: BORGHILD SÆVEREIDE PRESTEGÅRD/PRIVAT

'Teikning av garden Aspelund i Wanamingo, Goodhue, Minnesota. Det var immigrantane John og Sara Wing som bygde Aspelund, og sonen Osmund som var fødd i Etne, overtok garden etter dei.'

'Slektsgranskaren Arnfrid Mæland bur i Bergen, men har både fars- og morsslekta si frå Etne.' foto: privat

'Grace Barnett Wing sine tippoldeforeldre emigrerte til Amerika i 1847 frå garden Bjørk i Etne. Her sit tippoldebarnet og vokalisten i Jefferson Airplane, Grace Slick, backstage underWoodstock-festivalen i 1969.' foto: scanpix

Affi

Foto-Video fra Janne Nybøs sleppefest på Dyvekes 16. oktober

2009-12-13T16:28:00.004+01:00

På You Tube ligger det nå en video fra sleppefesten for Jannes nye CD Adorable på Dyvekes 16. oktober. Det har vel aldri vært så mye folk samlet på jazzklubben på Dyvekes som denne kvelden. Janne spanderte champagne på publikum og fremførelsen av låtene var utrolig bra. Se YouTube.

Affi

Maleriportrett av Sara Susanne Bing Lind malt av Fritz Jensen funnet!!

2009-11-27T19:10:00.009+01:00

Gledelig mail mottatt fra Herbjørg i dag; Portrettmaleriet av Sara Susanne malt av Fritz Jensen ca 1870 er funnet. Det eies i dag av en av Sara Susannes oldebarn. Herbjørg har vært og sett portrettet, og hun forteller at det var fantastisk. Se lenger nede i denne bloggen.

Affi

Arlene Carol Dahl - med aner fra Sogndal

2009-11-18T21:54:00.020+01:00

Arlene Carol Dahl har nok aldri vært i Sogndal, men kanskje hun tar en tur når dette blir kjent......

Da jeg ble spurt av to venner om jeg kunne påta meg å finne Sogndalsslekten til Arlene Carol Dahl må jeg innrømme at jeg ikke ante hvem det var. Et par søk på Google avklarte det. Hennes sønn er Lorenzo Lamas. Han spilte Lance i såpeserien 'Falcon Crest' som herjet på norske TV-skjermer på 1980-tallet.

Arlene Carol Dahl og datteren Carol Christine Holmes

Arlene Carol Dahl skal visst ha vært gift hele seks ganger. Lorenzo er hennes sønn med den argentinske skuespilleren Fernando Lamas, hennes andre ektemann. Carol Christine Holmes er hennes datter med Christian Holmes, hennes tredje ektemann. Arlene Carol har også et tredje barn, Rosewell Andreas Schaum, med sin femte ektemann, Rosewell Schaum. Arlene Carol er nå gift med sin sjette ektemann, Marc Rosen.

Da jeg startet å forske i slekten hennes fant jeg raskt ut at det allerede forelå noe forskning omkring hennes norske slekt, men at dette i hovedsak gjaldt morsslekten fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag. I den forbindelse var det et oppslag i 'Aftenposten' i 2002 og i 'Bygdebrevet', lokalt tidsskrift for Melhus, i 1964. I disse oppslagene står det dessuten at hennes far var Bergenser, noe som etterhvert skulle vise seg å være feil. Dessuten kom det en slektsbok om en Dahl-slekt fra Nord-Norge, som Arlene Carol angivelig skulle tilhøre, i 2000. Det viser seg imidlertid at også dette er feil. Det er trist at dette har blitt gjort kjent for familien i USA. De har endog vært og besøkt familien i Nord Norge, som de altså slett ikke er i familie med.

Arlene Carol som baby på mormor Anne Swans arm.

Dahl-slekten kommer derimot fra Øksendal i Sirdal kommune, Vest Agder. Hans og Anne Øksendal og deres barn emigrerte i 1867. De bosatte seg i Lyon Co., Minnesota. De skiftet slektsnavn til Dahl. Deres sønn Jacob Andreas ble født i Norge i 1854 og var således ca 13 år da familien ankom USA i 1867. I 1879 inngikk han ekteskap med Ingeborg Emily 'Emma' Orwoll. Hun var født i 1857 i Adams Co., Wisconsin, av norske foreldre.

Det måtte være Emma som hadde aner til Sogndal.

Emmas foreldre emigrerte i 1851. Med andre ord var de blant pionerene. En aprildag forlot 25 Sogndølinger bygden for å reise til 'det forjettede land' i vest. To av disse var Sylfest Årvoll og Marta Bjelde på hhv 22 og 23 år. De reiste fra Bergen med briggen 'Bjørgvin' 15. mai og ankom New York 5. juli. Ombord var det et mannskap på 8 og 128 passasjerer. Overfarten vet vi ingen ting om, men her kan vi lese litt om skipet og overfartene:

'The brig Bjørgvin was built in 1849, and was owned by Lorentz Nicolaysen and others of Bergen. She had a burden of 106 Commercial lasts. She was flying flag no. X-91. The Bjørgvin did a number of transatlantic crossing with Norwegian emigrants. In 1849 she departed from Bergen about May 12 and arrived at New York on July 6 carrying 110 passengers. In 1850 she arrived New York with 128 passengers, in 1851 with 136 passengers and in 1852 with 149 passengers. The next, and last voyage with emigrants was in 1857. She departed Bergen Apr. 29, and this time headed for Quebec where she arrived on June 6. Unfortunately, Canada (NAC) did not begin archiving passenger lists until 1865 for the port of Quebec, so there are no arrival record for this last voyage. Master on all of the mentioned voyages was Capt. Gunder Peder Olsen. The Bjørgvin was wrecked in 1891, she was then owned by N. M. Bugge.'

Marta og Sylfest Orwoll

Marta og Sylfest bodde først en periode i Dane Co., Wisconsin, der de inngikk ekteskap 20. september 1851 i West Koshkonong Church. Deretter bodde de i Adams Co., Wisconsin, der Emma ble født i 1857. Mellom 1864 og 1870 flyttet familien til Yellow Medicine, Minnesota, der de er registrert i Census 1875. Da har Marta og Sylfest tre jenter og to gutter boende hjemme, men de hadde tilsammen ni barn, født fra 1852 til 1869. Census 1875 viser at Emma er 17 år og nest eldst av de hjemmeboende barnene. De fire eldste, som er fra 11 til 19 år, er født i Wisconsin, mens den yngste på 5 år er født i Minnesota.

Som nevnt i avsnitt 4 inngikk Emma Orwoll og Jacob Dahl ekteskap i 1879. De fikk ni barn fra 1880 til 1898, der sønnen Rudolph Sylvester ble født 11. desember 1892. Emma døde i 1939 og Jacob i 1936. Alle barnene var da voksne. Rudolph Sylvester hadde giftet seg med Idelle Swan. Idelles slekt kom, som nevnt i avsnitt 3, fra Melhus og Buvik i Sør Trøndelag, - slektsnavnet var opprinnelig Svanggrønning. Rudolph Sylvester Dahl arbeidet som bilselger ved Ford Motor Company i Minnesota.

Arlene Carol Dahls foreldre er altså Rudolph Sylvester Dahl 1892 - † 1974 og Idelle Swan 1895 - † 1943.

Rudolph Sylvester Dahls aner fra Sogndal:

mor: Emma Orwoll 16.9.1857 Strongs Prairie Twp, Adams Co, WI - † 4.1939 MN

besteforeldre: Sylfest Lassesen Årvoll 20.7.1829 Sogndal - † 2.11.1906 MN & Marta Kristiansdatter Bjelde 30.10.1828 Sogndal - † 9.6.1905 MN

oldeforeldre 1: Lasse Sylfestsen Årvoll 1789 - † 1864 & Sigrid Olsdatter Ølnes 1794 - † 1890

oldeforeldre 2: Kristian Johannesen Skjeldestad 1772 - † 1835 & Ingeborg Lassesdatter Åberge 1791 - † 1849

tippoldeforeldre 1 a: Sylfest Sylfestsen Dvergedal 1754 - † 1800 & Kristi Lassesdatter Kvam 1752 - † 1840

tippoldeforeldre 1 b: Ole Olsen Åberge 1766 - † & Anne Hansdatter Vikum 1764 - † 1816

tippoldeforeldre 2 a: Johannes Larsen Stenehjem 1737 - † 1815 & Sigrid Olsdatter Åberge 1743 - † 1828

tippoldeforeldre 2 b: Lasse Hansen Ølnes 1750 † 1797 & Magnhild Andersdatter Åberge 1746 - † 1797

Affi

Laila Dalseth tilbake på Neptun!

2009-10-25T15:11:00.006+01:00

Onsdag 28. oktober skal det feires at jazzen er tilbake på Hotel Neptun, og det med ingen ringere enn Laila Dalseth som hadde en av sine tidligste opptredener her på 1950-tallet.

Affi

Søskenparet Marta og Peder fikk barn sammen i 1741.

2009-10-24T13:24:00.004+02:00

Peder er knapt 14 år. Marta er 17. En vinternatt har Peder og Marta samleie. Marta blir gravid. Hun bærer brorens barn, broren som selv bare er et barn.

Marta Knutsdatter Kvitingen dømmes til døden ved halshugging - grunn: Blodskam

Da jeg ble klar over at min forfar, Peder Knutsen Kvitingen, dømmes til døden i 1743 fordi han har gjort søsteren Marta gravid, begynner jeg å undres over enkelte kvinners skjebner på 1700- og 1800-tallet. Hele historien.

Affi

Feiringer

2009-10-23T11:29:00.026+02:00

Det har vært en begivenhetsrik uke.

15. oktober feiret vi Varg Veums fødselsdag og 40 år som privatetterforsker på Femte i andre. Veum ble faktisk pensjonist, siden han er født i 1942. Det var stor stemning og lansering av ny 'Vargtime', samt nok en miniatyrbok fra Bodoni forlag; 'Den tredje døde' av nettopp Gunnar Staalesen. Jeg har seks miniatyrbøker fra Bodoni nå.

På Varg Veums fødselsdag i 2008 ble som kjent Varg Veum-skulpturen avduket av selveste Nils Nordberg. Det er Vidar Bratlund Mæland, fetter-sønn, som er kunstneren bak skulpturen.

Vidar Bratlund Mæland på 'Femte i andre'.

Les mer om kunstnerne i Solbakkestova.

Bente Bratlund har forøvrig lansering av sin nye diktsamling 'Varme hjarte' i Solbakkestova 5. november.

16. oktober hadde Janne plateslepp på Dyvekes vinkjeller. Det har vel aldri vært så mange tilstede på fredagsjazzen der. Folk var i kjempehumør og Janne spanderte champagne. Hun fremførte låtene fra sin nye CD og mange andre egenkomponerte låter og standardlåter.

17. oktober var Hot Club de Norvege på plass på jazzkafeen. Dette var skikkelig kjekt siden det er lenge siden de har spilt hos oss. De kom rett fra jazzcruise med hurtigruten.

18. oktober var det slektstreff for Gaustad-slekten etter Berta og Ole Gaustad på Alver hotell. Utrolig hvor mange som kom, både fra Hamar og Lørenskog. Svært hyggelig og god mat.

20. oktober var Herbjørg Wassmo i byen i anledning Forfattersleppet. På Landmark var det en samtale mellom henne og Gunnar Staalesen om hennes nye slektsroman 'Hundre år', som undertegnede har vært researcher for. Det var moro.

Det store spørsmålet nå er hvor et portrett Fritz Jensen malte av Sara Susanne har tatt veien. Her har jeg satt engelen i altertavlen sammen med en svært dårlig fotostatkopi av portrettet, slik at vi ser at det er samme kvinne. Nasjonalgaleriet har altså maleriet registrert, men kun med en fotostatkopi. De vet ikke hvem som eier maleriet i dag. Da Sara Susannes ene datterdatter døde ugift i 1972 i Trondhjem, skal maleriet ha vært i hennes eie, men ingen i familien vet hvor det tok veien.

Og så kom altså fetter-sønn Joachim Førsund med romanen 'Jeg kunne gått hjem i blinde'.

Affi

'Hundre år' av Herbjørg Wassmo 2009

2009-10-05T23:34:00.012+02:00

Løp og kjøp, om du ikke allerede har anskaffet deg Herbjørg Wassmos siste roman!

Herbjørg tar oss med gjennom 4 generasjoner av kvinners liv fra 1842, da Sara Susanne blir født, til 1985, da Herbjørgs mor Hjørdis dør.

Utganspunktet for romanen er altertavlen i Lofotkatedralen. Engelen i tavlen er det Sara Susanne Bing Lind født 1842 i Kjøpvik, gift med Johannes Irgens Krog fra Offersøy, som sitter modell for. Maleren er den ikke ukjente kunstner, filosof, teaterinstruktør ved 'Det Norske Teater' i Bergen, stortingsmann og prest i Steigen Fredrik Nikolai Jensen (1818-1870), eller Fritz Jensen, som han gjerne ble kalt.

Sara Susanne og Johannes Krog er gjestgivere og handelsmenn i Hamnes. I romanen er Herbjørgs bestemor deres yngste datter, Elida f 1881. Vi følger såvel Sara Susanne som Elida og hennes datter Hjørdis, gjennom kjærlighet og glede, men også gjennom sorg og savn. Både Sara Susanne og Elida føder barn hvert eller annenhvert år, Sara Susanne 12 barn og Elida 10 barn.

Les mer om romanen 'Hundre år' i BT.

Her er et utdrag av boken 'Hundre år' hos Gyldendal.

1. foto: Romanen 'Hundre år'

2. foto: Altertavlen i Lofotkatedralen

3. foto: Fritz Jensen

Affi

ID-tyveri

2009-10-05T22:32:00.001+02:00

I vår oppdaget vi at viktig post ble stjålet fra vår postkasse. Da endret vi postadresse til postboks ved nærmeste postkontor. Dette fungerer greit. Samtidig sendte jeg melding til alle personopplysningstjenestene på nett om at postadressen var endret fra boligadresse til postboksadresse, samtidig som vi ba om at nr til vår fasttelefon ble fjernet fra nettstedene. Dette ble fulgt opp.

Det vi da ikke visste var at når vår teleoperatør sender sine lister til personopplysningstjenetsne, ca hver 3-4 måned, blir opplysningene om oss automatisk oppdatert i hht det som teleoperatøren oppgir. Så selv om vi og folkeregisteret hadde sendt melding om ny adresse og kun bruk av mobiltelefon, sto fortsatt vår boligadresse og fasttelefon oppført hos operatøren.

OK, så dermed var vi kommet på iam.no med alle opplysninger. Men hvor de hadde fødselsdatoene fra vites ikke sikkert. Men jeg mistenker et eller annet nettsted om å ha kopiert hele databasen til telefonkatalogen.no eller aftenbladet.no før disse fjernet fødselsdatoene fra sine nettsteder. Så måtte jeg på nytt gå gjennom alle personopplysningstjenestene på nytt for å se om de hadde korrekte data om oss. Det hadde de da ikke. Alle opererte med bostedsadresser og fasttelefon, noe vi altså trodde vi hadde fjernet.

Neste skritt ble da å ta kontakt med vår telefonoperatør, både vedr fasttelefon og mobiltelefon. Slik sender de nå nå ut oppdatert liste til de ulike nettstedene, men nå kun med mobilnr og postboksadr./postnr.

Det skal ikke være enkelt. Men alle skal være klare over at ID-tyveri er en profesjonelt utført kriminalitet, så derfor må vi alle sørge for at personopplysninger ikke skal være på nett. Les på Nettavisen og NRK.

Affi

Nytt familiemedlem født i dag.

2009-09-26T17:35:00.005+02:00

Bente og Reidar fikk en datter i dag. Vekt 3700 g. Det er nå 27 etterkommere etter mor og far.

Affi

Joni Mitchell har Morgellons syndrom

2009-09-24T19:44:00.003+02:00

Jeg har i dag mottatt en mail fra Jonis tante i Alberta. Hun skriver at Joni sliter med store helseproblemer og at hun for tiden er på rekonvalesens i British Columbia. De som har vært innom Jonis offisielle nettside har nok lest at Joni har fått påvist det mystiske Morgellons syndrom.

Affi

Suzuki Savage LS 650 til salgs!

2009-09-16T13:06:00.003+02:00

Arvid selger sin Suzuki Savage LS 650. Muligheter for pruting.

Affi

Apollon i Neumanns gate 28 må bestå!

2009-09-12T20:26:00.004+02:00

Hei,

Apollon i Neumanns gate 28 har problemer og står i fare for å bli nedlagt. Det er viktig at jazz- og klassisknytere kjenner sin besøkelsestid og stiller opp for at så ikke skal skje. Vi ønsker fortsatt å kunne gå til Stein Erik Finne, byens dyktigste på plater innen de to sjangere, i Neumanns gate 28. La dette oppropet bli kjent blant alle jazz- og klassisknytere, både av CD og vinyl! http://www.ba.no/puls/article4542685.ece

Affi

Kirsebærlikøren er 'satt'!

2009-09-08T12:13:00.000+02:00

Søndag kveld kom Jarle med kirsebær fra Lomelde Gard, og i går fikk jeg laget årets kirsebærlikør. Nå gleder vi oss til den er ferdig om et par måneder.

Affi

Janne Nybø med ny CD

2009-09-08T12:07:00.002+02:00

Min venninne Janne Nybø lanserer i disse dager sin nye CD. Les om begivenheten på NRK.

Alle 4 låtene på CDen ADORABLE kan høres på MySpace.

Affi

Arabia kukkakuvio AS fra ca 1950

2009-09-08T08:40:00.000+02:00

I sommer har jeg prøvd å få supplert mitt servise Arabia kukkakuvio AS med flere kopper. Serviset har jeg arvet etter min mormor og morfar. Dessverre ser det ut til å være vanskelig å få fatt i flere kopper. Skulle noen komme over slike tar dere gjerne kontakt.

Affi

40 år siden Woodstock - Woodstockartist med aner fra Etne

2009-09-07T12:37:00.003+02:00

Grace Slick er født i Illinois i 1939. Hun ble døpt Grace Barnett Wing, som datter av Ivan Wing og Virginia Barnett.

Grace Slick er mest kjent som låtskriver og vokalist i Jefferson Airplane, Jefferson Starship og Starship. Men hun er også kjent for flere skandaler, bl a har hun vært arrestert flere ganger for rus. I 1969 var hun i et te-party hos Nixons datter, Tricia, i Det hvite hus. Da prøvde hun å ha LSD i presidentens te, men lyktes ikke. Som en kuriositet kan nevnes at Grace på morssiden har felles aner med Richard Nixon, Gerald Ford, George Bush og Lady Diana. Grace er også en habil billedkunstner.

Grace har vært gift to ganger, først med Gerald Slick, herav etternavnet, og siden med Skip Johnson. Grace har ingen barn fra ekteskapene, men fikk datteren China Wing Kantner med Jefferson-gitarist Paul Kantner i 1971. Også China er musiker, og som sin mor har hun slitt med rus, men skal nå være tørrlagt.

Sjekk ut Grace Slick på YouTube og på Wikipedia. Her er datteren Chinas offisielle nettside 'The China Kantner Homepage'.

Familien som emigrerer i 1847

I 1847 reiste Jon og Siri fra Bjørk (1. bilde) i Etne til Amerika. Med seg hadde de to barn, Marta f 1839 og Osmund f 1842. I Amerika kalte de seg John og Sara Wing. De var av de første nybyggerne i Kendall County, Illinois, men flyttet i 1856 til Wanamingo Township, Goodhue County, Minnesota. I 1859 er John tilsynsmann for de fattige i Wanamingo. I Amerika får John og Sara ytterligere fire barn; Charles i 1848, Joseph i 1852, Andrew William i 1856, død 1862, og Samuel i 1860. Både John og Sara døde mens flere av barna var små, hhv i 1866 og 1863.

Har du aner fra Vinje, Bjørk, Silda eller Ekreim i Etne kan det være at du har felles aner med Grace. Jeg ønsket å finne ut om det i dag er slektninger av Grace på gården Bjørk, som John og Sara reiste fra i 1847. Det er det. Borghild Nora Prestegård, f Sævereide, som nå bor på Bjørk, er 4-menning til Grace sin far, Ivan Wing. Deres felles aner er Åsmund Torkelsen Vinje og Marta Jonsdatter Bjørk.

John og Saras sønn Osmund fikk etterhvert en viktig posisjon i Wanamingo. I 1875 ble han utnevnt til postmester, han startet First State Bank of Zumbrota og var bankens president helt til sammenslåingen med Security State Bank i 1909. Osmund var republikaner og senator fra 1895 til 1898. Han var gift med Susanne Nelson Thalle, med røtter fra Luster, og de hadde tre døtre og to sønner, hvorav sønnen John fortsatte farens forretninger og driftene av gården Aspelund (2. bilde, som er hentet fra 'The David Rumsey Historical Map Collection'). Familien må ha stått seg svært godt, noe tegningen viser.

Sjekk ut Osmund Wing, også bare kalt bare O.J. Wing, og sønnen John Wing, på 'History of Goodhue County, Minnesota'.

Etter å ha kartlagt Joni Mitchells norske slekt, uten å finne at jeg er i slekt med henne, hadde jeg et ønske om å lete etter felles aner med Grace. Siden både min farmor og min mormor har størsteparten av slekten fra Etne, regnet jeg med at dette kunne være mulig, men heller ikke denne gangen var det tilfelle. Derimot er Grace i slekt med mine kusiner, Anna Torhild og Astrid Synnøve Førsund, og med mine fetre, Jon og Ragnar Tesdal. De førstnevnte ved at Grace er deres 5-menninger på Silda-siden, forøvrig Grace sine nærmeste slektninger i Norge. De har felles aner i Tjerand Eriksen Silda og Anne Åsmundsdatter Ekreim. Dessuten er Grace sin far, Ivan, deres 5-menninger på Bjørk-siden. Jon og Ragnar er likeså Ivans 5-menninger på Bjørk-siden. Anna Torhild og Astrids ene tippoldemor var Ragna Jonsdatter Bjørk, Jon og Ragnars ene tippoldemor var Siri Jonsdatter Bjørk, mens Grace ene tipp-tippoldemor var Marta Jonsdatter Bjørk, alle søstre, og døtre av Etne-bonden Jon Ingebrigtsen Bjørk i hans 2. ekteskap med Siri Rasmusdatter Øvernes.

Grace Slicks norske aner

Foreldre

Ivan Wilford Wing, født i Seattle, King, Washington, 25 januar 1907 - død i Menlo Park, San Mateo, California, 23 august 1987, gift med Virginia Barnett, født i Lewiston, Nez Perce, Idaho, 21 september 1909 - død i Santa Clara County, California, 6 februar 1983.

Besteforeldre på farssiden

Arthur Wing, født i Goodhue County, Minnesota, 1878 - død i Seattle, King, Washington, gift med Grace Josephine Dow, født i Red Wing, Goodhue, Minnesota, 21 februar 1879 - død i Seattle, King, Washington, 2 august 1935.

Oldeforeldre på farfars side

Joseph Wing, født i Lisbon, Grundy, Illinois, 28 mars 1852 - død i Seattle, King, Washington, 1916, gift med Anna Marie Elstad, født i Ullensaker, Norge, 29 august 1858.

Tippoldeforeldre (Josephs foreldre):

John Osmundsen Bjørk, født i Etne ca 1817 - død i Goodhue, Minnesota 1866. Brukte navnet Vinje etter sin far ved emigrasjonen i 1847 og John Wing etter immigrasjonen i Amerika. Gift i 1839 i Etne med Siri Tjerandsdatter Silde, født i Etne 1815 - død i Goodhue, Minnesota 1863. Brukte navnet Sara Wing etter immigrasjonen i Amerika i 1847. De var først bosatte i Grundy, Illinois, og siden i Goodhue, Minnesota, der begge døde, som vi ser.

Affi

Genealogi - Joni Mitchell

2009-09-07T11:16:00.009+02:00

På forsommeren i år brukte jeg noe tid på å finne Joni Mitchells norske aner. Bakgrunnen var et eksklusivt intervju i Dagbladet i januar 2008, der Joni uttaler at hun har norske aner på farssiden. Blant annet sier hun at farfaren var av samisk ætt.

Det tok meg noen uker å kartlegge slekten hennes, og nøyaktig en måned etter at jeg startet på arbeidet ble resultatet presentert i to oppslag i BT; 'Utfra Moelvi munner Mitchells musikk' og 'Ble fortalt at hun var same'. (I papirutgaven fra 22.7.2009 står det en god del mer.)

Joni Mitchells manager ønsket at jeg skrev en artikkel om forskningen min til Joni Mitchells nettside. Nå kan artikkelen 'Joni Mitchell: With ancestors from the Voss Fjord part of Norway' leses på Jonis nettside.

Sjekk ut Joni Mitchell på YouTube og på Wikipedia.

Norwegian ancestors of Roberta Joan Anderson - Joni Mitchell

Affi

Swingin' in the Rain - Swing'n'Sweet på plass på Hotel Neptun

2009-09-06T17:30:00.001+02:00

I går, lørdag 5. september 2009, startet Swing'n'Sweet Jazzclub høstsesongen på Ludvig Bar, Hotel Neptun. Det vil vise seg hvor godt lokalet vil fungere. I går sto et småband på scenen; piano, bass, trommer, fire blåsere og vokalist. Det fungerte relativt bra, men kommende lørdag skal et storband spille, så da får vi virkelig prøvd lokalet. Bildet viser den delen av Ludvig Bar som ligger utenfor spillelokalet.

Foreløpig vil jeg sette opp noen få punkter:

+ Hyggelig og positivt personale. Rent og ryddig lokale. Bra toalettforhold. Egne jazzpriser på drikke helt til kl 19.

- Må gå ut for å komme til toalettet. Dårlig med uteplass for røkere. Ringnes øl.

Affi

Swingin' in the Rain - Jazz i Bergen - historie

2009-09-06T14:29:00.002+02:00

Bergens jazzhistorie skriver seg tilbake til slutten av 1920-årene, da man kunne nyte musikkformen i restaurantene på Hotel Norge og Hotel Rosenkrantz, i Stjernesalen og i Fløirestauranten. De første jazzmusikerne i byen var Edgar Meyer Olsen (trommer), Arne Songnæs (fiolin) og Carl E. Kroken (piano). De første jazzbandene var Frisco Band, Bonzo Band, Big Band og Charley Band. Bergens første storband ble dannet av arbeidsløse medlemmer av Bergens Musikerforening under navnet The Rhythmicans i 1935. Storbandet spilte fast i Konsertpaleet foran kinoforestillingene under ledelse av Lasse Dahl (trompet) og Sverre Engebøe (trommer), og ved pianoet satt den etterhvert så kjente Arthur Wichstad.

Så gikk det slag i slag. Bergen Rytmeorkester startet i 1938 med bl a Thorleif Larsen (trommer), Leif Slåtten (trompet), Egil Isachsen (trompet) og under ledelse av Mikal Kolstad. Som et band i bandet var Arthur Wichstads kvartett.

Bergen Rytmeklubb var første jazzklubb i byen mellom de syv fjell. Den startet i 1940, men fikk bare noen få års levetid. I begynnelsen av 50-årene startet så Jørg-Fredrik Ellertsen The Golden Club. Ellertsen utga også tidsskriftet Norsk Jazz og ble etterhvert en meget kjent impressario. Han er fortsatt i full aktivitet.

Etter krigen ble det fart i sakene. Finn Nordal ledet flere storband i tiden som fulgte. Han kom til å prege jazzmiljøet i byen i flere tiår, både som orkesterleder, arrangør og saksofonist.

Utover på 50-tallet var jazzinteressen i byen økende og en rekke talenter kom frem. Laila Dalseth innledet sin karriere i hjembyen Bergen i 1954, og hun sto mang en gang på scenen på Hotel Neptun, som nå var jazzsted nr. 1 i Bergen, - dette takket være hotelldirektør Gunnar Holm sin enorme jazzinteresse. Han hentet store navn til Bergen; Duke Ellington, Oscar Peterson, Lionel Hampton, Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og The Modern Jazz Quartet. Hotel Neptuns faste husorkester besto av Eivin Sannes (piano), Leif Nygård (bass) og Roald Wolf (trommer).

Andre bergenske jazzmusikere i denne tiden var Tore Faye (klarinett), forøvrig den bergenske jazzmusikeren som var først ute med å spille inn plate, 'Always'/'Lover Come Back to Me' i 1954, Arvid Genius (vibrafon og vokal) og Andreas Skjold (trombone). Genius skal også ha æren for at Bergensk jazz ble presentert over riksnettet til NRK på 70-tallet.

Med Bergen Jazzforums etablering i 1971 ble Bergen virkelig satt på kartet som Norges viktigste jazzby. Jaden Jazzclub ble etablert i 1982, Swing'n'Sweet Jazzclub i 1994 og Evans Jazzclub i 1997. Bergen Jazzforum, Swing'n'Sweet og Evans er aktive i 2009, med spillestedene USF Verftet, Hotel Neptun og Dyvekes vinkjeller. I Mai hvert år, samtidig med Festspillene, arrangeres Nattjazz i Bergen.

Vestnorsk Jazzsenter ble etablert i 1997. Senteret holder til på USF Verftet i Bergen.

Affi

Fjellsiden

Reisebrev New York 24. april 2011

Reisebrev NEW YORK 22. - 23. april 2011

Reisebrev New York 21. april 2011

Reisebrev New York 20. april 2011

Reisebrev New York 19. april 2011

NEW YORK 18. - 26. april 2011

'My Heart Belongs to Daddy': Marilyn Monoes 'farsslekt' kom fra Stavanger!

Digitaliserte bøker hos Nasjonalbiblioteket som jeg benytter f.t.

Frithjof Nansen; "På ski over fjellet" vinteren 1884 - originaltranskripsjon

Arnfrid & Arvids reisedagbok fra New York City april 2003

Anetavler til salgs!

Arnfine Dommersnæs Førsund 1886-1966

Kirsti Ellefsdatter Skagen 1788-1897

'My Heart belongs to Daddy'

Fengslet for forførelse - om Susanna fra Osterøy

Susanna Veset født 1819 i Bergen

Tippoldemor Sofie Andersdatter Dahle 1818-1898

Vestlandsfjordene på topp blant verdens beste destinasjoner!

Lance Armstrongs tippoldeforeldre var fra Norge!

Slektsbok for Hr. Peder Rasmussen & Eline Nilsdatter Strandebarm

Anne Sophie Clausdatter Rumohr - min formor

Facebook - grupper og side

RYDER HESJEDAL - syklist

GRACE SLICK - med aner fra Etne

Foto-Video fra Janne Nybøs sleppefest på Dyvekes 16. oktober

Maleriportrett av Sara Susanne Bing Lind malt av Fritz Jensen funnet!!

Arlene Carol Dahl - med aner fra Sogndal

Laila Dalseth tilbake på Neptun!

Søskenparet Marta og Peder fikk barn sammen i 1741.

Feiringer

'Hundre år' av Herbjørg Wassmo 2009

ID-tyveri

Nytt familiemedlem født i dag.

Joni Mitchell har Morgellons syndrom

Suzuki Savage LS 650 til salgs!

Apollon i Neumanns gate 28 må bestå!

Kirsebærlikøren er 'satt'!

Janne Nybø med ny CD

Arabia kukkakuvio AS fra ca 1950

40 år siden Woodstock - ­Woodstock­artist med aner fra Etne

Genealogi - Joni Mitchell

Swingin' in the Rain - Swing'n'Sweet på plass på Hotel Neptun

Swingin' in the Rain - Jazz i Bergen - historie

40 år siden Woodstock - Woodstockartist med aner fra Etne